En arbeidsgiver er en som yter vederlag i form av lønn til en person som er engasjert for å utføre arbeid. Dette gjelder også et enkeltstående oppdrag eller et spesielt avgrenset arbeid, når det foreligger et ansettelsesforhold, dvs et arbeidsforhold basert på en arbeidsavtale.

Det finnes en lang rekke rettsregler om partene og ytelsene i ansettelsesforhold, særlig det vi betegner som arbeidsrett og loven av 17. juni 2005 nr 61 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Der er det lovbestemmelser for å sikre rettighetene for de ansatte hos en arbeidsgiver, for såvidt gjelder lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, vern mot diskriminering, permisjon, oppsigelse, avskjed m.v. Det finnes også forskrifter og andre lover av betydning for arbeidsgivere og arbeidstagere, bl.a. om helse, miljø og sikkerhet (HMS), og om rett til ferie.

For flere regler i skatte- og avgiftslovgivningen er det avgjørende om det foreligger et arbeidsgiverforhold eller ikke; bl.a. for arbeidsgiveravgift, skattetrekk og rapportering til myndighetene, eller for merverdiavgift.

Dersom det ikke er et ansettelsesforhold mellom den som betaler og den som gjør arbeidet, brukes betegnelser som «oppdragsgiver», kjøper o.l. I spesielle kontraktsforhold kan den som betaler være betegnet som kunde, klient, byggherre m.fl. I forholdet mellom profesjonelle tjenesteytere og privatfolk, betegnes den private parten som forbruker, for eksempel i loven om håndverkertjenester for forbrukere og bustadoppføringslova.

Private og offentlige arbeidsgivere rediger

En arbeidsgiver kan være en bedrift, bl.a. et aksjeselskap, en ideell eller kommersiell organisasjon, en forening eller en enkeltstående privatperson.

Offentlige myndigheter og organer er arbeidsgivere, bl.a. stat, kommune, direktorater, kirken, forsvaret osv.

Flere typer lønn eller vederlag rediger

En arbeidsgiver gir i noen tilfeller arbeidsvederlag i form av naturalytelser (for eksempel fri kost og losji) eller utgiftsgodtgjørelser (f. eks. bilgodtgjørelse).

Dersom betaling til arbeidstaker foregår uten lovpålagt skattetrekk, arbeidsgiveravgift og rapportering til skatte- og avgiftsmyndigheter, kaller vi det svart arbeid. Slikt arbeid kan medføre straff, tilleggsskatt og andre sanksjoner.

Eksterne lenker rediger