Kirkesokn

område en kirke betjener, og er den laveste forvaltningsenhet i Den norske kirke
(Omdirigert fra Kirkesogn)

Et kirkesokn (alternativt kirkesogn), eller bare sogn/sokn, er den laveste geografiske forvaltningsenheten i Den norske kirke.[1] Et kirkesokn kan være betjent av én eller flere kirker, og som regel vil én prest ha hovedansvaret for ett sokn. Begrepet sogn brukes også i Den danske kirke.[2] I Norge var soknet også en kommunal forvaltningsenhet i perioden 1837-1950.[3]

Tidligere samlet man flere kirkesokn i et prestegjeld, og flere prestegjeld i et prosti. I dag inndeles prostiene direkte i kirkesokn, og de ulike prestene som er ansatt i prostiet betjener de ulike kirkesoknene.

Hvert kirkesokn har et menighetsråd. Kirkesoknet spiller derfor en rolle i kirkens rådsstruktur. Når det er flere sokn innenfor en kommune, ligger arbeidsgiverfunksjoner, forvaltningen av eiendom og kirkegårdsdrift under fellesrådet, som er sammensatt av representanter fra menighetsrådene. Er det bare ett sokn, er menighetsrådet også fellesråd.

Begrepet sokn viste opprinnelig kun til et geografisk område, mens begrepet menighet viste til kirkemedlemmene i det: "Den opprinnelige og grunnleggende kirkelige enhet er menigheten. Kirkens funksjoner så vel som den enkeltes medlemsforhold er knyttet til dette lokalt avgrensede personsamfunn. Territorialt har menigheten fra gammel tid falt sammen med den sivile enhet soknet, og omfatter alle kirkemedlemmer som bor i dette, derav ord som soknemenighet, soknekirke og lignende."[4] I dag brukes disse begrepene side om side.[5]

Den katolske kirken i Norge bruker også begrepet sokn. Her omtales det som den laveste juridiske territoriale enhet, på samme linje (men høyere i rang) enn kvasisokn/kapelldistrikter.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «NOU 1989: 7: Den lokale kirkes ordning». Stortingsforhandlinger. 1994 Del 4b. 1994. s. 17, 68, 105-6, 8. 
  2. ^ «sogn.dk». Den Danske Folkekirke. Besøkt 30. november 2014. 
  3. ^ «Innstilling om opphevelse av soknekommunene». Stortingsforhandlinger. 1950 Del 3. 1950. s. 4 og 19. 
  4. ^ Hansson, Kristian. Norsk Kirkerett. 
  5. ^ Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim: Tapir. 1993. s. 133. ISBN 8251911370.