Formannskapslovene

Formannskapslovene var to lover som ble vedtatt av Stortinget den 14. januar 1837 med gyldighet fra 1. januar 1838.

Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. Landet ble delt inn i formannskapsdistrikter, 355 herredskommuner på landet, samt 25 kjøpsteder (inkludert 1 «kjøpstadanlegg») og 13 ladesteder (i alt 38 byer), i tillegg til 3 kombinerte land- og kjøpstedskommuner (alle i Finnmark). Ved siden av disse primærdistriktene ble det opprettet amtsformannskap som omfattet alle formannskapsdistriktene i et amt. Utover 1800-tallet ble det vanlig å kalle formannskapene for herred og på 1900-tallet ble kommune den mest vanlige betegnelsen.

LovenRediger

Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten John Neergaard. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av Kongen i statsråd. Loven var en del av et større program for bondekommunalisme, nemlig større lokalt selvstyre og overføring av makt fra byene og byborgere og overføring av skattebyrder fra herredene til byene.[1]

Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker.

I byene skulle forvaltningen derimot utøves av magistraten (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av amtene gjennom amtsting.

Lovene la den kirkelige administrative inndeling til grunn for organiseringen av lokalstyret, i hovedsak ved at det skulle være et formannskap for «hvert prestegjeld på landet». Besto et prestegjeld av flere sokn, skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter til formannskapet. Det var imidlertid en utfordring at inndelingen av landet i tinglag ikke alltid tilsvarte den geistlige inndelingen i prestegjeld. Følgelig ble annekssogn som var eget tinglag, som var såkalt Landdistrict til en kjøpstad, eller som tilhørte et prestegjeld i et annet amt i de fleste tilfeller egne formannskap.

Stortingets behandling og vedtak av loven inn i Norges dokumentarvRediger

Dokumentene som viser stortingets behandling og vedtak av formannskapslovene i 1837 ble derfor innlemmet i Norges dokumentarv i 2012.[2] Norges dokumentarv er et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.

Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis 1921, 1938 og 1954.

Lovenes forhistorieRediger

Grunnloven av 1814 medførte ingen forandringer i embetsmannsstyret i norske byer og bygder. Mangelen på lokalt selvstyre ble opplevd som et misforhold av nordmenn som nå skulle være et «fritt» folk. Det var i første rekke bøndene som fremsatte krav om lokalt selvstyre. Inspirasjonen ble hentet både fra idealene som lå til grunn for den franske revolusjon og fra grunnlovens ånd. Argumentene gikk i første rekke på at de som måtte bære kostnadene forbundet med lokale tiltak, også måtte styre dem. Dessuten var lokalkunnskapen og erfaringen langt større hos innbyggerne enn hos innflyttede embetsmenn. Det utviklet seg til en hard politisk kamp. I 1833 brukte også kongen sin vetorett til å stoppe ny lovgivning på området. Men den 14. januar 1837 fikk Norge nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene. I ettertid er det sagt at det «... fantes på denne tid neppe noen europeisk stat, hvor det kommunale selvstyre var så vel organisert og gjennemført i så vid utstrekning som det ble i Norge ved lovene av 1837». (Johan Ernst Sars, Norges historie, bind IV).

Formannskapsdistrikt i 1838Rediger

Dette er en oversikt over de 397 formannskapsdistrikt som ble opprettet 1. januar 1838.
De angitte tinglag er oppført ved de(t) prestegjeld som de hovedsaklig omfattet/var en del av. I noen få tilfeller har det av hensyn til tabellens lesbarhet ikke vært mulig å få med store deler fra andre prestegjeld, mens mindre deler av andre prestegjeld i hovedsak er unnlatt.
Note om angivelsen av "Nr": Det er historisk korrekt å bruke romertall I-XX for landets etterhvert 20 amt. Derimot var ikke landets kjøp- og ladesteder administrativt underlagt amtene de geografisk tilhørte, så følgelig ble ikke by- og landkommuner oppført samlet under samme amt. Rekkefølgen på fogderi, tinglag, prestegjeld og kommuner i datidens statistikker var heller ikke fast, men kunne endres fra et år til det neste. Nummereringen innenfor hvert amt er således et kompromis i hovedsak basert på matrikkelen fra 1838.

