Sameland
Sameland,[1][2][3][4] eller Sápmi, (nordsamisk: Sápmi, lulesamisk: Sábme eller Sámeednam, sørsamisk: Saepmie, umesamisk: Sábmie, skoltesamisk: Sääʹmjânnam) er den tradisjonelle betegnelsen på samenes nasjon[5].
Sápmi ligger i Nord-Europa og omfatter de nordlige deler av Fennoskandia. Regionen strekker seg over fire nasjonalstater: Norge, Sverige, Finland og Russland, og omfatter samenes tradisjonelle bosetningsområde i disse landene. I Norge omfatter dette området seg i det minste fra dagens grense mot Russland i nord og sørover inn i Hedmark i sør. I dag bor det samer i hele Norge, både i de historiske områdene og alle andre deler av landet [6].
Samene i Norge, Sverige og Finland har sameting som politiske organ. Samiske organisasjoner fra alle fire land deltar i Samerådet. Regionen har sitt eget fotballag, Same Spábbáčiekčanlihttu, som spiller i N.F.-Board, vant 2006 VIVA World Cup og var vertskap for 2008 arrangementet.
Omfang rediger
Det finnes ikke konsensus om hvor grensene for Sápmi går, men det tradisjonelle området omfatter i alle fall bortimot 400000 km².[7]. Det er heller ikke sikkert hvor stor den samiske populasjonen er [8]. I Norge registreres ikke informasjon om etnisk tilhørighet for landets innbyggere, men det står oppimot 20 000 personer i valgmanntallet til Sametinget. Anslagene varierer etter hvilke kriterier - egenidentifisering, førstespråk eller annet - men man antar at det er opptil 80 000 samer i Sápmi, flest i Norge [9].
Landskap, klima og naturressurser rediger
Det meste av Sameland ligger nord for polarsirkelen. I vest finner man fjorder, dype daler, isbreer og fjell - det høyeste er Kebnekaise. På svensk side av Sápmi preges landskapet av store elver. Lengst mot nordøst er det tundra, men uten permafrost.
Klimaet i Sameland er subarktisk, og vegetasjonen er derfor sparsom, bortsett fra i de mer skogrike traktene lengst mot sør. Den fjellrike vestkysten har betydelig mildere vintre og mer nedbør enn de store områdene i øst. Nord for polarsirkelen har Sápmi mørketid i vintersesongen og midnattssol om sommeren. Tradisjonelt deler samer året i åtte sesonger.
Sameland har rike naturressurser - med et dyreliv av rein, ulv og bjørn i tillegg til et rikt fiske i sjø og elver. Det er også påvist forekomster av verdifulle mineraler: jernmalm på svensk side, gull på finsk side, kobber på norsk side, og nikkel og apatitt på russisk side.
De siste tiårene har man fått en økende erkjennelse internasjonalt og nasjonalt av at tradisjonell samisk bruk av naturressurser kan gi eiendoms- og bruksrettigheter[10].
Referanser rediger
- ^ Balto, Samuel J. (1861-1921) (1980). Med Nansen over Grønlandsisen i 1888: min reise fra Sameland til Grønland. Tromsø: Universitetsforl. ISBN 8200054225.
- ^ Innovasjoner i samisk reiseliv. [Alta]: Finnmarksforskning. 2000. ISBN 8275710812.
- ^ Stordahl, Vigdis (1996). Same i den moderne verden: endring og kontinuitet i et samisk lokalsamfunn. Karasjok: Davvi Girji. ISBN 8273743012.
- ^ En Juridisk reise til Sameland. Oslo: Fondet til fremme av forskning på privatrettens område. 1992. ISBN 8272361019.
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 6. februar 2021.
- ^ Om den samiske befolkningen på Bufdir[død lenke]
- ^ Kent 2018, s. 1–3.
- ^ Om den samiske befolkningen i Meld. St. 31 (2018–2019)
- ^ Om den samiske befolkningen på Bufdir[død lenke]
- ^ «Om land og rettigheter til ressurser på Samtingets nettsted, lest 9.1.2014.». Arkivert fra originalen 12. januar 2014. Besøkt 9. januar 2014.
Litteratur rediger
- Kent, Neil (2018). The Sámi Peoples of the North – A Social and Cultural History (engelsk). London: Hurst & Company. ISBN 9781787381728.
