Asker

kommune i Viken
Denne artikkelen handler om den sammenslåtte kommunen i Viken fra 2020, som består av bygdene Asker, Røyken og Hurum. For bygda og den tidligere kommunen i Akershus med samme navn, se Asker (bygd).
Asker

Våpen

Kart over Asker

LandNorge Norge
FylkeViken
Grunnlagt1. januar 2020
Adm. senterAsker sentrum
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

376,62 km²[2]
364,44 km²[1]
12,18 km²[1]
Befolkning94 441[3] (2020)
Bef.tetthet250,76 innb./kvadratkilometer
Kommunenr.3025
NettsideNettside
Politikk
OrdførerLene Conradi (Høyre) (2020-)
VaraordførerMonica Vee Bratlie (Høyre) (2020-)

Asker
59°42′N 10°30′Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)

Asker kommune er en kommune i Viken fylke og Akershus valgdistrikt,[4] etablert 1. januar 2020. Kommunen består av bygdene Asker, Røyken og Hurum, som frem til 2020 var selvstendige kommuner.[5] Hele den sammenslåtte kommunen ligger innenfor Osloregionen. Den politiske fellesnemnda som ledet sammenslåingen omtalte den nye kommunen «Nye Asker kommune».[6] Den sammenslåtte kommunen har også blitt omtalt som «Stor-Asker».[7]

Asker lå før 2020 i Akershus fylke og utgjør den nordre firedelen av den nye kommunen, mens Røyken og Hurum lå i Buskerud og utgjør de sørlige tre firedelene. Den søndre delen av Asker kommune består av halvøya og landskapet Hurumlandet. Hele den sammenslåtte kommunen ligger innenfor det som frem til 1919 var Akershus stiftamt. Asker kommune ligger i Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt.

GeografiRediger

Administrativ inndelingRediger

Asker kommune er inndelt i 23 delområder, som igjen er inndelt i 120 grunnkretser.

BygderRediger

Asker kommune består av tre større bygder som frem til 2020 var egne kommuner:

Disse tre kommunene har igjen røtter i tre gamle prestegjeld, etablert rundt de tre middelalderkirkene Asker, Røyken og Hurum.

TettstederRediger

Bebyggelsen de nordlige delene av Asker kommune regnes av Statistisk sentralbyrå til tettstedet Oslo. Dette fordi de gamle tettstedene i dette området med tiden har blitt forbundet av nyere boligstrøk, og dermed har vokst sammen. Lokalt forholder folk seg likevel til disse tettstedene, som har karakter og bebyggelse som skiller seg fra de omliggende boligstrøkene.

Kommunen har også en rekke mindre tettsteder sørover i kommunen. Mange av disse ligger langs kysten, og har ofte utspring i gamle strandsteder. Flere av dem, både ved kysten og i innlandet, har utgangspunkt i verks- eller industrivirksomhet. Noen har vokst frem i tilknytning til kirkesteder, togstasjoner og viktige veikryss inne i landet.

Til tross for plasseringen sentralt i Oslofjorden, utviklet ingen av strandstedene seg til kjøpstad og by. Kun et av dem, Holmsbu på vestsiden av Hurumlandet, fikk status som ladested. Befolkningen i bygdene som nå ligger i Asker kommune hadde sine viktigste markeder over fjordene, i kjøpstedene Oslo, Drøbak, Son, Moss, Holmestrand og Bragernes/Drammen. Tettstedene i dagens Asker var derfor knyttet til nærmeste fjord, enten Indre Oslofjord, Drøbaksundet, Ytre Oslofjord eller Drammensfjorden.

 
Rådmannens forslag til senterstruktur i nye Asker kommune, fra oktober 2019

LandskapRediger

I Asker består landskapet i stor del av skog, samtidig som det nærmere kysten mot Indre Oslofjord i nordøst og mot Drammensfjorden i sørvest går over i et slettelandskap og områder med dyrket jord i dalstrekningene.[8] Landskapets geologi er også vekslende og bærer tydelige spor etter istidene.

Lengst nordvest i kommunen ligger Vestmarka, som ligger på et platå på 300-400 moh. På den sørlige kanten av dette platået ligger en åsrygg med rekke topper, med Bergsåsen (459 moh) og Furuåsen (ca 458 moh) som er Askers høyeste punkter. I forlengelsen av denne åsryggen, mot nordøst, ligger Skaugumsåsen (349 moh).