I. Smaalehnenes AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 24 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder og 21 landkommuner.[3]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - I.1 Frederikshald Kjøpstad
I.2 Frederikstad
I.3 Moss
Mosse Haabel I.4 Haabel Prestegjeld
Vaaler I.5 Vaaler
Rygge I.6 Rygge
I.7 Mosse Landdistrict Annekssogn til Moss
Raade I.8 Raade Prestegjeld
Onsø I.9 Onsø
Hvaløerne I.10 Hvaløerne
Borge I.11 Borge
Thunøe I.12 Thunøe
I.13 Frederikstads Landdistrict Annekssogn til Frederiksstad
Idde og Marker Skieberg I.14 Skieberg Prestegjeld
Berg I.15 Berg
Idde I.16 Idde
Aremark I.17 Aremark
Rakkestad Rakkestad I.18 Rakkestad
Skibtved I.19 Skibtved
Spydeberg I.20 Spydeberg
Askim I.21 Askim
Thrygstad I.22 Thrygstad
Eidsberg I.23 Eidsberg
Rødenæs I.24 Rødenæs

II. Akershus AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav 2 ladestedskommuner og 21 landkommuner.[4]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - II.1 Soon og Hølen Ladesteder
II.2 Drøbak Kjøpstad
Ager og Folloug Drøbaks Landdistrict II.3 Drøbaks Landdistrict Prestegjeld
Kraakstad II.4 Kraakstad
Aas og Næsodden II.5 Aas
II.6 Næsodden
Vestby II.7 Vestby
Asker II.8 Asker
Bærum II.9 Bærum Annekssogn til Asker
Aker II.10 Ager Prestegjeld
Nedre Rommerige Skedsmo og Nittedal II.11 Skedsmo
II.12 Nittedal
Sørum II.13 Sørum
Urskoug II.14 Urskoug
Høland II.15 Høland
Fedt II.16 Fedt
Enebak II.17 Enebak
Øvre Rommerige Gjerdrum II.18 Gjerdrum
Nannestad II.19 Nannestad
Hurdal II.20 Hurdal
Eidsvold II.21 Eidsvold
Ullensager II.22 Ullensager
Næs II.23 Næs

III. Christiania AmtRediger

Utskilt fra Akershus amt i 1842.

Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
III.1 Christiania Kjøpstad

IV. Hedemarkens AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 19 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[5]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Soløer og Oudalen Hof IV.1 Hof Prestegjeld
Grue IV.2 Grue
Vinger IV.3 Vinger
Odalen IV.4 Søndre Oudal
IV.5 Nordre Oudal
Hedemarken Løiten IV.6 Løiten
Rommedal IV.7 Rommedal
Stange IV.8 Stange
Vang IV.9 Vang
Ringsager IV.10 Ringsager
Næs IV.11 Næs
Østerdalen Kvikne IV.12 Kvikne
Tolgen IV.13 Tolgen
Tønsæt IV.14 Tønsæt
Reendalen IV.15 Reendalen
Store-Elvedalen IV.16 Store-Elvedalen Annekssogn til Aamodt
Aamodt IV.17 Aamodt Prestegjeld
Tryssild IV.18 Tryssild
Elverum IV.19 Elverum

V. Christians AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 19 landkommuner.[6]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - V.1 Lillehammer Kjøpstad
Toten Vestre Toten V.2 Vestre Toten Prestegjeld
Østre Toten V.3 Østre Toten
Vardal V.4 Vardal
Biri V.5 Biri
Faaberg V.6 Faaberg
Gausdal V.7 Gausdal
Gudbrandsdalen Øyer V.8 Øyer
Ringebu V.9 Ringebu
Froen V.10 Froen
Vaage V.11 Vaage
Lom V.12 Lom
Lessøe V.13 Lessøe
Valders Jevnager V.14 Jevnager
Gran V.15 Gran
Land V.16 Land
Søndre Ourdal V.17 Søndre Ourdal
Nordre Ourdal V.18 Nordre Ourdal
Slidre V.19 Slidre
Vang V.20 Vang

