Wikipedia

Forvaltningsenhet

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Ser ut som klipp og lim uten korrekt formatering
Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.

En forvaltningsenhet er en enhet som forvalter noe. Å forvalte innebærer å ta vare på noe gjerne for andre.[1] Forvaltningsenhet brukes i flere sammenhenger både om offentlige enheter og private enheter som forvalter noe. Forvaltningsenhet brukes også om ressurser som blir forvaltet. Forvaltningsenhet brukes også i antropologien om individer som forvalter sine ressurser.

En offentlig forvaltningsenhet kan organiseres som et ordinært forvaltningsorgan eller som en forvaltningsbedrift.[2]

Eksempler på forvaltningsenheter rediger

  • Departementene er forvaltningsenheter.[3]
  • Et direktorat er en forvaltningsenhet.[4]
  • Fylke som forvaltningsenhet har sin opprinnelse i enevoldstiden på 1600-tallet.[5]
  • Fylket er en statlig forvaltningsenhet.[6]
  • Fylket ble foreslått valt som forvaltningsenhet i forvaltningen av bjørn, jerv og ulv.[7]
  • Fylke og fylkeskommune er separate forvaltningsenheter i det samme geografiske området.[6][8][9]
  • Fylkeskommunen ble en selvstendig forvaltningsenhet fra 1976.[10] De var tidligere sammenslutninger av kommuner.[11][12]
  • Fylkeskommunen er en regional folkevalgt forvaltningsenhet.[13]
  • Fylkesmannsembetet er en forvaltningsenhet.[14] Forvaltningsenheten har ikke et eget navn.[15]
  • En forvaltningsenhet behøver ikke være geografisk sammenhengende (f. eks. Akershus).[16]
  • Kommunen er en forvaltningsenhet.[17]
  • Kommunen er lokal forvaltningsenhet for storviltjakt etter hjortevilt.[18][19]
  • En kommune kan organisere enkeltfunksjoner som helse, brann og skole som egne forvaltningsenheter.[20]
  • Prestegjeldet var fra vedtagelsen av formannskapslovene i 1837 en kommunal forvaltningsenhet.[21]
  • Sognet var den primære kirkelige forvaltningsenhet og ble avskaffet som sivil forvaltningsenhet i 1950.[22][23][24]

