Wikipedia

Lisboa-traktaten

EU-traktat vedtatt 2007
Det europeiske flagg Den europeiske unions traktater
Lisboa-traktaten
Lisboa-traktaten, som endrer traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap
Utformet av
Undertegnet i
Depositarie 		medlemslandene
Lisboa, Portugal
Italias regjering
Offentliggjort i
Celexnummer 		EUT C 306 2007
12007L
Juridisk bindende
Undertegnet
Ikrafttredelse 		ja
13. desember 2007
1. desember 2009
Merknader
Parlamentet
EUT C 184E 2009
Annen lovgivning
Endrer


Utgjør en del av
EU-traktaten (1992)
Roma-traktaten (1957)
Euratom-traktaten (1957)
primærretten
Status: Gjeldende europarett

Lisboa-traktaten, også kalt Reformtraktaten (norsk: Traktaten om endring av Traktaten om den europeiske union og Traktaten om Det europeiske fellesskap), ble undertegnet 13. desember 2007 i Lisboa, og trådte i kraft 1. desember 2009.

Lisboa-traktaten opphevet systemet med de tre søyler (Det europeiske fellesskap og samarbeidsområdene for henholdsvis utenrikspolitikk og politi- og strafferettslig samarbeid) og erstattet det med et enhetlig rettssystem under navnet Den europeiske union. Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter ble juridisk bindende.[1]

Europaparlamentets myndighetsområde ble utvidet, blant annet ved at Den alminnelige lovgivningsprosedyren ble den ordinære prosedyren i EUs lovgivning. De nasjonale parlamentene fikk større innflytelse.[2][3]

Rådet kan etter Lisboa-traktaten fatte de fleste av sine avgjørelser med kvalifisert flertall, noe som betyr at medlemslandene bare unntaksvis har vetorett. Kravene til kvalifisert flertall ble endret, slik at det nå er tilstrekkelig at 14 av 27 medlemsland stemmer for, men bare dersom de samtidig representerer minst 65 prosent av EUs befolkning.[4]

«Det europeiske borgerinitiativet» ble innført, Det europeiske råd fikk en fast president, EU fikk en utenriksminister og det ble etablert en ny diplomatisk tjeneste for EU, kalt Den europeiske utenrikstjeneste.[2][5]

Lisboa-traktaten er et endringsdokument. Den inneholdt endringer av Maastricht-traktaten (EU-traktaten) og Roma-traktaten (EF-traktaten). Maastricht-traktaten ble etter dette kalt Traktaten om Den europeiske union, og EF-traktaten Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).

TEUV tilsvarte omtrent den foreslåtte Traktaten om en forfatning for Europa som ble forkastet ved folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005. Alle henvisninger til ordet forfatning ble imidlertid strøket.[1][6]

EUs politiske system etter Lisboa-traktaten.
EUs 27 stats- og regjeringssjefer utenfor Hieronymittklosteret i Lisboa, etter signeringen av Lisboa-traktaten den 13. desember 2007
Tysklands kansler Angela Merkel og Europakommisjonens president José Manuel Durão Barroso under EUs 50-årsjubileum 25. mars 2007

Historie

rediger

Bakgrunn

rediger

Da franske og nederlandske velgere ved folkeavstemninger i 2005 avviste Traktaten om en forfatning for Europa, tok EU en «tenkepause». Tenkepausen ble erklært avsluttet da Tyskland i 2007 overtok formannskapet.[7]

Under feiringen av Roma-traktatens 50-årsjubileum den 25. mars 2007, signerte EUs ledere Berlin-erklæringen, og ble enige om å plassere EU på en «fornyet felles plattform før valgene til Europaparlamentet i 2009». Berlin-erklæringen ble starten på en prosess som munnet ut i Lisboa-traktaten.[8]

Fremforhandling

rediger

Det europeiske råds møte i juni 2007

rediger

Den 21. juni 2007 møttes det europeiske råd i Brussel for å bli enige om grunnlaget til en ny traktat som skulle erstatte Traktaten om en forfatning for Europa. Møtet fant sted under Tysklands formannskap, og forbundskansler Angela Merkel ledet forhandlingene i egenskap av fungerende president for det europeiske råd.[9]

Etter å ha behandlet en rekke andre emner, deriblant beslutningen om å innlemme Kypros og Malta i eurosonen den 1. januar 2008, startet forhandlingene om den nye traktaten. Møtet var ment å finne sted mellom 21. og 22. juni, men måtte forlenges til 23. juni kl. 5, før resultatet ble offentliggjort.