VI. Buskerud AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 16 formannskapsdistrikt, hvorav 2 kjøpsteder og 14 landkommuner.[7]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - VI.1 Drammen Kjøpstad
VI.2 Kongsberg
Ringerige og Hallingdal Hole VI.3 Hole Prestegjeld
Nordrehoug VI.4 Nordrehoug
Næs VI.5 Næs
VI.6 Gol
Aal VI.7 Aal
Budskerud Sigdal VI.8 Sigdal
Modum VI.9 Modum
Eger VI.10 Eger
Lier VI.11 Lier
Røgen VI.12 Røgen
Hurum VI.13 Hurum
Nummedal og Sandsværd Sandsværd VI.14 Sandsværd
Flesberg VI.15 Flesberg
Rolloug VI.16 Rolloug
Nore og Opdal

VII. Jarlsberg og Laurvigs AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, ladesteder og 20 landkommuner.[8]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - VII.1 Holmestrand Kjøpstad
VII.2 Aasgaardstrand Ladested
VII.3 Tønsberg Kjøpstad
VII.4 Sandefjord Ladested
VII.5 Laurvig Kjøpstad
Jarlsberg Skouge VII.6 Bragernæs Landdistrict Annekssogn til Bragernes i Buskerud amt
VII.7 Skouge Prestegjeld
Sande VII.8 Strømm Annekssogn til Hurum i Buskerud amt
VII.9 Sande Prestegjeld
Hof VII.10 Hof
Laurdal VII.11 Laurdal
Botne VII.12 Botne
Vaale VII.13 Vaale
Borre VII.14 Borre
Sem VII.15 Sem
Nøtterø VII.16 Nøtterø
Ramnæs VII.17 Ramnæs
Anneboe VII.18 Anneboe
Stokke VII.19 Stokke
Laurvig Sandeherred VII.20 Tjømø Annekssogn til Nøtterø
VII.21 Sandeherred Prestegjeld
Tjølling VII.22 Tjølling
Hedrum VII.23 Hedrum
Brunlagnæs VII.24 Brunlagnæs
VII.25 Frederiksværn

VIII. Bratsberg AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, 2 ladesteder og 20 landkommuner.[9]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - VIII.1 Kragerøe Kjøpstad
VIII.2 Langesund Ladested
VIII.3 Brevig
VIII.4 Porsgrund Kjøpstad
VIII.5 Skien
Nedre Tellemarken Gjerpen VIII.7 Gjerpen Prestegjeld
VIII.6 Slemdal Annekssogn til Eidanger
Eidanger VIII.8 Eidanger Prestegjeld
Bamble VIII.9 Bamble
Kragerøe Landdistrict VIII.10 Kragerøe Landdistrict
Drangedal VIII.11 Drangedal
Solum VIII.12 Solum
Holden VIII.13 Holden
Bøe VIII.14 Bøe
Seufde VIII.15 Seufde
Hitterdal VIII.16 Hitterdal
Øvre Tellemarken Tind VIII.17 Tind
Hjerdal VIII.18 Hjerdal
Sillejord VIII.19 Sillejord
Hvidesøe VIII.20 Hvidesøe
Nissedal VIII.21 Nissedal
Moland VIII.22 Moland
Moe VIII.23 Moe
Laurdal VIII.24 Laurdal
Vinje VIII.25 Vinje

