Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

(Omdirigert fra NTNU)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
VisjonKunnskap for en bedre verden
Grunnlagt2016, (1996, 1968, 1910, 1767)
TypeOffentlig universitet
RektorGunnar Bovim
BeliggenhetTrondheim, Gjøvik, Ålesund
Studenter39 000 (ca.)[1] (2016)
Ansatte6 700 (årsverk)[1] (2016)
Nettstedwww.ntnu.no
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ligger i Sør-Trøndelag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (Sør-Trøndelag)
63°25′10″N 10°24′09″ØKoordinater: 63°25′10″N 10°24′09″Ø
NTNUs organisasjonskart 2016
(Klikk for større bilde)
NTNUs organisasjonskart 2017–
(Klikk for større bilde)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er fra 2016 Norges største universitet.

NTNU ble opprettet i 1996, gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, og har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg har NTNU et bredt tilbud innen naturvitenskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag.

Fra 2016 er NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag organisert som ett universitet med navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Campusene (universitetsområdene) i Gjøvik og Ålesund heter nå henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. Etter et overgangsår i 2016, består NTNU fra 1. januar 2017 av åtte fakulteter med til sammen 56 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket.

NTNU hadde per 2015 profesjonsutdanning innen ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk og lærerutdanning. Etter fusjonen med høyskolene, er profesjonsutdanningene utvidet med blant annet sykepleie, fysioterapi, siviløkonomstudium, regnskap og revisjon, grafisk design og shippingledelse.

Gunnar Bovim har vært rektor siden 2013. NTNUs styre ansatte ham i oktober 2016 for en ny fireårsperiode.[2]

Innhold

HistorieRediger

Utdypende artikkel: NTNUs historie

 
NTNUs administrasjon holder til i Hovedbygningen, som ble åpnet i 1910 på campus Gløshaugen i Trondheim.
 
Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket i Hovedbygningen.

NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slått sammen til ett universitet.[3] Sammenslåingen var i tråd med det KUF-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995,[4] som Stortinget i hovedsak sluttet seg til.[5]

De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:

Alle disse institusjonene lå i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet å integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid å ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.[6]

I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.[7]

I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.

I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.[8] Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren.[9] Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.[10][11]

I overgangsåret 2016 bestod universitetet av 11 fakulteter og åtte avdelinger, i tillegg til andre enheter. Fra 2017 er antall fakulteter, gjennom sammenslåinger, redusert til åtte.

OrganisasjonRediger

Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.

1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Ålesund og Gjøvik, i tillegg til i Trondheim.

FusjonRediger

 
Fra «gata» på NTNU på Dragvoll

Regjeringen la våren 2015 frem stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»[12]

NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der påpekte de at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsområder, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslåing ville kunne styrke den faglige kvaliteten på forskning og utdanning. Ålesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime områder, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med på å styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet.[13]

Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.[14]

Det var både positive og negative reaksjoner på den kommende fusjonen blant de ansatte og ekstene kommentatorer,[15][16][17][18] og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen.[19]

Det har vært stor mediedekning av prosessen.[20] Ut fra artikler i avisene, og innlegg på Studenttingets nettsted,[21] fremgår det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene.[22]

2016 var et overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsetter med små endringer, samtidig med at det arbeides på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.[23]

Antall ansatte totalt per 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet.[24]

Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjør 5,91 milliarder kroner, av dette er 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner tidligere Høgskolen i Ålesund. Samlede tildelte midler er 5,3 % høyere enn for 2015.[25]

LedelseRediger

 
NTNUs styre samlet 24. november 2015. Dette styret satt til 31. juli 2017.
 
NTNUs styre fra 1. august 2017.[26]

NTNUs organisering er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Det øverste organet er styret, som normalt består av 11 medlemmer.[27] Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Svein Richard Brandtzæg har vært styreleder siden 1. januar 2014.[28] Kunnskapsdepartementet oppnevnte ham som styreleder også for perioden 1. august 2017 til 31. juli 2021.[29]

Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt.[30] Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.[31]

Rektors ledergruppe består av rektoratet med rektor og fire prorektorer (for forskning, utdanning, nyskaping, faglig integrasjon), to direktører (økonomi og eiendom; organisasjon) og to viserektorer (Gjøvik og Ålesund).[32] Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en fireårsperiode.[33]