Den vanskeligste delen av forhandlingene skyldtes Polens insisterende krav om et «kvadratrotsystem» som utjevner vekten av stemmer mellom de største og minste landene. Forhandlingene var en stund såpass fastlåste at Angela Merkel truet med å fortsette forhandlingene uten Polens deltagelse, men man kom likevel til slutt frem til et kompromiss.[10][11]

 
Det 16 sider lange utkastet som fikk navnet «reform-traktaten»

Møtet endte opp med et 16-siders utkast, som skulle danne grunnlaget for forhandlingene om en ny traktat. Regjeringslederne ble enige om å innkalle til en regjeringskonferanse – det eneste organ som kan endre EU-traktater. Regjeringskonferansens beslutninger må ratifiseres av alle medlemsstatene. Tidligere regjeringskonferanser fant sted i Nice (Nice-traktaten) i 2001, i Amsterdam i 1997 (Amsterdamtraktaten) og i Maastricht i 1992 (Maastricht-traktaten).

Dette utkastet fikk navnet «Reform-traktaten», for å klargjøre at den nye traktaten ikke skulle erstatte tidligere EU-traktater, var ment å forandre Roma-traktaten og Maastricht-traktaten ved å tilføye store deler av innholdet i Traktaten om en forfatning for Europa. Etter press fra Storbritannia og Polen, ble man også enige om en tilleggsprotokoll der disse landene fikk unntak fra EUs Charter for grunnleggende menneskerettigheter.

Regjeringskonferanse i juli 2007

rediger

Portugal hadde overtatt presidentskapet i EU den 1. juli 2007, og fikk støtte fra blant annet Tyskland om at regjeringskonferansen skulle finne sted i løpet av Portugals presidentskapsperiode. Regjeringskonferansen for Lisboa-traktaten fant derfor sted mellom 21. og 24. juli 2007 i Portugal.

I tillegg til regjeringsmedlemmer og jurister fra hver medlemsstat, deltok tre representanter fra Europaparlamentet: Den konservative Elmar Brok, sosialdemokraten Enrique Baron Crespo og den liberale Andrew Duff.[12]

Etter forhandlingene i juni 2007, hvor man ble enige om et 16-siders rammeverk for den nye traktaten, fant utarbeidelsen av den nye traktaten sted den 23. juli 2007. Regjeringskonferansen åpnet etter en kort seremoni.

Det portugisiske presidentskapet presenterte deretter et 145 siders dokument (med 132 ekstra sider bestående av 12 protokoller og 51 erklæringer) med tittelen «Utkast til avtale som endrer Traktaten om Den europeiske union og Traktaten om etablering av Det europeiske fellesskap». Dette dokumentet dannet utgangspunktet for forhandlingene.

Før åpningen av regjeringskonferansen hadde Polen uttrykt ønske om å reforhandle voterings-systemet som man hadde blitt enige om i juni 2007, men dette ble trukket tilbake etter press fra de fleste av de andre medlemslandene.[13]

Under forhandlingene skal likevel Polen, i likhet med Storbritannia, ha krevd unntak fra EUs Charter for grunnleggende rettigheter i form av regler som gjør det mulig for medlemsland å forsinke lovgivningen.[14][15] Et lignende krav om unntak fra Irlands side ble til slutt trukket tilbake.

I motsetning til forfatningstraktaten vil Lisboa-traktaten endre de eksisterende traktater og ikke erstatte dem.[16] [17]

Traktaten følger rådene fra Amato-gruppen om å erstatte Maastricht-traktaten med forfatningstraktatens første kapittel, samt å endre Romatraktaten slik at den rommer det meste av forfatningstraktatens tredje kapittel. I tillegg vil Roma-traktaten bli omdøpt til «Traktaten for etableringen av Det europeiske fellesskap».

Lisboa-traktaten består av kryss-referanser som erstatter eksisterende avtaler, og er ikke ment å være en traktat i seg selv. Dette er i tråd med tradisjonelle prosedyrer for endring av EU-traktater.