IX. Nedenes AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, 2 ladesteder og 18 landkommuner.[10]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - IX.1 Østerriisøer Kjøpstad
IX.2 Tvedestrand Ladested
IX.3 Arendal Kjøpstad
IX.4 Grimstad
IX.5 Lillesand Ladested
Nedenæs Strengereid IX.6 Østre Moland Prestegjeld
IX.7 Holt
IX.8 Dybvaag
IX.9 Østerriisøers Landdistrict Annekssogn til Øster Riisøer
IX.10 Gjerrestad Prestegjeld
Bringsvær IX.11 Landvik (Homedal)
IX.12 Øiestad
Sand IX.13 Birkenes Annekssogn til Tvedt i Lister og Mandal amt
IX.14 Vestre Moland Prestegjeld
IX.15 Eide Annekssogn til Homedal
Raabygdelauget Riisland IX.16 Omblie Prestegjeld
IX.17 Vegaarsheien Annekssogn til Gierrestad
Vegusdal IX.18 Evje og Vegusdal (Evje) Prestegjeld
IX.19 Herefoss Annekssogn til Homedal
Hordnæs IX.20 Aaseral Annekssogn til Bjelland i Lister og Mandal amt
IX.21 Hordnæs og Iveland Annekssogn til Evje
Ose IX.22 Bygland Prestegjeld
Valle IX.23 Valle

X. Lister og Mandals AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad, 3 ladesteder og 18 landkommuner.[11]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - X.1 Christiansand Kjøpstad
X.2 Mandal Ladested
X.3 Farsund
X.4 Flekkefjord
Mandal
Odde X.5 Oddernes Prestegjeld
X.6 Tvedt
X.7 Øvrebøe
Hølen X.8 Søgne
Heddeland X.9 Finsland Annekssogn til Bielland
X.10 Øislebø og Laudal Annekssogn til Holme
Leerkjær X.11 Holme Prestegjeld
X.12 Halsaa og Hartmark Annekssogn til Mandal
Foss X.13 Undal Prestegjeld
Lister Øydne X.14 Bielland og Grindum (Bielland)
Berg X.15 Lyngdal
Vats X.16 Øvre Qvinnesdal
Helvig X.17 Herrod
X.18 Vandsøe
Fede X.19 Nedre Qvinnesdal
X.20 Fjotland Annekssogn til Øvre Qvinnesdal
Flekkefjord X.21 Næs og Hitterø (Næs) Prestegjeld
Bakke X.22 Bakke

XI. Stavanger AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 27 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad, 1 ladested og 25 landkommuner.[12]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - XI.1 Egersund Ladested
XI.2 Stavanger Kjøpstad
Jæderen og Dalerne Soggendal XI.3 Soggendals Landdistrict Prestegjeld
Lunde XI.4 Lunde
Hetland XI.5 Hæskestad Annekssogn til Lunde
XI.6 Helleland Prestegjeld
Birkrem XI.7 Birkrem Annekssogn til Helleland
Egersund XI.8 Egersunds Landdistrict Prestegjeld
Valle Ogne annekssogn til Egersund
XI.9 Haae Varhaug annekssogn til Haae
Kvide Prestegjeld
Klep XI.10 Klep
Haugland
XI.11 Lye
Haug
Gjesdal XI.12 Gjesdal Annekssogn til Lye
Gand XI.13 Høiland Prestegjeld
Jaaten XI.14 Haaland
Sole
Goe XI.15 Stavangers Landdistrict Frue og Ranneberg annekssogn til Stavanger
Ryfylke Askø XI.16 Rennesøe Prestegjeld
Hausken
Hestby XI.17 Findøe
Idsø XI.18 Strand
Høle
Åardal XI.19 Hjælmeland og Fister
Hjælmeland
Jelsøe XI.20 Jelsøe
Soledal XI.21 Soledal
Søvde
Vigedal XI.22 Vigedal
Vats XI.23 Skjold
Leeranger XI.24 Nædstrand
Sjærnerø
Hetland XI.25 Augvaldsnæs med Kopervik
Augvaldsnæs
XI.26 Torvestad
Skaare
Stangeland XI.27 Skudesnæs

