Norden
Norden er et geografisk og kulturelt område som utgjøres av landene Sverige, Danmark, Norge, Finland og Island, de danske selvstyrte områdene Grønland og Færøyene, og det finske selvstyrte området Åland. Disse områdene har til sammen over 28 millioner innbyggere og et areal på nesten 3,5 millioner km².
| Norden | |||
|---|---|---|---|
Norden
| |||
 | |||
| Hovedstad | |||
| Største by | Stockholm | ||
| Areal | 3 483 832 km² | ||
| Befolkning | 28 162 665 (2024) | ||
| Bef.tetthet | 8,08 innb./km² | ||
| Offisielle språk | |||
| Valuta | Islandsk króna, færøysk króna[1], norsk krone, dansk krone, svensk krona, euro (ISK, DKK, NOK, SEK, EUR) | ||
| Nasjonaldag | |||
Grønland utgjør alene ca. 62 % av arealet, og kun 19 % av Grønlands areal er isfritt. Grønlandsisen dekker dermed over halvparten av Nordens samlede areal. Grønland ligger geografisk i Nord-Amerika, mens de øvrige delene av Norden ligger i den nordlige delen av Europa.
De nordiske landenes parlamenter har siden 1952 samarbeidet i Nordisk råd, og de nordiske regjeringene har siden 1971 samarbeidet i Nordisk ministerråd. Foreningen Norden og Foreningene Nordens Forbund arbeider for å fremme vennskap, samarbeid og kunnskap om de enkelte lands språk, kultur og samfunnsliv i hele Norden.
Den nordiske passunionen sikrer at statsborgere i de nordiske landene kan reise fritt over grensene i Norden uten å medbringe pass og bosette seg i hele Norden uten å måtte søke om oppholdstillatelse. Avtalen gjelder fortsatt, men er ikke lenger så enestående siden de nordiske landene også er med i Schengensamarbeidet som i praksis har erstattet passunionen når det gjelder passkontroll og kontroll av andre reisedokumenter ved grensene mellom Schengenlandene. Når det gjelder arbeidstillatelse har de nordiske reglene blitt erstattet av EUs regler om fri bevegelse. Myntenhetene i de nordiske landene heter krone, med unntak av Finland som bruker euro.
Geografi
redigerBosetning
rediger
Utdypende artikkel: Liste over Nordens største byer
Norden har til sammen over 28 millioner innbyggere og et areal på nesten 3,5 millioner km². Befolkningstettheten er dermed 8 innb/km². Grønland, som ligger i Nord-Amerika, dekker ca. 62 prosent av arealet. De øvrige delene av Norden ligger i Europa. De fire største byene i Norden er også hovedsteder - Stockholm, København, Helsingfors og Oslo. Reykjavik kommer på 11. plass, imellom Bergen og Stavanger/Sandnes.
Nøkkeltall
rediger
Alle tall i tabellen under gjelder for 1. januar 2024, publisert av det enkelte lands statistiske myndigheter.
| # | Flagg | Land | Folketall | Areal km² | Hovedstad | Kilder |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 |  |
Sverige | 10 551 707 | 447 428 | Stockholm | [2][3] |
| 2 |  |
Danmark | 5 961 249 | 42 954 | København | [4][5] |
| 3 |  |
Finland | 5 574 011 | 336 899 | Helsingfors | [6][7] |
| 4 |  |
Norge | 5 550 203 | 384 482 | Oslo | [8][9] |
| 5 |  |
Island | 383 726 | 103 001 | Reykjavík | [10][11] |
| 6 |  |
Grønland | 56 699 | 2 166 086 | Nuuk (Godthåb) | [12][13] |
| 7 |  |
Færøyene | 54 523 | 1 396 | Tórshavn | [14][15] |
| 8 |  |
Åland | 30 547 | 1 586 | Mariehamn | [16][17] |
| Total | 28 162 665 | 3 483 832 | ||||
| Av Norges areal utgjør hovedlandet 323 806 km², Svalbard 60 299 km² og Jan Mayen 377 km². Av Grønlands areal er 1 755 637 km² (81 %) dekket av innlandsis, mens 410 449 km² (19 %) er isfritt. Færøyene og Grønland tilhører det danske riksfellesskap og er delvis selvstyrte biland til Danmark. Åland er en delvis selvstyrt øygruppe og autonom region som tilhører Finland. | ||||||
Internasjonalt samarbeid
redigerDe nordiske landene er medlemmer av Europarådet, FN, NATO, OECD, WTO, EØS-avtalen og del av Schengen-området.