2016 var et overgangsår også når det gjaldt NTNUs ledelse. 24. november 2015 møttes det nye styret for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er også fra Høgskolen i Ålesund. Dette styret satt frem til sommeren 2017. Da var det nytt valg, og tallet på representanter ble igjen elleve.[34]

I overgangsåret 2016 gjaldt disse ordningene: Ledere på alle nivåer i NTNU fortsatte. For høyskolene ble det noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beholdt en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble det vedtatt en annen løsning. Virksomheten var allerede fra årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST.[35]

Fra 2017 inngår to av de tidligere høyskolerektorene i rektors stab, med nye stillingstitler, og tildels nye ansvarsområder: Helge Klungland (tidligere HiST) er prorektor for faglig integrasjon frem til sommeren 2017;[36] Jørn Wroldsen fungerte som viserektor i 2016, og ble fra 1. januar 2017 ansatt i stillingen for en åremålsperiode på fire år.[37] Marianne Synnes fungerte som viserektor i Ålesund i 2016, men søkte ikke på stillingen fra 2017. Ny viserektor i Ålesund fra 1. januar 2017 er Annik Magerholm Fet.[38] Viserektorene har samlet ansvar for faglig og administrativ virkshomhet ved henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.[32]

Fakulteter og institutterRediger

 Generelt skal NTNU omtales som «NTNU». Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel «NTNU i Gjøvik» og «NTNU i Ålesund» 
– fra ntnu.no[39]
 
campus NTNU Dragvoll (2006)
 
campus NTNU i Gjøvik (2015)
 
campus NTNU i Ålesund (2012)

NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for en ordning med åtte fakulteter fra og med 2017.[40]

Styret vedtok i april 2016 navnene på de åtte fakultetene:[41][42]

Virksomheten ved fakultetene ledes av dekaner, og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekaner og instituttledere er nå ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere.[43][44] I 2016 bestod NTNU av 11 fakulteter og åtte avdelinger.

Andre enheterRediger

Vitenskapsmuseet er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret på samme måte som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968 ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.

NTNU Universitetsbiblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, i alt 17 bibliotek. I tillegg til å tilby lokaler og fysiske samlinger, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.

Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

NTNU har i tillegg flere administrative enheter.[45]

StudierRediger

 
Ferdige kandidater fra NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 % er innenfor teknologi.
(Grafikk: NTNU, kilde: DBH)
 
NTH-ringen. Ringen brukes fortsatt av uteksaminerte sivilarkitekter og -ingeniører (master i arkitektur og teknologifag) fra NTNU

Ifølge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå». I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsområder, fordelt på tre byer: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.[46]

Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran Universitetet i Oslo, som har rundt 27 000 studenter og 6 000 ansatte.[47]

NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil.

NTNU har også de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen ingeniørfag, arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning.[48]

Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.

På grunn av den store bredden i de 400 studieprogrammene, fra ingeniørfag via jazzmusiker- og billedkunstner-utdanning, og andre profesjonsutdanninger, til tradisjonelle universitetsfag, varierer opptakskravene, men som ved andre norske universitet kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse.[49] Unntaket er Kunstakademiet, der annen relevant bakgrunnskunnskap teller, i tillegg til opptaksprøve.[50] Enkelte studier har tilleggskrav, for eksempel om opptaksprøve (for eksempel utøvende musikk) eller realfag (for eksempel teknologifagene).

Studieforløpene er også svært ulike, noen studier baserer seg i stor grad på fremføringer og prosjektarbeider (som musikk, drama, billedkunst, arkitektur), mens andre i stor grad har tradisjonelle forelesninger og eksamener, i tillegg til laboratorie-, prosjekt- og andre innleveringsoppgaver og øvninger (som sivilingeniør-studiet). Enkelte fagområder tilbyr årsstudier (som afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier frem til mastergrad.[51]

I utgangspunktet er alle studiene adgangsbegrenset. NTNUs styre vedtar hvert år opptaksrammer for de enkelte studier.[52]

I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.[53] Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.[54]