XII. Søndre Bergenhus AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 26 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[13][14]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Søndhordlehn og Hardanger Etne XII.1 Etne Prestegjeld
Skaanevig XII.2 Skaanevig
XII.3 Eid Annekssogn til Fjeldberg
Fjælberg XII.4 Fjælberg Prestegjeld
Fjære XII.5 Findaas
Føyen XII.6 Storøen
Vaag
Opdal XII.7 Tysnæs
Ous XII.8 Ous
Strandvik
Qvindherred XII.9 Qvindherred
Strandebarm XII.10 Strandebarm og Varaldsø
Jondal
Østensø XII.11 Vigøer
Graven XII.12 Graven
Kingservig XII.13 Kingservig
XII.14 Røldal Annekssogn under Suldal i Stavanger amt
Nordhordlehn og Vosse Sartor XII.15 Sund Prestegjeld
XII.16 Fjeld
Sjold XII.17 Fanøe
XII.18 Aarstad
XII.19 Dom- og Korskirkens Landdistrikt
Herlø XII.20 Askøen
Radø XII.21 Manger
Mjælde XII.22 Houg
Arne
Alenfit XII.23 Hammer
Lindaas XII.24 Lindaas
Hosanger XII.25 Hosanger
Eikanger
Vatsværn XII.26 Voss
Vangen

XIII. Bergen AmtRediger

Utskilt fra Søndre Bergenhus amt i 1831.

Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
XIII.1 Bergen Kjøpstad

XIV. Nordre Bergenhus AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[15]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Yttre og Indre Sogn Aardal XIV.1 Leirdal Prestegjeld
Borgund
Leirdal
Justedal XIV.2 Justedal
Lyster XIV.3 Lyster
Marifjæren XIV.4 Hafsloe
Solvorn
Norum XIV.5 Sogndal
Sogndal
Nærøen XIV.6 Urland
Urland
Leganger XIV.7 Leganger
Vig XIV.8 Vig
Klævold XIV.9 Ladvig
Ladvig
Gulen XIV.10 Evindvig
Utvær
Askevold XIV.11 Askevold
Sønd- og Nordfjord Yttre-Dale XIV.12 Yttre Holmedal
Indre-Dale XIV.13 Indre Holmedal
Jølster XIV.14 Jølster
Førde XIV.15 Førde
Bransø XIV.16 Vefring Annekssogn under Førde
XIV.17 Kind Prestegjeld
Stadt XIV.18 Sælløe
Davig XIV.19 Davig
Eid og Horningdal XIV.20 Eid
Gloppen XIV.21 Gloppen
Breeim
Olden XIV.22 Indvigen
Stryen

XV. Romsdals AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 33 formannskapsdistrikt, hvorav 2 kjøpsteder, 1 ladested og 30 landkommuner.[16]

Fogderi Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- XV.1 Aalesund Ladested
XV.2 Molde Kjøpstad
XV.3 Christiansund
Søndmøer XV.4 Vandelven Prestegjeld
XV.5 Herrøe
XV.6 Ulfsteen
XV.7 Volden
XV.8 Jørringfjord
XV.9 Sunnelven Annekssogn under Norddal, og eget tinglag
XV.10 Norddalen Prestegjeld
XV.11 Stranden
XV.12 Ørskoug
XV.13 Borgund
XV.14 Haram
Romsdal XV.15 Vestnes Annekssogn under Veøy, og eget tinglag
XV.16 Eid og Vold Annekssogn under Grytten, og under Voll tinglag
XV.17 Grøtten Prestegjeld, og under Romsdal tinglag
XV.18 Vedøe Prestegjeld
XV.19 Næsset
XV.20 Bolsøe
XV.21 Agerøe
XV.22 Frænen Annekssogn under Akerø, og eget tinglag
XV.23 Boe Prestegjeld
Nordmøer XV.24 Qværnæs
XV.25 Fredøe og Grip
XV.26 Øre Annekssogn under Thingvold, og under Gjemnes tinglag
XV.27 Thingvold Prestegjeld
XV.28 Sunddalen
XV.29 Stangvig
XV.30 Surendalen
XV.31 Oure
XV.32 Halse Annekssogn under Stangvik, og eget tinglag
XV.33 Edøen Prestegjeld