| EFTA | EU | EØS | Euro | Schengen | NATO | Europarådet | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Danmark | 
|
|
|
|
| ||
| Finland |
|
|
|
|
|
| |
| Island |
|
|
|
|
| ||
| Norge |
|
|
|
|
| ||
| Sverige |
|
|
|
|
|
Europeisk integrasjon
redigerUtdypende artikkel: Europeisk integrasjon
Til tross for det tette samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd finnes betydelige forskjeller i landenes tilnærming til europeisk integrasjon. Danmark, Finland og Sverige er medlemmer av den europeiske union (EU), mens Norge og Island er medlemmer av det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Alle landene er medlemmer av det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og del av Schengen-området. Norge og Island er med i Schengen-området gjennom en assosieringsavtale med EU.[18] Schengen, fri bevegelighet for arbeidstakere og direktivet om fri personbevegelighet har på mange måter "oppslukt" den nordiske passunionen og det fellesnordiske arbeidsmarkedet.
Det finnes ingen bestemmelse i Traktaten om Den europeiske union eller Traktaten om Den europeiske unions virkemåte som tar hensyn til det nordiske samarbeidet. Traktatene sier dog at internasjonale avtaler medlemsstatene har inngått før de blir medlemmer i unionen fortsetter å være gyldige, selv om de er i strid med unionsrettens bestemmelser. Enhver medlemsstat må likevel gjøre alle nødvendige tiltak for å så snart så mulig korrigere eventuelle motsigelser. Nordisk samarbeid kan derfor i praksis kun utformes i den grad den samsvarer med unionsretten.[19] I EØS-avtalen sier artikkel 21 at bestemmelsene i EØS-avtalen ikke skal være til hinder for samarbeid innen rammen av det nordiske samarbeidet i den utstrekning samarbeidet ikke svekker muligheten for at avtalen kan virke tilfredsstillende.[20]
Nordisk råd og Nordisk ministerråd arbeider aktivt med EU-spørsmål. Nordisk råd har siden september 2017 et kontor i Brüssel. Hensikten med Brüsselkontoret er å etablere kontakter mellom Nordisk råd og Europaparlamentet. Nordisk råds første representant i Brüssel er Matilda af Hällström.[21]
Samarbeid med de baltiske landene
rediger
De nordiske landene og de baltiske landene utgjør tilsammen regionen kalt baltoskandia. Disse har gjennom organisasjonen Nordic-Baltic Eight (NB8) et regionalt samarbeid også med de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Estland spesielt har et nært bånd til Finland da finsk og estisk begge tilhører den finsk-ugriske språkgruppen, og nasjonene er beslektet på samme måte som de skandinaviske landene seg imellom. Estland er også på grunn av sin plassering nært Finland det landet som har hatt mest kontakt med Norden. Estlands tidligere president Toomas Hendrik Ilves mente også at Estland ville vært et nordisk land på lik linje med Finland, hadde det ikke vært for at Estland havnet under Sovjetunionen etter andre verdenskrig.[22]
Historie
redigerKalmarunionen
rediger
Under Kalmarunionen fra 1397 til 1523 var hele Norden samlet i et tronfellesskap som forente de tre kongedømmene Danmark, Norge (med Island, Grønland og Færøyene), og Sverige (med Finland).