Eksperter i team

Eksperter i team (EiT) er et fellesemne på masternivå, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Bakgrunnen for EiT var at Virksomhetskomiteen ved NTH i 1990-årene hadde foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter (uteksaminert de siste tjue årene); næringslivsledere; fagmiljøene og studentutvalget ved NTH, for å kartlegge hva som burde inngå i en ny, femårig sivilingeniørutdanning. Fra flere hold kom ønsket om tverrfaglig prosjektarbeid. NTNUs tverrfaglige profil gjorde at forholdene lå godt til rette for dette, og i 2001 ble emnet Eksperter i Team opprettet.[55]

Entreprenørskolen

Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for å utvikle ideene.[56]

NTNU Videre

Universitets- og høyskoleloven krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde.[57] Ved NTNU er dette organisert under Seksjon for etter- og videreutdanning.[58]

ToppundervisningRediger

 
Grafisk fremstilling av tiltak under NTNU Toppundervisning
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

Satsingen NTNU Toppundervisning[59] ble etablert i 2015, og består av en rekke utviklingstiltak: pedagogisk merittering, insentivmidler og utviklingsprosjekter, universitetsskoler, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte og kompetanseheving samt bruk av IT-verktøy. Satsingen har et langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.[60]

Sentre for fremragende utdanning

I 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet en ordning med Sentre for fremragende utdanning (SFU). Dette er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon. Ordningen forvaltes av NOKUT.[61]

NTNU ble i 2016 tildelt to SFU-er, i samarbeid med Nord universitet: ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship)og ExcITEd (Excellent IT Education.[62]

Universitetsskoler

Et av satsningsområdene under NTNU Toppundervisning, er universitetsskolene. NTNU samarbeider med universitetsskolene Charlottenlund videregående skole, Charlottenlund ungdomsskole og Saupstad og Kolstad barneskoler i Trondheim.[63][64] Sammen driver utdanningsinstitusjonene forskning og utviklingsarbeid både når det gjelder lærerutdanning og best mulig læring for elevene.[65]

ForskningRediger

 
Forskningsfartøyet FF «Gunnerus»

Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet[66]; gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.[67]

Alle fakulteter har flere laboratorier. I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU.[68] De fleste brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.

NTNUs tre muliggjørende teknologier i 2011–2020 er bioteknologi, IKT og nanoteknologi.[69] Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder.

NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.[70] Satsingsområdene er valgt ut på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

ToppforskningRediger

 
Grafisk fremstilling av tiltak under NTNU Toppforskning
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsråd, EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.[71]

Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.[72] Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen, er målet at forskerne skal hevde seg i internasjonal forskning.[73]

NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020[74] og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.[75] Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra Det europeiske forskningsråd (ERC).[76][77]

Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i Brussel, sammen med SINTEF og Universitetet i Bergen.[78]

For å styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, har NTNU og Universitetet i Bergen i fellesskap inngått en samarbeidsavtale om en rådgiverstilling med Innovasjon Norges kontor i Norges ambassade i Tokyo.[79]

Forskningssentre

Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under Norges forskningsråds senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsråds ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).[80] NTNU var pr. 2016 vertskap for syv SFI og partner i åtte.[81] Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år.[82] NTNU er pr. mars 2017 vertskap for seks SFF og partner i tre.[83] Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.[84] NTNU var pr. mai 2016 vertskap for fire FME og partner i ti.[85][86]

 
Nobelprisvinnerne Edvard Moser, May-Britt Moser og John M. O'Keefe. Pressekonferanse desember 2014

NTNU har et Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.

NTNU har tre K.G. Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:

  • Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer.[87] CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)[88] og makspulskalkulator (HF max kalkulator)[89].
  • K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «benmargskreft») for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.[90]
  • K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3).

NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.[91]

ForskningssamarbeidRediger

 
Sealab i Trondheim, der NTNU Senter for fiskeri og havbruk[92] og tre SINTEF-grupper[93] er lokalisert og samarbeider tett.

NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2).[94] Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.[95]

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngått avtale med Innovasjon Norge og Norges ambassade i Tokyo og opprettet en rådgiverstilling tilknyttet ambassaden, for å styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning.[96]

Tverrfaglige NTNU NanoLab[97] samler forskere innen nanoteknologi/nanovitenskap og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory[98].

Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder.[99]

Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.[100]

Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet[101] er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.[102]

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen[103], Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU TTO Technology Transfer AS[104], NTNU Discovery[105], Verdi NTNU, Trådløse Trondheim, Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre[106] og Olympiatoppen Midt-Norge.

