Traktaten om Den europeiske unions virkemåte
Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) utgjør sammen med traktaten om Den europeiske union (EU-traktaten) det primære rettsgrunnlag (primærretten) for det politiske system i Den europeiske union. Begge traktater omtales samlet som Lisboa-traktaten, oppkalt etter byen hvor det i 2007 ble oppnådd enighet om visse endringer i traktatgrunnlaget.
TEUV omhandler regler for EUs institusjoner og de ulike politikkområdene. Dette med unntak for Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken som er plassert i TEU.[1]
TEUV ble vedtatt som «Traktaten om Det europeiske økonomiske fellesskap» (EØF-traktaten) av 1957, som sammen med Euratom-traktaten utgjør Roma-traktatene. Siden 1957 har det blitt gjort flere endringer. Den første kom i 1965 ved Brussel-traktaten og deretter ved Den europeiske enhetsakt i 1986, Maastricht-traktaten i 1992, Amsterdam-traktaten i 1997, Nice-traktaten i 2001 og senest ved Lisboa-traktaten i 2007.[2]
Som følge av Maastricht-traktaten i 1992 ble navnet endret til «traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap» (EF-traktaten). Dette navnet beholdt traktaten inntil 1. desember 2009, da Lisboa-traktaten trådte i kraft og traktaten skiftet navn til «Traktaten om Den europeiske unions virkemåte» (TEUV).[3]
Referanser
rediger- ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 9. april 2019.
- ^ «Gældende traktater - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 6. juli 2020.
- ^ regjeringen.no (29. juni 2012). «Lisboa-traktaten i norsk oversettelse». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 9. april 2019.