Asker

kommune i Viken
For Asker før 2020, se Asker (bygd).

Asker kommune er en kommune i Viken fylke, etablert 1. januar 2020. Asker kommune tilhører Akershus valgdistrikt,[4] Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt. Hele den sammenslåtte kommunen ligger innenfor Osloregionen.

Asker

Våpen

Kart over Asker

LandNorge Norge
FylkeViken
Grunnlagt1. januar 2020
Adm. senterAsker sentrum
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

376,62 km²[2]
364,44 km²[1]
12,18 km²[1]
Befolkning94441[3] (2020)
Bef.tetthet250,76 innb./km²
Kommunenr.3025
Høyeste toppBergsåsen (459 moh)
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerLene Conradi (Høyre) (2020-)
VaraordførerMonica Vee Bratlie (Høyre) (2020-)

Asker
59°42′N 10°30′Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)
Asker rådhus, tegnet av Lund & Slaatto arkitekter, oppført 1964 (foto: Trarir)

Kommunen består av bygdene Hurum, Røyken og Asker, som frem til 2020 var selvstendige kommuner. Den politiske fellesnemnda som ledet sammenslåingen omtalte den nye kommunen som «Nye Asker kommune».[5] Den søndre delen av Asker kommune består av halvøya og landskapet Hurumlandet.

Etableringen av nye Asker kommuneRediger

Asker kommune består av tre større bygder som frem til 2020 var egne kommuner:

Disse tre kommunene har igjen røtter i gamle prestegjeld, rundt tre middelalderkirker:

Gamle Asker kommune tilhørte frem til 2020 Akershus fylke og utgjør den nordre firedelen av den nye kommunen, mens Røyken og Hurum tilhørte Buskerud og utgjør de sørlige tre firedelene. Hele den sammenslåtte kommunen ligger innenfor det som frem til 1919 var Akershus stiftamt.

Sammenslåingen av kommunene Hurum, Røyken og Asker til nye Asker kommune ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2017, etter at kommunestyrene i hver av de tre kommunene i juni 2016 hadde besluttet å søke om å få slå seg sammen.[6] Kommunesammenslåingen trådde i kraft 1. januar 2020.[7]

BakgrunnRediger

Sammenslåingen var del av kommunereformen i Norge, som ble satt i gang av Erna Solbergs regjering i juni 2014 under ledelse av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Motivasjonen for kommunesammenslåingen var nok noe ulik i de tre kommunene. I sin høringsuttalelse, gjengitt i stortingsproposisjonen, uttalte Fylkesmannen i Oslo og Akershus at sammenslåingen bedre ville sikre tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å kunne levere gode og likeverdige tjenester, spesielt for Hurum og til en viss grad for Røyken. Videre vurderte Fylkesmannen at sammenslåingen ville gjøre gamle Asker kommune bedre rustet til å håndtere befolkningsveksten når det gjelder helhetlig samfunnsutvikling, transport og arealplanlegging.[8]

Oppslutning i befolkningenRediger

En innbyggerundersøkelse gjennomført høsten 2018, altså etter at sammenslåingen var endelig vedtatt, viste at forventningene til den nye kommunen var overveiende positive i alle de tre kommunene. Mest positive var innbyggerne i Slemmestad og på Sætre ved Indre Oslofjord, som er områder med vel så sterk tilhørighet til Oslo som til Drammen. Også i tettstedet Røyken og i Heggedal var forventningene over snittet positive. Minst entusiasme til sammenslåingen var det på Dikemark, Holmen og Nesøya, som er deler av gamle Asker kommune som ligger nær grensen til henholdsvis Lier og Bærum. Men ingen av områdene i den nye kommunen utmerket seg med spesielt stor motstand mot den forestående kommunesammenslåingen.[9]

GeografiRediger

Administrativ inndelingRediger

Asker kommune er inndelt i 23 delområder, som igjen er inndelt i 120 grunnkretser.