Andre offentlige forvaltningsenheter rediger

Historiske rediger

Forvaltningsenheter utenfor Norge, nåværende og historiske rediger

Ressursforvaltning rediger

  • Et aksjeselskap kan være en økonomisk forvaltningsenhet i et konsern.[68]
  • Bestanden av blåkveite utenfor Vest-Grønland er en egen forvaltningsenhet innenfor NAFO-systemet.[69] Sammen med bestandene ved Færøyene og Island kalles forvaltningsenheten Vest-Nordisk bestand av blåkveite.[70]
  • En eiendom kan være en eller flere forvaltningsenheter.[71] Flere eiendommer kan også være en forvaltningsenhet.[72]
  • En familie kan være en forvaltningsenhet.[73][74]
  • Gaupas arealbruk tilsier en forvaltningsenhet med en størrelse på minst et fylke.[75]
  • Ett hushold kan være en økonomisk forvaltningsenhet.[76][77]
  • Et nedbørsfelt kan være en økologisk sett fornuftig forvaltningsenhet.[78]
  • En driftsenhet i reindriftsnæringen er en forvaltningsenhet.[79][80]
  • En forvaltningsenhet kan være et skogsområde som forvaltes som en enhet.[71][81][82]
  • Statoil er en forvaltningsenhet.[83]
  • Økosystemer med flere fiskebestander kan være en forvaltningsenhet i flerbestandsforvaltning fiskeriforvaltningen.[84][85]
  • Østmarka naturreservat tilhører forvaltningsenheten Nøkkelbiotop i skog - US.[86]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Eckhoff, Torstein (1916-1993) (1997). Forvaltningsrett. Oslo: Tano Aschehoug. s. 6. ISBN 8251835224. 
  2. ^ Hansen, Terje (1939-) (1996). Økonomisk styring av foretak. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 272-4, 278-9, 282, 293. ISBN 8270379425. 
  3. ^ Lægreid, Per (1949-) (1978). Byråkrati og beslutninger: en studie av norske departement. Bergen: Universitetsforlaget. s. 270. ISBN 8200052524. 
  4. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok: moderat bokmål og riksmål. Oslo: Kunnskapsforl. 1991. s. 110. ISBN 8257303976. 
  5. ^ Vabo, Signy Irene (1963-) (1995). Forskning om fylkeskommunen: en kunnskapsstatus. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. s. 16. 
  6. ^ a b Økonomi i bedrift og samfunn: en håndbok. [Oslo]: Tiden. 1986. s. 187. ISBN 8210027220. 
  7. ^ Vaag, Arne B. (1946-) (1987). Landsplan for forvaltning av bjørn, jerv og ulv. Trondheim. s. 21, 26, 36-37. 
  8. ^ Kommunalforvaltningen i Norden og i enkelte andre europeiske land: kortfattet beskrivelse av hovedtrekkene i kommuneinndeling, styringsverk og administrasjon i Danmark, Finland, Island, Sverige, Norge, Forbundsrepublikken Vest-Tyskland, England og Wales. Oslo: Kommunalforlaget. 1980. s. 43. ISBN 8272421194. 
  9. ^ Engh, Arnljot (1979). Kommunal forvaltning. Oslo: Tiden. s. 25. ISBN 8210018779. 
  10. ^ Stortingsforhandlinger. 1974 Del 7c. 1974. s. 3765. 
  11. ^ Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 5 : Fal-Gal. Oslo: Kunnskapsforl. 1996. s. 610. ISBN 8257310689. 
  12. ^ Frigaard, Tor (1986). Kommuneforvaltning. Oslo: Universitetsforlaget. s. 67. ISBN 8200077551. 
  13. ^ «Innst.S. nr. 211 1996-97». Stortingsforhandlinger. 1996 Del 6aIb. 1996. s. 44. 
  14. ^ Fylkesmannsboka: en orientering om arbeidet i fylkesmannsembetene. [Oslo]: Administrasjonsdepartementet. 1995. s. 9. ISBN 8291080046. 
  15. ^ Lovteknikk: vegledning om utforming av lovtekster. [Oslo]: Departementet. 1971. s. 42. 
  16. ^ NOU 1992: 15: Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring: utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 18. april 1989 ; avgitt til Kommunaldepartementet 20. mai 1992. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 231. ISBN 8258302612. 
