Wikipedia

Pedagogisk merittering

Pedagogisk merittering er en mulighet for undervisere ved høyere utdanningsinstitusjoner til å få sin pedagogiske virksomhet vurdert og anerkjent, etter søknad. «Et «pedagogisk meritteringssystem» kan defineres som det sett av kriterier, vurderinger og virkemidler som stimulerer til, og belønner, vitenskapelig ansatte for deres arbeid, deres resultat og deres kompetanse innen undervisning. Systemet skal omfatte både belønning og plikter. Systemet forutsetter at de ansatte har tilstrekkelig faglig/vitenskapelig kompetanse».[1]

Pedagog i samarbeid med studenter. Professor Helge Fiskaa med arkitektstudenter på NTNU (ca. 2000)

Pedagogiske meritteringssystemer innføres ved stadig flere universiteter og høyskoler for å stimulere til økt undervisningsinnsats og for å belønne viktig utviklingsarbeid ved universiteter og høyskoler. Systemene skal fremme utdanningskvalitet gjennom å gi de faglig ansatte uttelling for dokumenterte resultater. Det vektlegges at undervisningen utvikles med støtte i vitenskapelig teori og forskning, at den blir fagfellevurdert, delt med andre og publisert.[2]

Internasjonalt rediger

Internasjonalt finnes flere eksempler på lokale og nasjonale meritteringssystemer. Et av de mest kjente er The National Teaching Fellowship Scheme, som ble lansert i England i 2000. Vitenskapelig ansatte ved alle institusjoner for høyere utdanning i Storbritannia kan søke om å bli merittert på ulike nivåer. De som blir godkjent etter vurdering, får tittelen National Teaching Fellow.[3] Ordningen ble evaluert i 2018.[4]

Også innenfor ulike organisasjoner er det stor oppmerksomhet rundt vektlegging av undervisning og læring, blant annet innenfor Royal Academy of Engineering[5], CDIO[6] og European University Association, Learning & Teaching Initiative.

Norden rediger

Sverige er det nordiske landet som er kommet lengst i innføring av meritteringssystemer for undervisere. Der hadde en tredjedel av alle universitet og høyskoler innført et pedagogisk meritteringssystem per 2013. Flere andre var i ferd med å gjøre det. De fleste av de institusjonene som hadde innført et system, hadde gjort det for hele institusjonen, mens noen bare hadde innført det for enkelte fakulteter eller institutter.[7] I Sverige opereres det med to nivåer, meriterad lärare og excellent lärare.

Helsingfors universitet i Finland har etablert Lärarakademin. «Akademin har som mål att höja undervisningens status och stärka dess ställning inom universitetssamfundet samt göra det möjligt att meritera sig och bli belönad även för pedagogiska förtjänster. Genom att satsa på lärarna satsar man också på studenterna och kvaliteten på studenternas lärande».[8]

Reykjavik University på Island har «excellence in teaching» som et av sine tre hovedmål. De andre to er forskning og samarbeid med industri og næringsliv.[9]

I Norge finnes det per 2018 ennå ingen nasjonale retningslinjer for merittering av undervisere, men Regjeringen ønsker å øke utdanningsvirksomhetens status og vektlegge undervisningskompetanse tyngre enn i dag. Tradisjonelt er det universitetenes forskning som er blitt gjenstand for vurdering og belønning, men ettersom stadig flere høyskoler har fusjonert med universiteter, er det blitt aktuelt å innføre meritteringssystemer og karriereveier også for pedagogisk virksomhet. Kunnskapsdepartementet la i 2017 frem en melding til Stortinget, Meld.St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, der det blant annet står: «Regjeringen krever at universitetene og høyskolene utvikler pedagogiske meritteringssystemer for å stimulere til økt undervisningsinnsats og for å belønne viktig utviklingsarbeid. Meritteringssystemene skal fremme utdanningskvalitet gjennom å gi de faglig ansatte uttelling for dokumenterte resultater. Ett av målene med denne stortingsmeldingen er at utdanningsvirksomhetens status skal øke og undervisningskompetanse vektlegges tyngre enn i dag, ikke bare ved ansettelse, men gjennom hele karrieren».[10][11]

