EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk
Artikkelserien om Den europeiske unions institusjoner og forfatning |
|
|
Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) er ett av Den europeiske unions politikkområrder. Den styres av Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (også kalt Høyrepresentanten eller EUs utenriksminister).[1][2]
Historie
redigerFUSP ble opprettet i 1993 under Maastricht-traktaten. Den er blitt gradvist styrket av de etterfølgende traktater, særlig Lisboa-traktaten, (avsnitt V i traktaten om Den europeiske union). Inntil 2009 var FUSP en av Den europeiske unions tre søyler, også kalt pillarstrukturen. I likhet med Det politi- og strafferettslige samarbeide, omfattet FUSP et mellomstatlig politikkområde som krevde enstemmighet ved politikkutformingen. Den første søyle var De europeiske fellesskap. Det ble opprettet tre EU-byråer innenfor rammene av FUSP: Den europeiske unions institutt for sikkerhetsstudier, Det europeiske satellittsenter og Det europeiske forsvarsbyrå.
Signert I kraft Dokument |
1948 1948 Brüssel-traktaten |
1951 1952 Paris-traktaten |
1954 1955 Parisavtalene |
1957 1958 Roma-traktaten/ Euratom-traktaten |
1965 1967 Fusjons-traktaten |
1975 Rådets første møte |
1986 1987 Enhetsakten |
1992 1993 Maastricht-traktaten |
1997 1999 Amsterdam-traktaten |
2001 2003 Nice-traktaten |
2007 2009 Lisboa-traktaten |
||||||||||
Den europeiske unions tre søyler: | |||||||||||||||||||||
De europeiske fellesskap (EF): | |||||||||||||||||||||
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) | |||||||||||||||||||||
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) | Utløpt i 2002 | Den europeiske union (EU) | |||||||||||||||||||
Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) | Det europeiske fellesskap | ||||||||||||||||||||
TREVI | De rettslige- og indre anliggender (RIA) | ||||||||||||||||||||
Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS) | |||||||||||||||||||||
Det europeiske politiske samarbeid (EPS) | Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) | ||||||||||||||||||||
Vestunionen (WU) | Den vesteuropeiske union (WEU) | ||||||||||||||||||||
Utløpt i 2011 | |||||||||||||||||||||
Formål
redigerFUSP skal søke å bevare freden, styrke den internasjonale sikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid, demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter og grunnleggende rettigheter. Lisboa-traktaten innebar at EU ble en juridisk person som kan underskrive internasjonale avtaler. Traktaten medførte opprettelsen av EUs diplomatiske tjeneste, nemlig Den europeiske utenrikstjeneste, under EUs utenriksminister (Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk). Utenrikstjenesten bistår Høyrepresentanten i hennes eller hans oppgaver med å styre FUSP, i hennes egenskap som leder av Utenriksrådet, som nestleder av Europakommisjonen og å oppfylle de forpliktelser som påhviler kommisjonen i internasjonale forhold.[3]
Organer
redigerDet europeiske råd vedtar målsetningene for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rådet for Den europeiske union avgjør deretter hvilke tiltak og posisjoner som EU skal ta i dette politikkområdet. Rådets beslutninger krever enstemmighet, men det kan også tas beslutninger ved kvalifisert flertall, det vil si 55 % av stemmene fra EU-land, som utgjør minst 65 % av EUs befolkning.[4]
Utenriksrådet, eller EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité består av ambassadører fra samtlige medlemsstater og opptrer under Høyrepresentantens ansvar. Den overvåker den internasjonale situasjon på de områdene som er dekket av FUSP. Den definerer og følger opp EUs reaksjon på en krise.[3]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Anonymous (16. juni 2016). «Foreign and Security Policy | Den Europæiske Union». Europæiske Union (på engelsk). Besøkt 6. desember 2019.
- ^ «Political and Security Committee (PSC)». www.consilium.europa.eu (på engelsk). Besøkt 6. desember 2019.
- ^ a b «Glossary of summaries - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 27. juli 2020.
- ^ «EUR-Lex - ai0025 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 27. juli 2020.
Litteratur
rediger- Graham Butler "Constitutional Law of the EU's Common Foreign and Security Policy". Oxford: Hart Publishing/Bloomsbury, 2019. ISBN 978-1-50992-594-0.