  17. ^ «Trond Thuen: Lokalpolitikk som samlingsfaktor i». Lokale samfunn og offentlig planlegging: en artikkelsamling. Tromsø: Universitetsforlaget. 1978. s. 272. ISBN 8200024342. 
  18. ^ Sande, Allan (1960-) (1999). Elgforvaltning i soloppgang. Bodø: Nordlandsforskning. s. 13. 
  19. ^ Sande, Allan (1960-) (2000). Friluftsliv: et samfunnsvitenskapelig perspektiv på friluftsliv, frivillige organisasjoner og offentlig naturforvaltning i Salten. Bodø: Nordlandsforskning. s. 194. ISBN 8273213927. 
  20. ^ Stortingsforhandlinger. 1994 Del 3c. 1994. s. 131. 
  21. ^ «NOU 1973: 38». Stortingsforhandlinger. 1973 Del 4a. 1973. s. 71. 
  22. ^ Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1997. s. 1147. ISBN 8257307955. 
  23. ^ Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 12 : Sak-Std. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1992. s. 437. ISBN 8257305294. 
  24. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. B. 14 : Schive - Teknokrati. Oslo: Aschehoug. 1951. s. 485-486. 
  25. ^ Busch, Tor (1945-) (2000). Konkurranseutsetting i kommunal sektor: en kvalitativ analyse av endringer i en kommunal renovasjonsbedrift. Trondheim: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for økonomisk-administrativ utdanning. s. 14. ISBN 8278770190. 
  26. ^ Norge (1990). Lov om tinglysing. Oslo: Grøndahl. s. 250. ISBN 8250417453. 
  27. ^ Glommens og Laagens brukseierforening (1995). lommens og Laagens brukseierforening. Oslo: Foreningen. s. 123. ISBN 8299375800. 
  28. ^ Hvem svarer på hva i staten. Oslo: Tanum-Norli. 1998. s. 364. ISBN 8251837510. 
  29. ^ a b Fygle, Svein (1948-) (1993). Banken, folket og fylket: Nordlandsbanken og Nordlands næringsliv gjennom 100 år : 1893-1993. Bodø: Nordlandsbanken. s. 406. ISBN 8299283205. 
  30. ^ Stortingsforhandlinger. 2004 Del 7a. 2004. s. 822. 
  31. ^ «NOU 84:29». Stortingsforhandlinger. 1984 Del 3c. 1984. s. 27. 
  32. ^ Kystverket (1994). Kystverket 1974-1994. [Oslo]: Kystverket. 
  33. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. s. 292. ISBN 8257310360. 
  34. ^ Mathiesen, Thomas (1933-) (1997). Retten i samfunnet: en innføring i rettssosiologi. Oslo: Pax. s. 176. ISBN 8253019041. 
  35. ^ Norge (1989). «Forskrift om disiplinærreglementet for Forsvaret 16.12.1988 nr. 1033». Norges forskrifter: [ajourført med forskrifter kunngjort pr 31. mars 1989]. Oslo: Grøndahl. s. 771. ISBN 8250417283. 
  36. ^ NOU 2004: 13: En Ny arbeids- og velferdsforvaltning: om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. august 2003 : avgitt til Sosialdepartementet 29. juni 2004. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 2004. s. 26, 27, 273, 284, 285. ISBN 8258307819. 
  37. ^ Stortingsforhandlinger. 1995 Del 7c. 1995. s. 2376. 
  38. ^ Stortingsforhandlinger. 1999 Del 8. 1999. s. 255. 
  39. ^ «St.meld. nr. 29 1990-91». Stortingsforhandlinger. 1990 Del 3b. 1990. s. 11. 
  40. ^ NOU 2003: 31: Retten til et liv uten vold: menns vold mot kvinner i nære relasjoner : utredning avgitt fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. august 2001 : avgitt til Justis- og politidepartementet 4. desember 2003. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 2003. s. 208. ISBN 8258307460. 
  41. ^ «St.meld. nr. 47 1988-89». Stortingsforhandlinger. 1988 Del 3d. 1988. s. 34. 
  42. ^ Stortingsforhandlinger. 1997 Del 7c. 1997. s. 2522. 
  43. ^ «Innst.S. nr. 253 1996-97». Stortingsforhandlinger. 1996 Del 6aIc. 1996. s. 14. 