På motsatt side av Asker sentrum fra Skaugumsåsen ligger Vardåsen, som er ganske nøyaktig like høy. Disse to toppene rager over det lavere landskapet langs vestsiden av Indre Oslofjord. Sør for Vardåsen ligger Askerbørskogen, som er en østgående hengedal som munner ut i åssiden over Heggedal. Mellom Askerbørskogen og Røyken ligger Kjekstadmarka, med Brennåsen (361 moh) som høyeste punkt. Sør for Røyken ligger Villingstadmarka, med Villingstadåsen (357 moh) som høyeste punkt.

I den søndre halvdelen av kommunen ligger Hurumlandet, som på sin østre del har et stort høyereliggende utmarksområde, Hurummarka, som ligger på rundt 200-300 moh. Hurumlandets høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh). På Hurumlandets sørvestlige del ligger lavereliggende jordbruksområder, med åser mellom. Den sørligste av disse åsene er Haraldsfjellet (208 moh).

KystlinjeRediger

Askers kystlinje er på 196,8 km, hvorav 124,3 km går langs fastland og 72,5 km langs øyer. Kystlinjen langs fastlandet er fordelt på tre om lag jevnstore deler mot Indre Oslofjord, Ytre Oslofjord og Drammensfjorden. Den starter ved grensen til Bærum i nordøst, og strekker seg rundt Hurumlandet til grensen til Lier. De fleste av øyene ligger i Indre Oslofjord, hvorav flere er bebygd:

Kommunen har også en rekke øyer, holmer og skjær som er populære utfartsmål, blant disse er:

Vassdrag og innsjøerRediger

Asker har syv større vassdrag:

Vassdrag: Nedbørsfelt:[9] Utløp:[10]
Åroselva 113,9 km² Indre Oslofjord ved Åros
Askerelva 37,2 km² Indre Oslofjord ved Blakstad
Sageneelva 34,8 km² Ytre Oslofjord ved Sagene
Sætreelva 19,6 km² Indre Oslofjord ved Sætre
Neselva 18,7 km² Indre Oslofjord ved Holmen
Tofteelva 18,0 km² Ytre Oslofjord ved Tofte
Ekraelva (anslag) 13,4 km² Ytre Oslofjord ved Filtvet

Helt nordvest i kommunen ligger også en mindre del av nedbørsområdet til Liervassdraget, som har utløp til Drammensfjorden. I tillegg har Asker kommune en lang rekke små vassdrag med nedbørsfelt på under 10 km², hvorav 23 er registrert som gytebekker for laks eller sjøørret.[11]

Alle de syv større vassdragene, unntatt Neselva, inneholder innsjøer, vann og/eller tjern. Størst av disse er Sandungen vest på Hurumlandet, som tilhører Sageneelva. Mest kjent er nok Semsvannet som ligger to kilometer nord for Asker sentrum, og som også er gamle Asker kommunes tusenårssted.

VerneområderRediger

Asker kommune har til sammen 69 verneområder, fordelt på 41 naturreservater, 11 biotopvernområder (herunder plante- og dyrevernområder), 15 naturminner og to landskapsvernområder.[12] Kommunen har ingen nasjonalparker.

Minst 49 av verneområdene er direkte knyttet til kommunens kystlinje, som er under press fra utbygging og ferdsel. Bevaring av sårbar strandvegetasjon som kalktørrenger, kalkfuruskog og kystnær edelløvskog er temaer som går igjen i flere av disse verneforskriftene. Andre er opprettet for bevare oppholds- og hekkeplasser for sjøfugl.

Minst 20 av verneområdene er opprettet helt eller delvis for å bevare verneverdig geologi. 19 av disse inneholder sedimentære formasjoner i Oslofeltet.[13] Det siste, Tofteholmen, er en rest etter tilførselsrøret til en vulkan.