TettstederRediger

 
Rådmannens forslag til senterstruktur i nye Asker kommune, fra oktober 2019

Bebyggelsen de nordlige delene av Asker kommune regnes av Statistisk sentralbyrå til tettstedet Oslo. Dette fordi de gamle tettstedene i dette området med tiden har blitt forbundet av nyere boligstrøk, og dermed har vokst sammen. Lokalt forholder folk seg likevel til disse tettstedene, som har karakter og bebyggelse som skiller seg fra de omliggende boligstrøkene.

Kommunen har også en rekke mindre tettsteder sørover i kommunen. Mange av disse ligger langs kysten, og har ofte utspring i gamle strandsteder. Flere av dem, både ved kysten og i innlandet, har utgangspunkt i verks- eller industrivirksomhet. Noen har vokst frem i tilknytning til kirkesteder, togstasjoner og viktige veikryss inne i landet.

Til tross for beliggenheten sentralt i Oslofjorden, utviklet ingen av strandstedene seg til kjøpstad eller by. Kun et av dem, Holmsbu på vestsiden av Hurumlandet, fikk status som ladested. Befolkningen i bygdene som nå ligger i Asker kommune hadde sine viktigste markeder over fjordene, i kjøpstedene Oslo, Drøbak, Son, Moss, Holmestrand og Bragernes/Drammen. Tettstedene i dagens Asker var derfor knyttet til nærmeste fjord, enten Indre Oslofjord, Drøbaksundet, Ytre Oslofjord eller Drammensfjorden.

LandskapRediger

 
Plassen Grana ved Sem (foto: Erlend Bjørtvedt)

I Asker består landskapet for en stor del av skog, samtidig som det nærmere kysten mot Indre Oslofjord i nordøst og mot Drammensfjorden i sørvest går over i et slettelandskap og områder med dyrket jord i dalstrekningene. Landskapets geologi er også vekslende og bærer tydelige spor etter istidene.

Lengst nordvest i kommunen ligger Vestmarka, som ligger på et platå på 300-400 moh. På den sørlige kanten av dette platået ligger en åsrygg med rekke topper, med Bergsåsen (459 moh) og Furuåsen (ca 458 moh) som er Askers høyeste punkter.[10] I forlengelsen av denne åsryggen, mot nordøst, ligger Skaugumsåsen (349 moh).

På motsatt side av Asker sentrum fra Skaugumsåsen ligger Vardåsen, som er ganske nøyaktig like høy. Disse to toppene rager over det lavere landskapet langs vestsiden av Indre Oslofjord. Sør for Vardåsen ligger Askerbørskogen, som er en østgående hengedal som munner ut i åssiden over Heggedal. Mellom Askerbørskogen og Røyken ligger Kjekstadmarka, med Brennåsen (361 moh) som høyeste punkt. Sør for Røyken ligger Villingstadmarka, med Villingstadåsen (357 moh) som høyeste punkt.

Hurumlandet utgjør den søndre delen av kommunen. Østsiden av Hurumlandet har et stort høyereliggende utmarksområde, Hurummarka, som ligger på rundt 200-300 moh. Hurumlandets høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh). På Hurumlandets sørvestlige del ligger lavereliggende jordbruksområder, med åser mellom. Den høyeste av disse er Knivsfjellet (307 moh) ved Drammensfjorden, mellom Holmsbu og Klokkarstua. Den sørligste er Haraldsfjellet (208 moh), som ligger ut mot Breiangen sør for Kana.

KystlinjeRediger

 
Typisk kystlandskap i Indre Oslofjord: Killingholmen ved Åros (foto: Bkv)
 
Filtvet fyrstasjon på Hurumlandet ved Ytre Oslofjord (foto: Edmund Schilvold)
 
Hernestangen ved Drammensfjorden, med Hyggen i bakgrunnen (foto: Bkv)

Askers kystlinje er på 196,8 km, hvorav 124,3 km går langs fastland og 72,5 km langs øyer. Kystlinjen langs fastlandet er fordelt på tre om lag jevnstore deler mot Indre Oslofjord, Ytre Oslofjord og Drammensfjorden. Den starter ved grensen til Bærum i nordøst, og strekker seg rundt Hurumlandet til grensen til Lier. De fleste av øyene ligger i Indre Oslofjord, hvorav flere er bebygd:

Kommunen har også en rekke øyer, holmer og skjær som er populære utfartsmål, blant disse er:

