Trondhjems Reformats 1589
Trondhjems Reformats 1589, gjerne betegnet «Reformatsen 1589», med den fulle tittel Reformats av 1589, Trondhjems stifts geistlige sager anliggender, var en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i Trondhjems stift som ble forelagt Christian IV av Danmark og Norge i 1589.[1]
Rapporten gir en oversikt over prestegjeldene i Trondhjems stift som omfattet hele det Nordenfjellske Norge, herunder Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge, Jemtland og Herjedalen, og en beskrivelse av sogneinndeling, prestegårder, kirkens og prestebordets jordegods og andre inntekter og andre opplysninger. Når man ser på den administrative inndeling i Reformatsen, er det påfallende at prosti savnes som inndelingsbetegnelse i erkestiftet, bare i forbindelse med Jemtland nevnes det at Oviken er "prostesæde". I denne gjengivelsen er følgelig Titus Bülches manntall og Wangensteen-kartet benyttet for å fastslå prostiinndelingen.
For ettertiden gir Trondhjems Reformats en detaljert oversikt over den samtidige administrative inndelingen av Møre og Romsdal, Midt-Norge og Nord-Norge omkring 1589, bare et halvt århundre etter etter reformasjonen. Enkelte detaljer er tilføyd på bakgrunn av komplementerende kilder[2][3].
- Meelhus hovedkircke
- Lindstrand kircke
- Flaa kircke
- Grøtte kircke[4]
- Kulbrandstedt
- Støren hovedkircke
- Sognedal kircke
- Grinie kircke[5]
- Foss kircke[6]
- Beistadt hovedkircke
- Kircker-Eid kircke[8]
- Eid kircke
- Laugthun kircke[9]
- Stod hovedkircke
- Egge kircke
- Kvam kircke
- Følling kircke
- Aal kircke[10]
- Akkerøen hovedkircke
- Voge kircke
- Bue kircke
- Hustad kircke
- Harejd kircke
- Sandøe kircke
- Onen kircke[11]
- Løken hovedkircke[13]
- Hofts kircke
- Mosegerdt kircke[14]
- Øxendal kircke
- Ulvundeidet kircke
- Oure hovedkircke
- Ædø kircke
- Brattvær kircke
- Odden kircke[16]
- Vejen kircke[17]
- Dolme hovedkircke
- Ulfven kircke
- Sulens kircke
- Tijtterens kircke[18]
- Qvernvers kircke
- Sanctæ Margarethæ kircke udi Hemne
- Sancte Andreæ kircke udi Hemne
(Utskilt fra Øreland 1562)
- Fosenæs hovedkircke[19]
- Halmøe kircke[20]
- Viigs kircke
- Sæuig kircke
- Nerø hovedkircke
- Vectens kircke
- Løfsnæs kircke[21]
- Lecten kircke
- Follens kircke
- Bryniøe hovedkircke
- Nøstningens korshuus
- Wigens kircke
- Sund Korshuset[22]
- Vadsaas kircke udi Bindalen
- Gladstads kircke
- Lodangs hovedkircke
- Hols korshuus
- Ofoten kircke
- Voge kircke
- Skroffen kircke[23]
- Gimsø kircke
- Hadsel hovedkircke
- Melbo korshuus
- Sande kircke
- Svarte-Lands kircke
- Langenæs kircke
- Øxnæs kircke
- Tinden korshuus[24]
- Bø kircke
- Værøens korshuus[25]
- Malnæs kircke
- Trundenæs hovedkircke
- Qvedefiords kircke
- Sands kircke
- Hillesø kircke
- Astafjord kircke
- Traneøen kircke
- Diurøen kircke
- Lendvig kircke
- Øefiords kircke[26]
- Balstads kircke[27]
- Megefiords kircke
- Berges kircke
- Gryllefiords kircke
- Thorskens kircke
- Trumsøe hovedkircke
- Melvig kircke[28]
- Torsvog kircke[29]
- Kalsøe kircke
- Helligøe kircke
- Vannvog kircke[30]
- Hvitnæs kircke[31]
- Skjerføen kircke
Der vdi ere 17 kircker och korszhus som betienis nu aff 12 prester.
- Loppen kircke; en kircke en prest
- Søruer hovedkircke ligger fra Loppen iij wegsø
- Hadsvog kircke en wegsøø fra Loppen. Disze tho betienes aff en prest
- Meijfiord kircke[32] ligger fra Hadsuog 4 vegsøe en prest
- Jnghen kircke ligger fra Meijfiord 3 wegsøe en prest
- Hielmeszøe kircke[33] ligger fra Jnghen 2 wegsøe en prest
- Tuenesz hovedkircke[34] ligger fra Hiemeszøe 2 wegsøe
- Stappen kircke ligger fra Tuenesz j wegsøe. Disze tho betienes aff en prest
- Skarswiig kircke[35]1
- Keeluijg hovedkircke[36] ligger fra Tuenesz 2 wegsøe
- Opnen kircke[37] ligger j vegsøe fra Keeluijg
- Hellenæs kircke[38] j vegsøø fra Opnen. Disze tre betienes aff en prest
- Skyttningsberg kircke ligger fra Keeluig 4 wegsøe en prest
- Omgang kircke[39] fra Skyttningsberg 5 vegsøe en prest
- Madkorff kircke[40] fra Omgang 4 wegsøe en prest
- Vardøe hovedkircke fra Madkorff 4 wegsøe
- Kyberg kircke[41] fra Wardøen j wegsøe
- Wadtzøe kircke fra Wardøen 5 wegsøe. Disze tre kircker betienes aff en pastor och en cappellan
1Skarsvåg er ikke nevnt i originalmanuskriptet av TR 1589, og heller ikke i en nå tapt avskrift fra 1622, men er nevnt som anneks til Stappen i en avskrift av reformatsen fra 1660-årene. Skarsvåg kan derfor sannsynligvis dateres til perioden 1622–60.[42]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. ISBN 8270612960.
- ^ Erlandsen, Andreas (1844). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Guldberg & Dzwonkowski.
- ^ Hylland, Julian (1962). Flatangerboka. no: [s.n.] s. 12.
- ^ (no) «Grøtte kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Grinni kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Foss kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Vang kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Reit kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Lagtu kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Ol kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning https://www.kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/85218.
- ^ (no) «Rød kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Løken kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Musgjerd kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Skei kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Odden kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Veien kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Titran gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Jøa kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Halmøy kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Varøya kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Sund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Skrova kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Tinden kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Gaukværøy kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Øyfjord kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Balstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Melvik kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Torsvåg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Vannvåg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Kvitnes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Mefjord kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Hjelmsøy kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Tunes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Skarsvåg gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Kjelvik kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Opnan kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Helnes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Omgang kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Makkaur gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Kiberg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Trædal, Vidar (2008). Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800. Universitetet i Tromsø, Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur og litteratur. s. 296.