Det europeiske råds møte i oktober 2007

rediger

Den 18. oktober og 19. oktober 2007 møttes ledende jurister fra alle EUs medlemsland i Lisboa. De ble enige om navnet Lisboa-traktaten, ettersom signeringen ville finne sted i Lisboa i Portugal.

Toppmøtet ble ledet av José Sócrates, fungerende president av det europeiske råd, og vedtok følgende justeringer:[18]

  • Bulgaria fikk medhold i at den kyrilliske transkripsjonen av Euro (евро) skulle uttales «evro» i stedet for «еуро» (slik Den europeiske sentralbanken hittil hadde gjort)
  • EU frafalt kravet om rettslige sanksjoner mot Østerrike, på grunn av kontroversielle utsagn om utenlandske studenter ved landets universiteter.[19]
  • Italia fikk et ekstra medlem av Europaparlamentet, samtidig som Europaparlamentets president ville telles som et ekstra medlem.
  • Polen fikk medhold i en sterkere vektlegging av Ioannina-kompromisset fra 1994. I tillegg fikk Polen en ekstra talsmann i EF-domstolen.[20]

Signering

rediger
 
Den portugisiske statsminister da han talte i forkant av traktatens signering

Lisboa-traktaten ble signert den 13. desember 2007 av statslederne for de 27 EU-landene under en høytidelig seremoni i Jerónimos klosteret i Lisboa i Portugal.

Europakommisjonens president José Manuel Durão Barroso kommenterte hendelsen slik: «Fra dette gamle kontinentet, er et nytt Europa født. For første gang er de landene som en gang var splittet av et totalitært gardin, nå forent i støtten av en felles avtale som de selv hadde forhandlet frem». Frankrikes president Nicolas Sarkozy sa til reportere at «Europa var blokkert, uten å vite hvordan vi skulle bevege oss fremover, og vi fant løsningen gjennom denne traktaten». Storbritannias statsminister Gordon Brown møtte ikke opp, og traktaten ble i hans sted signert av David Miliband. «Dette er en dag for Europa å se fremover», sa han. Under sin tale sa Portugals statsminister José Sócrates at «dette var det europeiske prosjekt som mange generasjoner drømte om og andre før oss kjempet for, med en visjon for fremtiden».[21][22][23]

Ratifisering

rediger
 
Den polske presidents undertegnelse av landets ratifiseringsdokument

Etter å ha blitt signert i Lisboa, må Lisboa-traktaten i tillegg bli ratifisert av hvert enkelt medlemsland i EU, enten gjennom folkeavstemning eller gjennom flertall i de nasjonale parlamentene.

Under toppmøtet i juni 2007 fikk Tyskland medhold i at alle 27 EU-land måtte ratifisere avtalen forut for europaparlamentsvalget i midten av 2009.

Statslederne i de fleste EU-landene ønsket ikke folkeavstemninger om traktaten. I Østerrike, Finland, Ungarn, Polen og Slovenia var kravet for parlamentarisk ratifisering et kvalifisert flertall fra 2/3 av nasjonalforsamlingene. I Tsjekkia og Slovakia var det nødvendig med et kvalifisert flertall på 3/5 av representantene. I de øvrige EU-landene kreves et simpelt flertall.

Kun Irland var ifølge landets grunnlov forpliktet til å holde en folkeavstemning om traktaten.

Beslutningene om å ratifisere traktaten gjennom de nasjonale parlamentene, har ikke skjedd uten motstand. I flere EU-land har diverse politiske grupperinger gjort forsøk på å tvinge politikerne til å legge traktaten ut til folkeavstemning.

I Tyskland[24] og Tsjekkia[25] fikk motstandere av traktaten medhold i sine krav om at forfatningsdomstolene skulle avgjøre hvorvidt det er i strid med landenes grunnlov å ratifisere Lisboa-traktaten uten folkeavstemninger. For Tysklands vedkommende innledet forfatningsdomstolen den 10. februar 2009 en ny høring for å avgjøre om traktaten er grunnlovsstridig.[26]

Den 11. juni 2008 hadde 15 EU-land ratifisert traktaten, og 8 EU-land lagret ratifiseringsinstrumentene i Roma.