  44. ^ Vekst og vern: Det kongelige landbruksdepartement 1900-2000. Oslo: Samlaget. 2000. s. 151. ISBN 8252155855. 
  45. ^ Fra fortid til framtid: Magne Stubsjøen. [Ås]: Forskningsparken i Ås. 1996. s. 40. 
  46. ^ «St.prp. nr. 96 1991-92». Stortingsforhandlinger. 1991 Del 2c. 1991. s. 57. 
  47. ^ a b Stortingsforhandlinger. 1990 Del 7b. 1990. s. 2074. 
  48. ^ Norsk samfunnsleksikon. Oslo: Pax. 1987. s. 128. ISBN 8253014198. 
  49. ^ NOU 1993: 24: Lov om universiteter og høgskoler: innstilling fra et utvalg nedsatt ved kongelig resolusjonav 7. februar 1992. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning. 1993. s. 71, 146. ISBN 825830362 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  50. ^ NOU 2004: 16: Vergemål: utredning fra et utvalg oppnevnt av Justis- og politidepartementet 6. april 2001 : avgitt 17. september 2004. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 2004. s. 60 og 95. ISBN 8258307886. «Det er derimot ikke enighet om denne forvaltningsenhet skal være et offentlig organ (eller eller knyttet til et eksisterende offentlig organ) eller om forvaltningsenheten skal utpekes etter en anbudsrunde mellom private forvaltningsinstitusjoner.» 
  51. ^ «St.prp. nr. 1 1993-1994». Stortingsforhandlinger. 1993 Del 1b. 1993. s. 228. 
  52. ^ Rogaland. Oslo: Gyldendal. 1979. s. 165. ISBN 8205109672. «Samtidig med den kirkelige konsolidering finner det sted en utbygging av den statlige forvaltningen. Rygjafylke, som svarte til det som i dag kalles Rogaland, organiseres i slutten av 1100-tallet som ei sysle. På like linje med flere andre sysler deles syla Rygjaflyke i to halvfylker: En sørlig del med sentrum i Stavanger og en nordlig del med sentrum på Hesby på Finnøy med hver sin syslemann. Den gamle skipreideordningen ble beholdt, og de 32 skipreidene fordelte seg med 16 på hvert halvfylke. Mye taler for at de to halvfylkene ble slått sammen til én forvaltningsenhet like før 1300.» 
  53. ^ Seip, Åsmund Arup (1960-) (1997). Rett til å forhandle: en studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige 1910-1965 : doktoravhandling. Oslo: Fafo. s. 182. ISBN 8274222083. 
  54. ^ Dahl, Hans Fredrik (1939-) (1991). NRK i fred og krig: kringkastingen i Norge 1920-1945. Oslo: Universitetsforlaget. s. 198. ISBN 8200027856. 
  55. ^ Holmberg, Håkan (1980). Sovjetdiktaturets ansikt. Oslo: Grøndahl. s. 57. ISBN 8250404181. 
  56. ^ Stortingsforhandlinger. 1986 Del 7c. 1986. s. 3330. 
  57. ^ «St.prp. nr. 85 1989-90». Stortingsforhandlinger. 1989 Del 2b. 1989. s. 6. 
  58. ^ Wicken, Olav (1950-) (1992). Moralens vokter eller våpenkremmer?: regulering av norsk våpeneksport 1935-1992. Oslo: Institutt for forsvarsstudier. s. 13. 
  59. ^ Faktum leksikon. Oslo: Faktum. 1988. s. 566. ISBN 8254000794. 
  60. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 453. ISBN 8257304859. 
  61. ^ a b Borbein, Volker (1991). Levende fransk 1: bienvenue! : lærebok. Oslo: Friundervisningens forlag. s. 34, 81. ISBN 8270203238. 
  62. ^ a b Hansen, Einar (1936-) (1992). Engelsk-norsk samfunnsøkonomisk ordbok. Oslo: Universitetsforl. s. 29, 108. ISBN 8200215466. 
  63. ^ Höcker, Christoph (1997). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 172. ISBN 8202169984. 
  64. ^ NOU 1997: 12: Grenser til besvær: lokaldemokrati og forvaltning i hovedstadsområdet : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. mai 1995 : avgitt til Kommunal- og arbeidsdepartementet 4. mars 1997. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning. 1997. s. 206. ISBN 8258304267. 
  65. ^ Grong, F. (1944). Hvorfor?. Oslo: Blix. s. 202. 