Tre av de norske universitetene var tidlig ute med å implementere meritteringsordninger for hele eller deler av institusjonen:

Universitetet i Bergen var det første norske universitetet som innførte en pedagogisk meritteringsordning, men bare for ett fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 20 undervisere hadde søkt om å få tildelt status som «fremragende underviser», som er det begrepet UiB bruker. Fem av søkerne oppnådde statusen i mai 2017. De fremragende underviserne danner fakultetets pedagogiske akademi, og skal bidra til en kollegial undervisningskultur. Med statusen fulgte en lønnsøkning på 50 000 kroner.[12]

UiT Norges arktiske universitet og NTNU oppnevnte i 2015 en felles arbeidsgruppe for å vurdere og komme med forslag til etablering av et meritteringssystem for undervisning ved de to institusjonene. Gruppen la frem sin rapport i 2016. Ved UiT ble prosjektet ”Pedagogisk merittering” vedtatt av universitetsstyret i 2016 som en femårig forsøksordning, og de første meritterte underviserne ble utnevnt der, etter søknad og vurdering, sommeren 2017.[13] Ved NTNU ble de første utnevnt våren 2018. De som har fått status som merittert underviser, belønnes både ved UiT og NTNU med økt lønn, i form av tre lønnstrinn. Samtidig får instituttet søkeren kommer fra, et engangsbeløp på 30 000 kroner.[14]

De andre norske universitetene er også (per oktober 2018) i gang med å planlegge eller implementere ordninger for pedagogisk merittering.[15]

Referanser rediger

  1. ^ Grepperud, Gunnar (2016). Pedagogisk kompetanse og pedagogisk merittering – ordninger og erfaringer (PDF). NTNU. 
  2. ^ Sandvoll, Ragnhild; Winka, Katarina; Allern, Marit (20. september 2018). «Merittering som vitenskapelig tilnærming til undervisning». Uniped. 03 (norsk). 41: 246–258. ISSN 1893-8981. doi:10.18261/issn.1893-8981-2018-03-06. Besøkt 22. oktober 2018. 
  3. ^ N.N. (2018). «National Teaching Fellowship». Higher Education Academy. Arkivert fra originalen 19. oktober 2018. Besøkt 19. oktober 2018. 
  4. ^ Austen, Liz (2018). Evaluation of the National Teaching Fellowship Scheme (PDF). Sheffield Hallam University. 
  5. ^ Atkinson, Helen. Does teaching advance your academic career? Perspectives of promotion procedures in UK higher education. Royal Academy of Engineering. 
  6. ^ Boles, Wageeh; Narayan, Bhuva; Beck, Hilary (2012). Faculty mentoring, evidence-based assessment, and student learning: An Australian exploration of American initiatives. Queensland University of Technology, Brisbane, Australie. 
  7. ^ Ryegård, Å. Inventering av pedagogiska karriärvägar på Sveriges högskolor och universitet. 
  8. ^ «Lärarakademin | Helsingfors universitet». Helsingfors universitet (svensk). 22. juni 2015. Besøkt 22. oktober 2018. 
  9. ^ «Study in Iceland». Student Portal (engelsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2018. Besøkt 22. oktober 2018. 
  10. ^ Kunnskapsdepartementet (27. januar 2017). «Meld. St. 16 (2016–2017)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. oktober 2018. 
  11. ^ «Kronikk: Belønning og økt status kan gi bedre forelesere» (norsk). Besøkt 22. oktober 2018. 
  12. ^ «Her er våre Fremragende undervisere». Universitetet i Bergen. Besøkt 22. oktober 2018. 
  13. ^ Aarskog, Karine Nigar. «Her er de beste underviserne ved UiT | UiT». uit.no. Besøkt 22. oktober 2018. 
  14. ^ Mikkelsen, Solveig (4. mars 2016). «Pedagogiske talenter fortjener høyere lønn». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 22. oktober 2018. Besøkt 22. oktober 2018. 
  15. ^ Se de ulike universitetenes offisielle nettsteder

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pedagogisk_merittering&oldid=23660619»