Vassdrag og innsjøerRediger

 
Gjellumvannet i Årosvassdraget sett fra Heggedal, med Vardåsen i bakgrunnen (foto: Trond Strandsberg)
 
Vesledammen i Årosvassdraget, nordøst for Røyken sentrum (foto: Kk helga)

Asker har syv større vassdrag:

Vassdrag: Nedbørsfelt:[11] Utløp:[12] Økologisk tilstand:[13]
Åroselva 113,9 km² Indre Oslofjord ved Åros Moderat
Askerelva 37,2 km² Indre Oslofjord ved Blakstad Moderat
Sageneelva 34,8 km² Ytre Oslofjord ved Sagene Moderat
Sætreelva 19,6 km² Indre Oslofjord ved Sætre God
Neselva 18,7 km² Indre Oslofjord ved Holmen Dårlig
Tofteelva 18,0 km² Ytre Oslofjord ved Tofte Moderat
Ekraelva (anslag) 13,4 km² Ytre Oslofjord ved Filtvet Moderat

Helt nordvest i kommunen ligger også en mindre del av nedbørsområdet til Liervassdraget, som har utløp til Drammensfjorden. I tillegg har Asker kommune en lang rekke små vassdrag med nedbørsfelt på under 10 km², hvorav 23 er registrert som gytebekker for laks eller sjøørret.[14] Av disse små vassdragene er nok Bøbekken i Slemmestad blant de mest kjente.

Alle de syv større vassdragene, unntatt Neselva, inneholder innsjøer, vann og/eller tjern. Størst av disse er Sandungen vest på Hurumlandet, som tilhører Sageneelva. Semsvannet, som ligger to kilometer nord for Asker sentrum, er nok blant de mest kjente. Dette vannet er også gamle Asker kommunes tusenårssted.

VerneområderRediger

Asker kommune har til sammen 69 verneområder, fordelt på 41 naturreservater, 11 biotopvernområder (herunder plante- og dyrevernområder), 15 naturminner og to landskapsvernområder.[15] Kommunen har ingen nasjonalparker.

Minst 49 av verneområdene er direkte knyttet til kommunens kystlinje, som er under sterkt press fra utbygging og ferdsel. Bevaring av sårbar strandvegetasjon som kalktørrenger, kalkfuruskog og kystnær edelløvskog er temaer som går igjen i flere av disse verneforskriftene. Andre er opprettet for bevare oppholds- og hekkeplasser for sjøfugl.

Minst 20 av verneområdene er opprettet helt eller delvis for å bevare verneverdig geologi. 19 av disse inneholder sedimentære formasjoner i Oslofeltet.[16] Det siste, Tofteholmen, er en rest etter tilførselsrøret til en vulkan.

KulturminnerRediger

 
Asker kommune: Automatisk fredede, fjernede og uavklarte kulturminner fordelt på datering.

Automatisk fredede kulturminnerRediger

Per januar 2021 inneholder Riksantikvarens database Askeladden 3325 registrerte kulturminner i Asker kommune. Av disse har til sammen 2716 status som «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Av disse er nærmere én fjerdedel ikke datert nærmere enn til «førreformatorisk tid» (altså eldre enn 1537), eller oppgitt med «uviss» datering.

Lokaliteter fra steinalderen utgjør omtrent 10 % av de registrerte kulturminnene. Det store flertallet, 239 lokaliteter, er ikke datert nærmere enn til «steinalder». 36 lokaliteter er datert til eldre steinalder, og 13 lokaliteter er datert til yngre steinalder. De viktigste funnkategoriene som er registrert fra steinalderen er «aktivitetsområder», «boplasser» eller «bosetningsspor». Det finnes også noen få forekomster av fangstgroper og bogasteller, og i Hurum finnes det megalittgraver og hellekistegraver fra yngre steinalder på henholdsvis Rødtangen og Verket.

Funnene fra bronsealderen er færre; bare 15 lokaliteter er med sikkerhet datert til denne perioden. Kun i Hurum er det gjort funn av bronsegjenstander fra perioden. De fleste gravrøysene som med noenlunde sikkerhet kan dateres til bronsealderen finnes også i Hurum, særlig langs kysten, samt på enkelte høye fjell og koller i innlandet.