  66. ^ Kirkinen, Heikki (1984). Europa blir til. [Oslo]: Cappelen. s. 127. ISBN 8202049288. 
  67. ^ Boveri, Margret (1937). Middelhavet: verdenspolitikkens brennpunkt gjennem tidene : en bok om øer og kyster, politikk og strategi, folkeslag og imperier. Oslo: Aschehoug. s. 254. 
  68. ^ Engesbak, Asbjørn (1997). Bransjelære for kokker og servitører. Nesbru: Vett & viten. s. 76. ISBN 8241202164. 
  69. ^ Gundersen, Agnes Christine (1967-) (1998). Linesurvey etter blåkveite ved Kap Bille Banke, Øst-Grønland, i juli-august 1997. Ålesund: Møreforsking, Ålesund. s. 7. 
  70. ^ Fekunditet hos blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) ved Færøyene, sommeren 1999. Ålesund: Møreforsking, Ålesund. 2000. s. 3. 
  71. ^ a b Festskrift til ære for professorene John Eid, Sveinung Nersten, Asbjørn Svendsrud =: Report published in honour of the professors John Eid, Sveinung Nersten, Asbjørn Svendsrud. Ås: Skogforsk. 1997. s. 82, 84-85, 87, 90. ISBN 8271698338. 
  72. ^ Kristensen, Bjørn (1995). Organisering av utmark: bygde- og næringsutvikling. Oslo: Landbruksforl. s. 56. ISBN 8252919901. 
  73. ^ Kalleberg, Annemor (1986). Arbeidsdelingen i hjemmet. [Oslo]. s. 156. 
  74. ^ Lien, Inger-Lise (1986). Sosialkontorets plass i innvandrernes problemløsningsrepertoar: delrapport fra prosjektet: Sosial omsorg og integrering - to sider av samme sak?. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. s. 41, 42. 
  75. ^ Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Oslo: Norsk zoologisk forening. 1998. s. 145. ISBN 8278570043. 
  76. ^ «Ingrid Rudie: Utkantproblematikk, kjønnsproblematikk og husholdsanalyser». Folkemakt og regional utvikling: til Ottar Brox' 50-års dag. Oslo: Pax. 1982. s. 54. ISBN 8253012179. 
  77. ^ Aase, Tor Halfdan (1949-) (1981). Samfunnsvirkninger av oljeaktivitet i Nord-Norge: rapport fra et forprosjekt. Oslo: NIBR. s. 6. 
  78. ^ Lafferty, William M. (1939-) (1998). Fra miljøvern til bærekraftig utvikling i norske kommuner. Oslo: ProSus. s. 108. ISBN 8274800591. 
  79. ^ «Ot prp nr 28 1994-95». Stortingsforhandlinger. 1994 Del 4a. 1994. s. 15. 
  80. ^ «Ivar Bjørklund: Den nasjonale integrasjon av det samiske reindriftssamfunn i». Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold: om statlig styring, allmenningens tragedie og lokale sedvaner i Sápmi. Oslo: Ad notam Gyldendal. 1999. s. 62. ISBN 8241709498. 
  81. ^ Norges offentlige utredninger 1991:2 B : Norsk landbrukspolitikk utfordringer, mål og virkemidler Hovedinnstilling. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning. 1991. s. 515. ISBN 8258301837. 
  82. ^ Skinnemoen, Knut (1979). Forstmester J.B. Barth: mannen og livsverket. [Elverum]: Norsk skogbruksmuseum. s. 71. ISBN 8271040499. 
  83. ^ Osmundsen, Terje (1981). Gjøkungen: skal Statoil styre Norge?. Oslo: Dreyer. s. 60. ISBN 8209019848. 
  84. ^ Norge Fiskeridepartementet (1992). St.meld. nr. 58 1991-92. Om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen). Oslo: Departementet. s. 7. 
  85. ^ NOU 2006: 16: Strukturvirkemidler i fiskeflåten: utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 6. januar 2006 : avgitt til Fiskeri- og kystdepartementet 19. august 2006. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 2006. s. 74. ISBN 9788258308963. 
  86. ^ Heggland, Arne (2000). Nøkkelbiotoper i skog i Østmarka naturreservat og Ramstadslottet, Akershus. Oslo: Siste sjanse. s. 23-55. ISBN 8292005072. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forvaltningsenhet&oldid=21800063»