PolitikkRediger

Valgresultatet 2019Rediger

Asker kommunes første kommunestyre etter sammenslåingen ble valgt under Kommunestyre- og fylkestingsvalget mandag 9. september 2019.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 43,1 −1,3 20 958 +2 161 24 −19 5
Arbeiderpartiet 16,1 −5,6 7 819 −1 349 9 −15 2
Miljøpartiet De Grønne 10,5 +3,7 5 104 +2 240 6 −1 1
Fremskrittspartiet 7,3 −1,7 3 530 −248 4 −6 1
Senterpartiet 6,0 +4,1 2 905 +2 112 3 1
Venstre 5,8 −2,3 2 837 −586 3 −6 1
Sosialistisk Venstreparti 4,6 +1,4 2 219 +872 3 1
Rødt 2,5 +1,7 1 226 +865 1 +1
Pensjonistpartiet 1,9 +0,7 946 +425 1
Kristelig Folkeparti 1,9 −1,1 937 −332 1 −2 1
Liberalistene 0,3 +0,3 145 +145
Valgdeltakelse/Total 68,2 % 48 965 55 13
Ordfører: Lene Conradi (H) Varaordfører: Monica Vee Bratlie (H)
Merknader: Kilder: [14] og [15]

SamferdselRediger

VeinettRediger

Veinettet i Asker er bygd opp rundt følgende hovedgjennomfartsveier:[16]

  • E18 mellom Drengsrud i Asker og Lysaker i Bærum, kjent som Vestkorridoren, er hovedtransportåren inn og ut av Oslo vest og har funksjon som hovedgjennomfartsvei i Asker.
  • E134 mellom Linnes i Lier og Vassum i Frogn, kjent som Oslofjordforbindelsen går gjennom Asker fra E6 i Frogn, via Oslofjordtunnelen og videre til E18 i Lier. Veien gjør det mulig og reise mellom Drammen og Follo uten å reise gjennom Oslo. Veien har funksjon som hovedgjennomfartsvei i Hurum og Røyken.

Asker kommune er langstrakt og knyttes sammen av hovedkorridorene i kommunen. Følgende hovedkorridorer har funksjonen av å koble veinettet i kommunen til hovedgjennomfartsveiene:[17]

  • Fv165 mellom E18 i Holmen og E134 i Midtbygda. Veien har forbindelser til E18, E134, Fv167, Fv1424, Fv1436, Fv1438, Fv1440, Fv1442, Fv1444 og Fv2688.
  • Fv167 mellom E18 i Asker sentrum og Fv165 i Østbygda. Veien har forbindelser til E18, Fv165, Fv167, Fv1436, Fv1438, Fv1439, Fv1440, Fv1442, Fv1444 og Fv2688.
  • Fv281 mellom E134 i Verpen og Klokkarstuakrysset går rundt søndre del av Hurumlandet.
  • Fv289 mellom E134 i Åsveien og Verket. Det er forbindelser til Fv281 og Fv2684 ved Klokkarstuakrysset langs veien. Ferjesambandet Svelvik–Verket binder sammen Fv289 i Verket og Fv319 i Svelvik i Drammen.
  • Fv1424 mellom E18 i Sandvika i Bærum og Fv165 i Holmen.
  • Fv1432 mellom Fv1424 i Slependen og Fv1642 i Bjørnegård i Bærum.
  • Fv1434 mellom Fv1424 i Billingstadsletta og Fv1432 i Jong i Bærum.
  • Fv1436 mellom E18 i Holmen, forbi E18 i Asker sentrum og videre til Fv282 i Hølaløkka i Lier. Veien har forbindelser til E18, Fv165, Fv167, Fv282, Fv1439, Fv1446 og Fv1448.
  • Fv1438 mellom Fv165 i Heggedal og Fv167 i Vollen.
  • Fv1439 mellom Fv167 i Heggedal og Fv1436 i Engelsrud.
  • Fv1440 mellom Fv165 i Heggedal og Fv167 i Slemmestad.
  • Fv1442 mellom Fv165 ved Bondibrua og Fv167 i Blakstad.
  • Fv1444 mellom Fv165 ved Fusdal Gård og Fv167 i Vettre.
  • Fv1446 mellom Fv1436 i Drengsrud og Fv1436 i Engelsrud. Veien har forbindelse til E18 ved begge ender.
  • Fv1448 mellom Fv1436 i Asker sentrum og Fv1436 i Jansløkka.
  • Fv2680 mellom Fv281 i Kana og Fv2682 i Holm.
  • Fv2682 mellom Fv281 i Lilltvet og Holmsbu sentrum. Veien har forbindelse til Fv2680 ved Holmsbu kirke.
  • Fv2684 mellom E134 i Lahell i Lier og Klokkarstuakrysset går langs den nordvestlige delen av Hurumlandet. Veien har forbindelser til Fv281 og Fv289 ved Klokkarstuakrysset.
  • Fv2686 mellom Fv165 i Slemmestad og Sundbykrysset. Veien har forbindelse til Fv2692 ved Sundbykrysset.
  • Fv2688 mellom Fv165 i Stokker og Fv167 i Bødalen.
  • Fv2690 mellom E134 i Røyken og Røyken stasjon.
  • Fv2692 mellom E134 i Gullhaug og E134 ved Åsveien. Veien har forbindelse til Fv2686 ved Sundbykrysset.