 
Kart over registrerte gravhauger og gravrøyser i Hurum, Røyken og Asker.[17]

Ti lokaliteter er også omtrentlig datert til «steinalder-bronsealder», og hele 82 stykker til «bronsealder-jernalder». Dette skyldes at mange typer fornminner, blant annet gravrøyser er vanskelige å datere nøyaktig, men forekom i lange tidsrom. Bosetningsspor i form av blant annet kokegroper og stolpehull forekommer fra både bronsealderen og jernalderen. Mellom Holmsbu og Rødtangen finnes et skålgropfelt som trolig stammer fra bronsealderen, mens en skålgrop på Huseby i Røyken ikke kan dateres nærmere enn til bronsealder eller eldre jernalder.

Kulturminnene fra jernalderen utgjør omtrent 40 %. Den høye andelen skyldes hovedsakelig at gravhauger og gravrøyser fra denne tiden er en lett synlig, og godt registrert kategori av kulturminner. Det er registrert 681 gravhauger og 203 gravrøyser i kommunen. Den nøyaktige dateringen av de fleste av disse er imidlertid uviss, fordi bare et fåtall av gravhaugene og gravrøysene har blitt utgravd. Fra jernalderen antar man også at bygdeborgene på Engenekollen i Hurum, Tjuvkollen i Røyken og Semskollen og Skaugumåsen i Asker stammer.

128 lokaliteter er omtrentlig datert til «jernalder-middelalder». Mange hulveier, som ofte er vanskelige å datere nøyaktig, faller inn under denne kategorien. Blant de viktigste gamle veifarene er Sandsstien i Hurum og den såkalte Oldtidsveien i Røyken, som begge var tverrforbindelser mellom Oslofjorden og Drammensfjorden.

Litt under 10 % av lokalitetene er datert til middelalderen. Det store flertallet av disse er rydningsrøyser og dyrkningsspor som er datert i forbindelse med arkeologiske registreringer.

Kulturminner yngre enn reformasjonen (1537) er ikke automatisk fredet etter kulturminneloven (med visse unntak). Det er registrert 184 lokaliteter yngre enn reformasjonen i vernekategoriene «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Blant disse er det en del skipsfunn og ballastrøyser under vann, hustufter, rydningsrøyser og steingjerder, veifar og tradisjonslokaliteter, samt spor etter produksjon som gruver, dagbrudd, kullgroper, kullmiler og kalkovner.

Funn fra ikke-registrerte lokaliteterRediger

Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden inneholder bare lokaliteter som kan stedfestes geografisk. Det er ofte tilfeldig hvilke gjenstandsfunn i muséenes databaser som er, eller ikke er, registrert i databasen. Det er derfor verdt å nevne at Kulturhistorisk museum per januar 2021 har registrert 1855 katalognummer med gjenstander fra de tidligere kommunene Hurum, Røyken og Asker. Antallet enkeltgjenstander under hvert katalognummer varierer fra én enkelt til flere tusen, der særlig utgravde steinalderboplasser kan ha tusenvis av enkeltfunn av flintavslag og flintgjenstander. Hovedtyngden av funn utenom dette består av løsfunn av steingjenstander fra eldre og yngre steinalder, og gravfunn fra vikingtiden. Kun et lite antall steinalderboplasser har blitt utgravd. Noen ble utgravd på slutten av 1990-tallet, i forbindelse med byggingen av Oslofjordforbindelsen. Også svært få gravhauger har blitt utgravd i nyere tid. De fleste løsfunn har blitt gjort tilfeldig i forbindelse med landbruk og annet jordarbeid.

Forskriftsfredninger og vedtaksfredningerRediger

Litt over hundre kulturminner i kommunen er fredet ved forskrift eller enkeltvedtak. Det gjelder blant annet en del eldre gårdstun og bygninger, som Asker prestegård, Heggedal hovedgård, og bygninger/bygningsdeler fra 1600-tallet på Selvik, Holm og Jaren mellom i Hurum. I denne kategorien finner vi blant annet også offentlige bygg som Filtvet fyr, Oscarsborg festnings anlegg på Hurumsiden, Rustan leir, Dikemark sykehus, Vardåsen tuberkulosesanatorium, og Øvre Sem lærerskole. Også Holmsbu billedgalleri er vedtaksfredet.