Politisk kronologi
rediger| Århundre | Norden | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 21 | Danmark (EU) | Island (EFTA) | Færøyene | Grønland | Norge (EFTA) | Sverige (EU) | Åland (EU) | Finland (EU) | |
| 20 | Danmark | Island | Norge | Sverige | Åland | Finland | |||
| 19 | Danmark | Sverige-Norge | Storfyrstedømmet Finland | ||||||
| 18 | Danmark-Norge | Sverige | |||||||
| 17 | |||||||||
| 16 | |||||||||
| 15 | Kalmarunionen | ||||||||
| 14 | Danmark | Norge | Sverige | ||||||
| 13 | |||||||||
| 12 | Den islandske fristat | ||||||||
| Folkeslag | Dansker | Islendinger¹ | Færøyinger¹ | Grønlendinger | Nordmenn | Svensker | Ålendinger | Finner | |
| Minoriteter | Tyskere | Nordmenn/Dansker | Samer/Kvener/Skogfinner | Finner/Samer /Jamter² |
Finner | Svensker/Samer | |||
- 1: De opprinnelige bosetterne av Færøyene og Island var av nordisk (hovedsakelig norsk) opprinnelse, med et betydelig innslag av Kelterne eller piktiske opprinnelse (fra Irland og Skottland).
- 2: nybyggere av Jämtland er av norsk-mer spesifikt Trøndersk opprinnelse og deres forfedre grunnla sin egen stat svarer til den islandske en styrt av Jamtamot samling av frie menn.
Religion
redigerEvangelisk-luthersk kristendom er etter den protestantiske reformasjonen fra Romersk-katolsk kristendom den dominerende religionen i hele Norden.
Norden i kunst
rediger-
Frimerkegruppe fra Færøyene 1983 der landene i Norden er representert ved de nordiske korsflaggene og de tradisjonelle folkegruppene ved personer i nasjonaldrakter -
«Norden i søndagstøj», dekorasjon malt av Viggo Guttorm-Pedersen 1951 til Jaruplund Højskole i Sydslesvig -
Olaus Magnus' fantasifulle «Carta Marina» fra 1539 viser tydelig at de viktigste kommunikasjonsrutene i Norden fulgte vann og sjø.
.jpeg)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ ikke selvstendig
- ^ Statistikmyndigheten: Folkmängd i riket 31.12.2023
- ^ Statistikdatabasen: Kvadratkilometer efter region, arealtyp och år, 2024
- ^ Danmarks statistik: Befolkningstall 01.01.2024
- ^ Danmarks statistik: Danmarks areal, 2024
- ^ Tilastokeskus: Finlands folkmängd 01.01.2024 (Åland trukket fra)[død lenke]
- ^ Lantmäteriverket: Finlands areal 01.01.2024 (Åland trukket fra)
- ^ Statistisk sentralbyrå: Befolkning etter region, variabel og år, 2024
- ^ Statistisk sentralbyrå: Areal av land og ferskvann, 2024
- ^ Statistics Iceland: Population 01.01.2024
- ^ Landmælingar Islands: Island i tall
- ^ Statistikbanken Grønland: Befolkningen. 1. januar 2024[død lenke]
- ^ Grønlands statistik: Grønlands samlede areal
- ^ Hagstova: Befolkning 01.01.2024
- ^ Hagstova: total area size 2024
- ^ Tilastokeskus: Finlands folkmängd 01.01.2024 (Åland)[død lenke]
- ^ Lantmäteriverket: Finlands areal 01.01.2024 (Åland)
- ^ «EUR-Lex - 21999A0710(02) - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 14. mai 2020.
- ^ http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:945898/FULLTEXT02.pdf
- ^ «Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. desember 2020.
- ^ «Matilda af Hällström är Nordiska rådets kvinna i Bryssel | Nordiskt samarbete». www.norden.org (på svensk). Besøkt 14. mai 2020.
- ^ Ilves, Toomas Hendrik: Mihin me kuulumme? Kanava, 2009, nr 4-5, s. 227-230. (På finsk)
- ^ crwflags.com: Nordens flagg
- ^ Alex Heick: Rigets Banner Arkivert 3. september 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Nordic region – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Den nordiske maktkampen på 1500- og 1600-tallet, artikkel hos Norgeshistorie.no