KollektivtransportRediger

Det er Viken fylkeskommune som har hovedansvaret for kollektivtransporten i Asker. Viken tilrettelegger for og tilbyr kollektivtransport med buss og båt til befolkningen i Viken. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole i Viken. Arbeidet i Asker utføres av Ruter, som eies av fylkeskommunen sammen med Oslo.

Fylkeskommunen har også ansvar for transport for personer med nedsatt funksjonsevne, som er et tilbud om fritidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan benytte kollektivtransport. Utover å tilby kollektivtransport der folk bor og jobber, har fylkeskommunen en rolle som pådriver for regional utvikling. Planlegging og organisering av kollektivtrafikken er et viktig verktøy i denne sammenhengen.[18]

Fra Asker så går det buss mellom Oslo/Bærum og buss mellom Drammen/Lier. I tillegg så er det lokalruter innenfor kommunen.[19] Det går også hurtigbåt mellom Asker og Aker Brygge i Oslo fra båtkaiene i Slemmestad og Vollen.

Tog er ryggraden for kollektivtransport i kommunen. De to banene i kommunen er Askerbanen og Spikkestadbanen. Bane NOR eier banene og har ansvaret for toginfrastrukturen. Det er VY som er operatør på begge banene men selskapet samarbeider med Ruter. Asker stasjon med bussterminalen er det største knutepunktet for kollektivtransport i kommunen, og blant de største i hele Osloområdet.

KulturminnerRediger

Asker har mange gravminner fra bronsealder og jernalder i tillegg til en del eldre veifar. Det finnes også en del spor etter industri fra gammelt av, som kalkovner og steinbrudd.[20] I august 2018 ble det gjort en rekke funn i forbindelse med et privat tiltak, blant annet kulturminner av nyere tid, som en røys, et veifar, to kalkbrudd og en steinstreng.[21] Det ble også funnet en steinalderlokalitet som skriver seg fra nøstvetperioden i eldre steinalder.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
  4. ^ Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren («dagens Røyken og Hurum skal derfor som en del av Asker kommune tilhøre Akershus valgdistrikt»). Stortinget.
  5. ^ «Stortinget vedtok den nye kommunen»
  6. ^ Nettstedet for prosessen frem mot kommunesammenslåingen
  7. ^ Nå er alt klart for «Stor-Asker» – også Ap vil sammen med Røyken og Hurum, Budstikka
  8. ^ fylkeskommune, Akershus. «Asker». Akershus fylkeskommune. Besøkt 26. februar 2020. 
  9. ^ «NVE Atlas/Regine». Besøkt 27. februar 2020. 
  10. ^ «NVE Atlas/Regine». Besøkt 4. juni 2020. 
  11. ^ «Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Vedlegg: Bestemmelser for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag». Besøkt 31. mars 2020. 
  12. ^ «Miljødirektoratets Naturbase: Verneområder i Asker kommune». Besøkt 16. mars 2020. 
  13. ^ «Fossilforekomst» (PDF). Besøkt 18. mars 2020. 
  14. ^ valgresultat.no 2019
  15. ^ Asker kommune − protokoll Kommunestyret 15.10.2019
  16. ^ Asker kommune (oktober 2019). «Areal og transportutvikling i Asker kommune» (PDF). Besøkt 23. juli 2020. 
  17. ^ Analyse & Strategi AS (oktober 2017). «TRANSPORTUTREDNING Hurum, Røyken og Søndre Asker» (PDF). Asker kommune. Besøkt 27. juli 2020. 
  18. ^ fylkeskommune, Akershus. «Kollektivtransport». Akershus fylkeskommune. Besøkt 27. juli 2020. 
  19. ^ «Rutetider og linjekart for buss i Akershus». Ruter (norsk). Besøkt 27. juli 2020. 
  20. ^ fylkeskommune, Akershus. «Asker». Akershus fylkeskommune. Besøkt 26. februar 2020. 
  21. ^ Knutsen, Elisabeth. «Leangveien». Akershus fylkeskommune. Besøkt 26. februar 2020. 

Eksterne lenkerRediger

Koordinater: 59°50′13,7″N 10°26′10″Ø