XVI. Søndre Trondhjems AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 19 landkommuner.

Fogderi Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- XVI.1 Trondhjem Kjøpstad
Fosen XVI.2 Hevne Prestegjeld
XVI.3 Hitteren
XVI.4 Ørlandet
XVI.5 Stadsbygden
XVI.6 Aafjorden
XVI.7 Bjørnøer
Ørke- og Guldal XVI.8 Opdal
XVI.9 Meldalen
XVI.10 Orkedalen
XVI.11 Røraas
XVI.12 Holtaalen
XVI.13 Støren
XVI.14 Melhuus
Strinde og Sælboe XVI.15 Leinstranden Annekssogn under Melhus, og under eget tinglag
XVI.16 Bynæsset Prestegjeld
XVI.17 Børsen
XVI.18 Strinden
XVI.19 Klæboe
XVI.20 Sælboe

XVI. Nordre Trondhjems AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 19 landkommuner.

Fogderi Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- XVI.1 Levanger Kjøpstad
Stør- og Værdal XVI.2 Størdalen Prestegjeld
XVI.3 Aasen Annekssogn til Frosten, og eget tinglag
XVI.4 Frosten Prestegjeld
XVI.5 Lexvigen
XVI.6 Skognen
XVI.7 Værdalen
Inderøen XVI.8 Ytterøen
XVI.9 Bedstaden
XVI.10 Inderøen
XVI.11 Sparboen
XVI.12 Stod
XVI.13 Snaasen
Nummedal XVI.14 Grong
XVI.15 Overhalden
XVI.16 Sævik Annekssogn under Overhalden, og under Fosnes tinglag
XVI.17 Fosnæs Prestegjeld
XVI.18 Nærøen
XVI.19 Kolvereid og Foldereid
XVI.20 Sørbindalen Annekssogn under Bindalen i Nordlands amt

XVIII. Nordlands AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 29 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 28 landkommuner.

Fogderi Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- XVIII.1 Bodøe Kjøpstad
Helgeland XVIII.2 Nordbindalen Prestegjeld
XVIII.3 Brønøe
XVIII.4 Vægøe
XVIII.5 Alstahoug
XVIII.6 Vefsen
XVIII.7 Næsne
XVIII.8 Ranen
XVIII.9 Lurøe
XVIII.10 Rødøe
Salten XVIII.11 Gilleskaal
XVIII.12 Saltdalen
XVIII.13 Skjerstad
XVIII.14 Bodøe Landdistrict
XVIII.15 Folden
XVIII.16 Stegen
XVIII.17 Hammerøe
XVIII.18 Lødingen
XVIII.19 Ofoten
Vesteraalen og Lofoden XVIII.20 Værøe
XVIII.21 Flakstad
XVIII.22 Bugtsnæs
XVIII.23 Borge
XVIII.24 Vaagen
XVIII.25 Hassel
XVIII.26 Bøe
XVIII.27 Øxnæs
XVIII.28 Dverberg

XIV. Tromsø AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 12 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 11 landkommuner.

Fogderi Distrikt Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- Nordre Troms XIV.1 Tromsøe Kjøpstad
Senjen og Tromsøe Søndre Troms XIV.2 Qvæfjord Prestegjeld
XIV.3 Trondenæs
XIV.4 Bjarkøy Annekssogn under Throndenæs
XIV.5 Ibbestad Prestegjeld
Midtre Troms XIV.6 Tranøe
XIV.7 Berg
XIV.8 Lenvig
Nordre Troms XIV.9 Tromsøe Landdistrict
XIV.10 Karlsøe
XIV.11 Lyngen
XIV.12 Skjervøe

XX. Finmarkens AmtRediger

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 8 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kombinerte land- og kjøpstedkommuner og 5 landkommuner.

Fogderi Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- XX.1 Hammerfest By og Landsogn Prestegjeld
Felles by- og landherred
XX.2 Vardøe By og Landsogn Annekssogn under Vadsø
Felles by- og landherred
XX.3 Vadsøe By og Landsogn Prestegjeld
Felles by- og landherred
Vestfinmarken XX.4 Alten-Talvig Prestegjeld
XX.5 Loppen
XX.6 Maasø Annekssokn under Hammerfest
Østfinmarken XX.7 Kistrand og Karasjok Prestegjeld
XX.8 Lebesby

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger