Inderøy prestegjeld
Inderøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Sakshaug kirke.
Inderøys kirkesogn er nå en del av Inderøy kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Saurshaugr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Inderøy prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 angis at Inderøen Præstegjeld [..] vdi haffue verrit seks kircker, eblant huilcke Vlffuin och Kirckenesz icke giøres behoff att holdes wed magtt, effterdi de ere saa neer op till de andre kircker liggendis. Saa bliffuer nu fire kircker igjen huilcke aff tvende prester betienes skulle. Sogneprestens befaling var Wdi Saxhoug hoffuedkircken skall skie tieniste huer hellig dag. En kapellan skulle forrette Wdi Werren tho hellige dage effter huer andre, den tridie wdi Hustad och den fierde paa Røren.[4]
På moderne språk, var det i 1589 seks kirker tilhørende Inderøy prestegjeld, men det ansås ikke lenger bruk for Ulven og Kirknes kirker. De fire kirkene som ble igjen, var Sakshaug hovedkirke og annekskirkene Verran, Hustad og Salberg (Røra), og prestegjeldet ble betjent av to prester. Ved kgl.res. av 28. februar 1766 ble Verran sogn overført til Ytterøy prestegjeld, og Inderøy ble et selvstendig kall, etter å ha ligget til sognepresten i Vår Frue kirke i Trondhjem.[5]
Inderøen prestegjeld dannet grunnlaget for Inderøen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl. res. av 24. november 1866 ble det opprettet et residerende kapellani, som skulle betjene Hustad og Salberg, gjeldende fra 1. mai 1867. Ved kgl.res. av 21. februar 1885 ble det tillatt å bygge en ny kirke i Hustad sogn på gården Hegstad, med gravplass. Ifølge kgl.res. av 29. mars 1906 skulle sognenavnet Sakshaug endres til Inderøy og Salberg til Røra. Ved kgl.res. av 16. oktober 1911 ble sognenavnet Hustad endret til Sandvollan. Ved kgl. res. av 22. mai 1970 ble Mosvik sogn overført fra Ytterøy til Inderøy prestegjeld.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 112.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.