ForskerutdanningRediger

NTNU har om lag 2500 ph.d.-avtaler (doktorgradsavtaler). Forskerutdanningen er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd.[107] NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.[108]

Antall avlagte ph.d.grader har fra 2005 vært over 200 pr. år. I 2015 var tallet 339, mot 134 ved slutten av NTNUs første studieår,1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 185 i 2015 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, med rundt 20 fra og med 2000. I 2015: 62 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest når det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen ligger på rundt 5 pr. år. Musikk- og kunststudentene har mulighet til å ta en utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning, selv om det foreløpig ikke fører til en ph.d.grad.[109]

Kunstnerisk utviklingsarbeidRediger

 
Cellist og PKU-stipendiat Marianne Baudouin Lie med Trondheim Sinfonietta, 2014. Konserten var del av hennes PKU-prosjekt

Universitets- og høyskoleloven sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning.[110]

«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»[111]

For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».[112]

I 2003 ble det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» startet. Senere har programmet fått et overordnet ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skiftet navn til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, og består av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.[113]

Stipendiatprogrammet

Programmet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene.[114] Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå. Ved NTNU kan både kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak.[115]

Per 2016 førte ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid anbefaler nå, etter 20 års erfaring med programmet, at det videreutvikles til et doktorgradsprogram, som skal føre frem til en ph.d.-grad.[116]

Prosjektprogrammet

Dette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011.[117]

NyskapingRediger

Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.

TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.[118]

Mange norske bedrifter[119] springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø.[120] I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess.[121]

Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.[122]

Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway[123] arbeidet for å sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP). Virksomheten videreføres gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er et kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljøer og offentlige beslutningstakere. Senteret ble etablert i 2000 ved Chalmers tekniska högskola og Göteborgs universitet. Formålet er å bedre bevissthet rundt immaterielle verdier, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i en global kunnskapsøkokonomi. NTNU ble en partner i 2016.[124]

Publisering og formidlingRediger

Ni minutters video som forklarer Open Access
opphavsmann: Jorge Cham

Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.[125] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.[126]

NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020.[127] For å øke åpen publisering (Open access (OA))[128], har NTNU også opprettet et publiseringsfond.[129] Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.[130] Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.[131] EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.[132]

Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble Universitetsavisa utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.

NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater på det populærvitenskapelige nettstedet Gemini.no. Gemini kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I 2015 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter.[133]

NTNU har ekspertlister med allmennrettede temaer der journalister og andre finner forskere som svarer på spørsmål innen mange forskningsområder.[134]

KjønnsbalanseRediger

 
Professor Fiskaa med arkitektstudenter, rundt 2000

Kjønnsfordelingen ved NTNU varierer mellom fagområdene. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, både når det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter.

Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker også innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %.[135] En av årsakene til denne økningen, er NTNUs bevisste satsning på å øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som «Jentedagen»,[136] for jenter på videregående skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag.[137] «Jenteprosjektet Ada» er en videreføring og utvidelse av «Jenter og data», som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi.[138] Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlige Teknologicampen for å rekruttere jenter til IKT.[139]

Når det gjelder vitenskapelige stillinger, øker andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorene ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.[140] Innen medisin, humaniora og arkitektur er de kvinnelige stipendiatene i flertall innen flere felt, men heller ikke her er det balanse innenfor de vitenskapelige stillingene. Det er for eksempel dobbelt så mange mannlige som kvinnelige professorer. Fusjonen har ikke ført til merkbare endringer.[141]

Både NTNU og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggende nede i en fusjonsprosess, men ser også organisasjonsendringen som en mulighet til å fremme kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. De arrangerte en felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»[142]

RangeringerRediger

THE World University Rankings rangerte i mars 2017 NTNU som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjelder publiseringssamarbeid med én enkelt industripartner. 9,1 prosent av forskningspubliseringen fra NTNU er i samarbeid med SINTEF.[143] NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[144] 101-150 101-150 101-150 201-300 201-300 201-200 201-300 201-300 201-302 201-302 203-304 201-300 203-300 302-403 301-400
CWTS Leiden Ranking[145] 216 233 303 331 287 240 (2011/2012)
THE World University Rankings[146] 251-300 251-300 351-400 251-275 251-275 251-275 251-275
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[147]