Middelalderkirker og listeførte kirkerRediger

Middelalderkirkene med tilhørende kirkegårder og gravkapell i Hurum og Røyken er automatisk fredede kulturminner. Den gamle middelalderkirken i Asker brant i 1878, men kirkestedet er fredet og den nye kirken fra 1879 er en listeført kirke. Også Holmsbu kirke (1887), Filtvet kirke (1894), Kongsdelene kirke (1905), Nærsnes kirke (1893) og Holmen kirke (1965) er listeførte kirker.

Det verneverdige tette trehusmiljøet i HolmsbuRediger

Holmsbu sentrum står på Riksantikvarens liste over landets verneverdige, tette trehusmiljøer. Dårlig brannvern og nye om- og utbyggingssaker er de viktigste truslene mot dette kulturmiljøet.

Pågående fredningssakerRediger

Den største pågående fredningssaken i kommunen gjelder den gamle dynamittfabrikken på Engene i Hurum, som ble satt i drift i oktober 1876. Per dags dato er det avgjort at mesteparten av anlegget skal rives, mens kun noen få bygninger skal bevares.

Temaplan for kulturminner og kulturmiljøerRediger

Det foreligger per 2021 ingen temaplan for kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. En slik er planlagt vedtatt i 2023. Inntil videre gjelder Hurums kulturminneplan fra 2005 (med revidert liste over verneverdige bygninger fra 2019), Askers kulturminneplan fra 2016, og Røykens kulturminneplan fra 2018.[18]

SamferdselRediger

 
Plan for transportstruktur i nye Asker kommune, fra oktober 2019
 
Europavei 18 krysser Asker på tvers, fra Lier til Bærum
 
Europavei 134 krysser Asker fra Lier til Oslofjordtunnelen
 
Morgensteming på Asker stasjon (foto: Svend Aage Madsen)
 
Vinterstemning på Røyken stasjon (foto: Trond Strandsberg)

VeinettRediger

Veinettet i Asker er bygd opp rundt følgende hovedgjennomfartsveier:[19]

  • E18 mellom Drengsrud i Asker og Lysaker i Bærum, kjent som Vestkorridoren, er hovedtransportåren inn og ut av Oslo vest og har funksjon som hovedgjennomfartsvei nord i Asker.
  • E134 mellom Linnes i Lier og Vassum i Frogn, kjent som Oslofjordforbindelsen går gjennom Asker fra E6 i Frogn, via Oslofjordtunnelen og videre til E18 i Lier. Veien gjør det mulig og reise mellom Drammen og Follo uten å reise gjennom Oslo. Veien har funksjon som hovedgjennomfartsvei i Hurum og Røyken.

Asker kommune er langstrakt og knyttes sammen av hovedkorridorene i kommunen. Følgende hovedkorridorer har funksjonen av å koble veinettet i kommunen til hovedgjennomfartsveiene:[20]

