Lødingen prestegjeld

Lødingen prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Ofoten prosti. Det omfattet sogn i Lødingen kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Lødingen kirke.

Lødingen kirke

Lødingens kirkesogn er nå en del av Lødingen kirkelige fellesråd, og inntil 2020 var underlagt Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Den 12. januar 2020 ble sognet overført til Vesterålen prosti i samme bispedømme.

Historikk rediger

Loðingjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Lødingen prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Lodangs Præstegjeld tre prester som skulle betjene fire kirker og to korshus. Sognepresten skulle betjene Lødingen hovedkirke og Hol korshus, det var en residerende kapellan ved Ofoten, og kirkene i Vågan, Skrova[4] og Gimsøy ble betjent av en residerende kapellan ved Vågan.[5]

Det vidløftige prestegjeldet ble i løpet av 1700-tallet delt, ved at Vaagen blev 1735 og Ofoten 1781 skilt fra Lødingen.[6] Det ble gitt tillatelse til å oppføre kirke i Tysfjord 9. februar 1601, ved kgl.res. av 14. november 1857 ble Tysfjord eget sogn, og ved kgl.res. 16. januar 1867 ble Tysfjord skilt ut som eget sognekall. Inntil kgl.res. av 23. september 1908 hadde Tjeldsund sogn benevnelsen Hol anneks, og ved kgl.res. av 24. november 1972 ble Tjeldsund sogn overført til Ofoten prestegjeld.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 297. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 122. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ (no) «Skrova kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960. 
  6. ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 102. 
  7. ^ Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.