259 259 254 246 251 289 266 237 270 328 301
Webometrics[148] 190 174 174 133 110 72 116 49/61 54

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

RektorerRediger

 
Rektor Gunnar Bovim (2013– )

Rektorene for de enkelte skolene som ble innlemmet i NTNU i 1996, er listet opp på en egen side på NTNUs nettsted.[149]

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

NobelprisvinnereRediger

I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn. I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:

Æresdoktorater og andre hedersbevisningerRediger

 
Fra venstre: Rektor Bovim, Ingar Dragset, Michael Elmgreen. Kunstnerduoen Elmgreen & Dragset ble utnevnt til æresdoktorer ved NTNU i 2015

Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.[151]

NTNU deler også ut andre hedersbevisninger, dels i samarbeid med andre:

CampuserRediger

Utdypende artikkel: NTNUs campuser

 
Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim pr. 2015
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

NTNU har valgt å bruke begrepet «campus» også der undervisning og forskning foregår i bare én bygning, eller i deler av en bygning.[155]

NTNU hadde per 1. januar 2017 virksomhet på flere steder i og utenfor Trondheim. De største er listet opp nedenfor:[156]

  • Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap
  • Elgeseter: NTNU Handelshøyskolen (tidligere HiST)
  • Gløshaugen: I hovedsak arkitektur-, design-, real- og teknologifag.
  • Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og Akrinn[157]
  • Moholt: Deler av Institutt for lærerutdanning
  • Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanningen
  • Rotvoll: Deler av Institutt for lærerutdanning
  • Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid. (Matteknologi flyttet 1.1.2017 inn i Teknologibygget på Kalvskinnet)
  • Tyholt: marin teknikk
  • Øya: Fakultet for medisin og helsevitenskap. Universitetssykehuset St. Olavs hospital

Fra 2016 har universitetet også campuser på Øst- og Vestlandet:

  • NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse
  • NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiska fag og helsefag

NTNU har også virksomhet andre steder, blant annet Kongsvoll på Dovre; Brattøra, Granåsen, Østmarka, Heggdalen og Ringve i Trondheim. Disse er omtalt i artikkelen NTNUs campuser.

Campusutvikling i TrondheimRediger

 
Kart som viser konkurranseområdet for idé- og plankonkurransen. (Rød ellipse)

De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten for å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.[158] Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv.[159] Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen. Et enstemmig NTNU-styre sluttet seg til anbefalingen i visjonsrapporten. Konseptvalgutredningen gjennomgikk deretter en ekstern kvalitetssikring (KS1).

I august 2015 leverte de eksterne kvalitetssikrerne, Møreforsking Molde og konsultentfirmaet Metier AS, sin endelige rapport til Kunnskapsdepartementet. De konkluderte med at en samlet campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, og mest hensiktsmessig sett i lys av fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.[160]

I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen,[161] og i januar 2016 ble Campusprosjektet på NTNU satt i gang for å realisere regjeringens vedtak.[162] I løpet av våren utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling[163] og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim.[164]

På bakgrunn av utredningene og påfølgende høring med behandling av høringsinnspill, sluttet NTNUs styre seg i oktober 2016 til rektors tilråding om nye bygg lokalisert vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter.[165]

Idé- og plankonkurranse

I november 2016 ble første del av en idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med Trondheim kommune, som også var representert i juryen.[166] I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt på at de eksisterende park- og grøntarealene på og rundt Gløshaugen skulle taes vare på «i så stor grad som mulig».[167] I konkurranseprogrammet var det satt som en forutsetning at eventuelle inngrep i park og grøntområder skulle erstattes med grønt andre steder, eller kompenseres med økt kvalitet og brukbarhet.[168] I januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen.[169]

Innleveringsfrist for konkurransens første del var 13. januar 2017. I februar 2017 ble fem prosjekter valgt ut for videre bearbeidelse, med innleveringsfrist 7. april 2017.[170]

15. mai 2017 ble det offentliggjort at det nyetablerte arkitektkontoret «KOHT arkitekter» hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med å utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim.[171] Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus.[172]

Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mener vinnerprosjektet er for voldsomt og kompakt, og må omarbeides.[173]

Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv[174], Trondheims befolkning og i media.[175][176]

Noen av NTNUs bygninger

StudentlivRediger

 
Studenttingsmøte i rådssalen, Hovedbygningen på Gløshaugen. Desember 2015

I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF, med spesielt godt studentmiljø.[177] Studentmiljøet omfattet i undersøkelsen studentenes nærmiljø, omgivelsene de lever i og identifiserer seg med.

Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.[178]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og Studentersamfundet i Trondhjem, eller «Samfundet». Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres i Trondheim hvert andre år.

Samfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914. Avisa utgis annenhver uke gjennom studieåret.

NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.[179] Forgjengeren, Norges tekniske høgskoles idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.

Linjeforeningene ved NTNU er knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.

Studentorganisasjonen Bindeleddet-NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjoner og annet som kan formidle kontakt mellom NTNU-studentene og næringslivet.[180]

Se ogsåRediger

Referanser og fotnoterRediger

  1. ^ a b PPT-presentasjon av NTNU 2016
  2. ^ Meland, Svein I. (26. oktober 2016). «Gunnar Bovim får ny periode som NTNU-rektor». Adresseavisen. 
  3. ^ Rabben, Magne B. (2010) 1996 - NTNU blir etablert
  4. ^ Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
  5. ^ St meld nr 24 (1995–96)
  6. ^ Brandt og Nordal, s. 22
  7. ^ fra NTNUs informasjon om opprettelsen av NTNU
  8. ^ Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget
  9. ^ Rektoratets blogg NTNU
  10. ^ NTNU blir landets største universitet
  11. ^ NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene
  12. ^ Meld. St. 18 (2014–2015). Tilrådingen til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet ble vedtatt i statsråd samme dag
  13. ^ Bovim, Gunnar; Helge Klungland; Marianne Synnes; Jørn Wroldsen (4. mars 2015) «Fusjonerer for å bli fremragende sammen». I: Adresseavisen
  14. ^ Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015
  15. ^ Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) «På vei inn i fusjonen». HiST.no
  16. ^ Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) «- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester». I: Forskerforum
  17. ^ Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) «Mange mot fusjon – mangler tillit». I: Universitetsavisa
  18. ^ Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) «NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten» . I: Universitetsavisa
  19. ^ Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen
  20. ^ NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen
  21. ^ Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. På Studenttinget.no[død lenke]
  22. ^ Jor, Eira L. (29. januar 2015) «Studenter både skeptiske og begeistret for fusjon». I: Khrono
  23. ^ Tidsplan for fusjonen
  24. ^ Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenken går til DBHs «forside»
  25. ^ Om: Årsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside. (besøkt 20. februar 2016)
  26. ^ Flickr-album med alle styre- og varamedlemmer
  27. ^ §9-3 om styrets sammensetning: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]
  28. ^ KDs informasjon om utnevnelsen
  29. ^ Regjeringens pressemelding om oppnevning av nye styremedlemmer
  30. ^ NTNUs informasjon om ansettelsen av Bovim.
  31. ^ Notat om arbeidet med enhetlig ledelse
  32. ^ a b Rektors lederteam
  33. ^ Protokoll fra møte tirsdag 19. mars 2013. NTNU
  34. ^ Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: Adresseavisen, s. 8
  35. ^ Notat fra Rektor til Styret
  36. ^ Klunglands profilside, NTNU
  37. ^ Furberg, Kristoffer (16. juni 2016). «Wroldsen fikk jobben som viserektor i Gjøvik». Universitetsavisa.no. 
  38. ^ Furberg, Kristoffer (26. oktober 2016). «Annik Magerholm Fet blir ny viserektor for NTNU i Ålesund». Universitetsavisa.no. 
  39. ^ NTNUs informasjon om navnebruk f.o.m. 2016
  40. ^ Oksholen, Tore (15. februar 2016) «Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes». I: Universitetsavisa
  41. ^ Opheim, Aagot (15. april 2016) «Dette skal NTNU-fakultetene hete». I: Adresseavisen
  42. ^ Mikkelsen, Solveig (14. april 2016) «Medisin vant fram - delseier til to andre». I: Universitetsavisa
  43. ^ Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekanar (2005)
  44. ^ Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar
  45. ^ NTNUs oversikt over administrative enheter