  • Fv165 mellom E18 i Holmen og E134 i Midtbygda. Veien har forbindelser til E18, E134, Fv167, Fv1424, Fv1436, Fv1438, Fv1440, Fv1442, Fv1444 og Fv2688.
  • Fv167 mellom E18 i Asker sentrum og Fv165 i Østbygda. Veien har forbindelser til E18, Fv165, Fv167, Fv1436, Fv1438, Fv1439, Fv1440, Fv1442, Fv1444 og Fv2688.
  • Fv281 mellom E134 i Verpen og Klokkarstuakrysset går rundt søndre del av Hurumlandet.
  • Fv289 mellom E134 i Åsveien og Verket. Det er forbindelser til Fv281 og Fv2684 ved Klokkarstuakrysset langs veien. Ferjesambandet Svelvik–Verket binder sammen Fv289 i Verket og Fv319 i Svelvik i Drammen.
  • Fv1424 mellom E18 i Sandvika i Bærum og Fv165 i Holmen.
  • Fv1432 mellom Fv1424 i Slependen og Fv1642 i Bjørnegård i Bærum.
  • Fv1434 mellom Fv1424 i Billingstadsletta og Fv1432 i Jong i Bærum.
  • Fv1436 mellom E18 i Holmen, forbi E18 i Asker sentrum og videre til Fv282 i Hølaløkka i Lier. Veien har forbindelser til E18, Fv165, Fv167, Fv282, Fv1439, Fv1446 og Fv1448.
  • Fv1438 mellom Fv165 i Heggedal og Fv167 i Vollen.
  • Fv1439 mellom Fv167 i Heggedal og Fv1436 i Engelsrud.
  • Fv1440 mellom Fv165 i Heggedal og Fv167 i Slemmestad.
  • Fv1442 mellom Fv165 ved Bondibrua og Fv167 i Blakstad.
  • Fv1444 mellom Fv165 ved Fusdal Gård og Fv167 i Vettre.
  • Fv1446 mellom Fv1436 i Drengsrud og Fv1436 i Engelsrud. Veien har forbindelse til E18 ved begge ender.
  • Fv1448 mellom Fv1436 i Asker sentrum og Fv1436 i Jansløkka.
  • Fv2680 mellom Fv281 i Kana og Fv2682 i Holm.
  • Fv2682 mellom Fv281 i Lilltvet og Holmsbu sentrum. Veien har forbindelse til Fv2680 ved Holmsbu kirke.
  • Fv2684 mellom E134 i Lahell i Lier og Klokkarstuakrysset går langs den nordvestlige delen av Hurumlandet. Veien har forbindelser til Fv281 og Fv289 ved Klokkarstuakrysset.
  • Fv2686 mellom Fv165 i Slemmestad og Sundbykrysset. Veien har forbindelse til Fv2692 ved Sundbykrysset.
  • Fv2688 mellom Fv165 i Stokker og Fv167 i Bødalen.
  • Fv2690 mellom E134 i Røyken og Røyken stasjon.
  • Fv2692 mellom E134 i Gullhaug og E134 ved Åsveien. Veien har forbindelse til Fv2686 ved Sundbykrysset.

KollektivtransportRediger

Det er Viken fylkeskommune som har hovedansvaret for kollektivtransporten i Asker. Viken tilrettelegger for og tilbyr kollektivtransport med buss og båt til befolkningen i Viken. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole i Viken. Arbeidet i Asker utføres av Ruter, som eies av fylkeskommunen sammen med Oslo.

Fylkeskommunen har også ansvar for transport for personer med nedsatt funksjonsevne, som er et tilbud om fritidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan benytte kollektivtransport. Utover å tilby kollektivtransport der folk bor og jobber, har fylkeskommunen en rolle som pådriver for regional utvikling. Planlegging og organisering av kollektivtrafikken er et viktig verktøy i denne sammenhengen.[21]

Fra Asker går det buss mellom Oslo/Bærum og buss mellom Drammen/Lier. I tillegg er det lokalruter innenfor kommunen.[22] Det går også hurtigbåt mellom Asker og Aker Brygge i Oslo fra Slemmestad og Vollen.[23]

Tog er ryggraden for kollektivtransport i kommunen. De to banene i kommunen er Askerbanen og Spikkestadbanen. Bane NOR eier banene og har ansvaret for toginfrastrukturen. Det er VY som er operatør på begge banene men selskapet samarbeider med Ruter. Asker stasjon med bussterminalen er det største knutepunktet for kollektivtransport i kommunen, og blant de største i hele Osloområdet.

PolitikkRediger

 
Ordfører Lene Conradi i 2012, med diplom (foto: Halvard Lundgaard)

Valgresultatet 2019Rediger

Asker kommunes første kommunestyre etter sammenslåingen ble valgt under Kommunestyre- og fylkestingsvalget mandag 9. september 2019. Høyre fikk klart størst oppslutning med 43 % av stemmene. Arbeiderpartiet og Venstre gikk noe tilbake, mens Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne gikk noe frem. For de øvrige partiene var det mindre endringer.

I perioden 2020–2024 styres Asker av en flertallskoalisjon bestående av Høyre, Senterpartiet, Venstre, Pensjonistpartiet og Kristelig Folkeparti. Til sammen har disse fem partiene 32 av 55 representanter i det nye kommunestyret. Lene Conradi (H), som hadde vært ordfører i gamle Asker, ble den nye kommunens første ordfører. Monica Vee Bratlie (H), som hadde vært ordfører i Hurum, ble kommunens første varaordfører.[24]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 43,1 −1,3 20 958 +2 161 24 −19 5
Arbeiderpartiet 16,1 −5,6 7 819 −1 349 9 −15 2
Miljøpartiet De Grønne 10,5 +3,7 5 104 +2 240 6 −1 1
Fremskrittspartiet 7,3 −1,7 3 530 −248 4 −6 1
Senterpartiet 6,0 +4,1 2 905 +2 112 3 1
Venstre 5,8 −2,3 2 837 −586 3 −6 1
Sosialistisk Venstreparti 4,6 +1,4 2 219 +872 3 1
Rødt 2,5 +1,7 1 226 +865 1 +1
Pensjonistpartiet 1,9 +0,7 946 +425 1
Kristelig Folkeparti 1,9 −1,1 937 −332 1 −2 1
Liberalistene 0,3 +0,3 145 +145
Valgdeltakelse/Total 68,2 % 48 965 55 13
Ordfører: Lene Conradi (H) Varaordfører: Monica Vee Bratlie (H)
Merknader: Kilder: [25] og [26]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
  4. ^ «Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren». stortinget.no. Besøkt 13. februar 2021. «dagens Røyken og Hurum skal derfor som en del av Asker kommune tilhøre Akershus valgdistrikt» 
  5. ^ «Nettstedet for prosessen frem mot kommunesammenslåingen». nyeasker.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  6. ^ «Endringer i kommunestrukturen». stortinget.no. Besøkt 15. oktober 2020. 
  7. ^ «Forskrift om sammenslåing av Asker kommune, Hurum kommune og Røyken kommune til Asker kommune». lovdata.no. 12. desember 2017. Besøkt 15. oktober 2020. 
  8. ^ «Prop. 96 S (2016 – 2017) Endringer i kommunestrukturen». Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 5. april 2017. s. 42. Besøkt 15. oktober 2020. 
  9. ^ «Nye Asker kommune – Forventninger og holdninger» (PDF). Opinion for nye Asker kommune. 1. februar 2019. s. 37-39. Besøkt 15. oktober 2020. 
  10. ^ «Høgaste fjelltopp i kvar kommune: Asker». kartverket.no. Besøkt 7. april 2021. 
  11. ^ «NVE Atlas/Regine». nve.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  12. ^ «NVE Atlas/Regine». nve.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  13. ^ «VannNett Portal: Asker». vann-nett.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  14. ^ «Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Vedlegg: Bestemmelser for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag». lovdata.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  15. ^ «Miljødirektoratets Naturbase: Verneområder i Asker kommune». miljodirektoratet.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  16. ^ «Oppslag: Fossilforekomst» (PDF). naturbase.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  17. ^ Datagrunnlag: Riksantikvaren.
  18. ^ «Kulturminner og kulturmiljø i Asker». Asker kommune. Besøkt 22. januar 2021. 
  19. ^ «Areal og transportutvikling i Asker kommune» (PDF). Asker kommune. oktober 2019. Besøkt 13. februar 2021. 
  20. ^ Multiconsult (oktober 2017). «Transportutredning Hurum, Røyken og Søndre Asker» (PDF). Buskerud fylkeskommune. Besøkt 13. februar 2021. 
  21. ^ «Kollektivtransport: Buss, bane og ferge». viken.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  22. ^ «Rutetabeller og linjekart for regionbuss». ruter.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  23. ^ «Rutetabeller og linjekart for båt». ruter.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  24. ^ «Fem partier skal styre nye Asker – Frp er ute». Budstikka. 20. september 2019. Besøkt 11. november 2020. 
  25. ^ valgresultat.no 2019
  26. ^ Asker kommune − protokoll Kommunestyret 15.10.2019

Eksterne lenkerRediger