  46. ^ oversikt over NTNUs studieprogram
  47. ^ Tall og fakta om UiO
  48. ^ NTNUs utdanningsområder
  49. ^ Samordna opptaks informasjon om realkompetanse
  50. ^ Om opptak til KiT
  51. ^ Masterprogram (5- og 6-årige) ved NTNU
  52. ^ Eksempel på styrets behandling av opptaksrammer. (studieåret 2016/17)
  53. ^ NTNUs nettsted for kvalitetssikringssystemet
  54. ^ NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem
  55. ^ Brandt og Nordal, s. 442
  56. ^ NTNUs informasjon om Entreprenørskolen
  57. ^ Universitetsloven § 1-3 i)
  58. ^ NTNU Videres nettsted
  59. ^ Nettsted for Toppundervisningssatsingen
  60. ^ Notat fra NTNUs styre 10.06.2015
  61. ^ Fra NOKUTs informasjon om SFU-ordningen
  62. ^ NTNU om tildelingene
  63. ^ Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene». I: Universitetsavisa
  64. ^ om Saupstad og Kolstad som universitetsskoler
  65. ^ NTNU om universitetsskolene
  66. ^ Vitenskapsmuseets forskning
  67. ^ NTNUs forskning
  68. ^ NTNUs oversikt over laboratorier
  69. ^ NTNUs nettsted for muliggjørende teknologier
  70. ^ NTNU tematiske satsingsområder
  71. ^ NTNU Toppforsknings nettsted
  72. ^ Stjerneprogrammet NTNU
  73. ^ NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014
  74. ^ EUs rammeprogram Horisont 2020
  75. ^ NTNUs prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og 7. rammeprogram
  76. ^ NTNU-forskere som har fått stipend fra ERC
  77. ^ Det europeiske forskningsrådet (ERC)
  78. ^ «NTNU på plass i Brussel», Adresseavisen (23. september 2015)
  79. ^ «NTNU og UiB spleiser på en felles rådgiver i Japan», Universitetsavisa (10. desember 2015)
  80. ^ Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd
  81. ^ NTNUs oversikt over SFI
  82. ^ Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsråd
  83. ^ NTNUs oversikt over SFF
  84. ^ Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsråd
  85. ^ Forskningsrådet bevilger åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)
  86. ^ NTNUs oversikt over FME
  87. ^ K.G. Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
  88. ^ Kondiskalkulator, CERG
  89. ^ Makspulskalkulator/HF max kalkulator
  90. ^ K.G. Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
  91. ^ NTNU Onsager Fellowship
  92. ^ NTNU Sealabs nettsted
  93. ^ om SINTEFs miljølaboratorier i Sealab Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  94. ^ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
  95. ^ ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013
  96. ^ Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) «Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan». I: Universitetsavisa
  97. ^ NTNU NanoLab
  98. ^ NorFab
  99. ^ NTNUs informasjon om Gemini-sentrene, med liste over alle
  100. ^ Gassteknisk senter
  101. ^ Prosjekt Norge
  102. ^ Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU
  103. ^ Innovasjonssenteret Gløshaugen
  104. ^ NTNU TTO Technology Transfer AS
  105. ^ NTNU Discovery
  106. ^ Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre
  107. ^ Forskningsrådet, nasjonale forskerskoler
  108. ^ Forskerskoler NTNU samarbeider om
  109. ^ Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside
  110. ^ «Lov om universiteter og høyskoler». 
  111. ^ Tolkning av begrepet fra et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet i 2006. Presentert i rapporten Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid
  112. ^ Fakultetets omtale av begrepet
  113. ^ Regjeringens informasjon om programmet
  114. ^ Om stipendiatprogrammet
  115. ^ NTNUs innformasjon om programmet
  116. ^ Referat fra møte i UHR
  117. ^ Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger
  118. ^ TTO Technology Transfer Office
  119. ^ «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» Gemini, 1. juli 2007
  120. ^ Innovasjonsmiljøet ved NTNU og SINTEF
  121. ^ «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», Gemini, 4. februar 2014
  122. ^ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN
  123. ^ IPiN Intellectuell Property Institute of Norway Arkivert 26. juni 2017 hos Wayback Machine.
  124. ^ CIPs offisielle nettsted
  125. ^ Rektors notat til fakultetene om arkivet
  126. ^ Om DiVA
  127. ^ NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020
  128. ^ Åpen publisering/Open accsess
  129. ^ Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13
  130. ^ NTNU Open Access Journals
  131. ^ Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014
  132. ^ [Horizon 2020 om Open Access]
  133. ^ Forskningsmagasinet Gemini
  134. ^ NTNUs ekspertlister
  135. ^ Brandt og Nordal, s. 475
  136. ^ NTNUs informasjon om Jentedagen 2016
  137. ^ Nettsted for «Jenteprosjektet Ada»
  138. ^ Brosjyre for «Jenter og data» Arkivert 15. februar 2016 hos Wayback Machine.
  139. ^ Teknologicampens nettsted
  140. ^ Normannsen, Sølvi W. (23. mai 2016) «Ti grafer som viser hvordan det står til med kjønnsbalansen». I: Universitetsavisa.no
  141. ^ Normannsen, Sølvi W. (19. mai 2016) «NTNU sliter med kjønnsbalansen: 60 lederjobber skal lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene». I: Universitetsavisa.no
  142. ^ Strukturreformkonferansens nettsted
  143. ^ THE Worlds University Rankings
  144. ^ Academic Ranking of World Universities[død lenke]
  145. ^ CWTS Leiden Ranking
  146. ^ THE World University Rankings
  147. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  148. ^ Webometrics Ranking of World Universities
  149. ^ Rektorer ved institusjonene som ble innlemmet i NTNU i 1996
  150. ^ Normannsen, Sølvi W. (8. desember 2014). «John O´Keefe blir professor II ved NTNU». 
  151. ^ Devik (1960), s. 151
  152. ^ Filmprisen, litteraturprisen og kammermusikkprisen har nye navn fra høsten 2017. Tidligere het de NTNU Filmpris; NTNU Litteraturpris og NTNU Kammermusikkpris. Mer informasjon tilgjengelig fra NTNU Kommunikasjonsavdelingen
  153. ^ Fra Kosmoramas omtale av prisen
  154. ^ Rishaug, Frida (14. juli 2017). «Ny litteraturpris i Trondheim». Adresseavisen. 
  155. ^ Oversikt over NTNUs campuser
  156. ^ NTNUs oversikt over campuser og andre universitetsområder
  157. ^ om Teknologibygget
  158. ^ Konseptvalgutredningen
  159. ^ Visjonsrapportens sammendrag
  160. ^ Regjeringens omtale av rapporten, og selve rapportteksten
  161. ^ Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: Universitetsavisa.no
  162. ^ om Campusprosjektet
  163. ^ Kvalitetsprogrammet
  164. ^ [(https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1269933790/Lokaliseringsrapport+etter+h%C3%B8ring/0210ca94-6a43-4428-b5a4-935308b04813 om overordnet lokalisering]
  165. ^ Styrenotat 18.10.2016
  166. ^ NTNUs nettsted med informasjon om konkurransen
  167. ^ Trondheim kommunes høringsuttalelse
  168. ^ Konkurranseprogrammet
  169. ^ Lundmo, Trygve (3. mai 2017). «Campus-konkurransen kom på feil tidspunkt». Adresseavisen. 
  170. ^ Furberg, Kristoffer (13. februar 2017). «Fem konsepter valgt for NTNUs campussamling». Universitetsavisa.no. 
  171. ^ Konkurransebidraget «Veien videre»
  172. ^ Oksholen, Tore (15. mai 2017). «- Vi har et fleksibelt prosjekt». Universitetsavisa.no. 
  173. ^ Opheim, Aagot … [et al.] (18. mai 2017). «Dette er for voldsomt - »Kampen om campus:». Adresseavisen. 
  174. ^ Innspill til overordnet lokalisering fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen
  175. ^ Semb, Ingebjørg (6. april 2017). «En unik ressurs». Arkitektnytt. 
  176. ^ Bjørgan, Espen Halvorsen (8. mai 2017). «–NTNU sier de ønsker dialog, men vi føler ikke at vi blir hørt». Universitetsavisa. 
  177. ^ SHoT 2014, s. 7
  178. ^ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget
  179. ^ Fra NTNUIs nettsted Lest 8. oktober 2014
  180. ^ Bindeleddet-NTNU

KilderRediger

  • Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
  • Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
  • ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
  • Eriksen, Randi Tyse (2013) Publisering ved NTNU 2010–2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling Les i fulltekst
  • Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
  • NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
  • NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
  • NTNU Rapport og planer 2013–2014 Les i fulltekst
  • NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst
  • St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst

Eksterne lenkerRediger