Irland

rediger

Utdypende artikkel: Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008

Folkeavstemningen i Irland fant sted den 12. juni 2008, med 3,051,278 stemmeberettigede. Valglokalene var åpne mellom kl. 7 og kl. 22, lokal tid, og opptellingen begynte kl 9 den 13. juni.[27]

Resultatet ble offentliggjort senere på ettermiddagen, og viste et nei-flertall på 53,4 %. Oppmøtet ved folkeavstemningen var 53,1 %[28]

Den 13. juni 2008 oppfordret Europakommisjonens president José Manuel Durão Barroso de resterende EU-landene til å fortsette ratifiseringen av Lisboa-traktaten. Han fikk støtte av Frankrikes statssekretær for Europeiske spørsmål, Jean-Pierre Jouyet, og Italias utenriksminister Franco Frattini.[29] Den 14. juni 2008 oppfordret Frankrikes president Nicolas Sarkozy om å fortsette ratifiseringsprosessen, og tilføyde at Irlands nei «ikke skal få lov til å utvikle seg til å bli en krise». Storbritannias regjering erklærte at Taoiseach Brian Cowen «må komme frem til en løsning på krisen og neglisjere kravene om å forkaste traktaten». Storbritannias Europa-minister Jim Murphy insisterte på at folkeavstemningen i Irland «ikke betyr at traktaten er død».[30]

Under et møte i Europakommisjonen den 19. juni 2008, fikk Irland en frist til oktober 2008 til å løse problemene som utfallet av folkeavstemningen hadde medført.[31] Den 12. desember 2008 erklærte Brian Cowen at en ny folkeavstemning ville bli avholdt i oktober 2009.[32]

Den andre folkeavstemningen i Irland fant sted den 2. oktober 2009. Resultatet ble et ja-flertall på 67,1 %, og en valgdeltagelse på 59 %.

Den 3. november 2009 hadde alle 27 EU-land ratifisert traktaten, og den 13. november 2009 var alle ratifiseringsinstrumentene lagret i Roma.

Detaljer

rediger
EU-land Tidspunkt Ratifisering Lagret[33]
1.   Ungarn 17. desember 2007 Parlamentet[34][35]
(325 ja, 5 nei, 14 blank)		 6. februar 2008
2.   Malta 29. januar 2008 Parlamentet[36]
(65 ja)		 6. februar 2008
3.   Slovenia 29. januar 2008 Nasjonalforsamlingen
(74 ja, 6 nei)[36]		 24. april 2008
4.   Romania 4. februar 2008 Parlamentet[37]
(387 ja, 1 nei, 1 blank)		 11. mars 2008
[38]
6. februar 2008 Presidentens sanksjon
[39]
5.   Frankrike[40] 7. februar 2008 Nasjonalforsamlingen
(336 ja, 52 nei, 22 blank)		 14. februar 2008
8. februar 2008 Senatet
(265 ja, 42 nei, 13 blank)
–   EU 20. februar 2008 Europaparlamentet[41]
(532 ja, 115 nei, 29 blank)		 Ikke nødvendig
6.   Bulgaria 21. mars 2008 Nasjonalforsamlingen
(195 ja, 15 nei, 1 blank)
[42][43]		 28. april 2008
7.   Polen 1. april 2008 Parlamentet[44]
(384 ja, 56 nei, 3 blank)		 10. oktober 2009
2. april 2008 Senatet[45]
(74 ja, 17 nei, 6 blank)
10. april 2008 Presidentens sanksjon
[46]
8.   Portugal 23. april 2008 Nasjonalforsamlingen
(208 ja, 22 nei)[47]		 17. juni 2008
9. mai 2008 Presidentens sanksjon
[48]
9.   Østerrike 9. april 2008 Underhuset (Nationalrat)
(151 ja, 28 nei)[49]		 13. mai 2008
24. april 2008 Overhuset (Bundesrat)
(58 ja, 4 nei)[50]
28. april 2008 Presidentens sanksjon
10.   Danmark 24. april 2008 Folketinget
(90 ja, 25 nei)[51]		 29. mai 2008
30. april 2008 Kongelig sanksjon
11.   Slovakia 10. april 2008 Parlamentet[52]
(103 ja, 5 nei, 42 blank)		 24. juni 2008
12. mai 2008 Presidentens sanksjon
[53]
12.   Litauen 8. mai 2008 Parlamentet[54]
(83 ja, 5 nei, 23 blank)		 26. august 2008
14. mai 2008 Presidentens sanksjon
[55]
13.   Latvia 8.mai 2008 Parlamentet[56]
(70 ja, 3 nei, 1 blank)		 16. juni 2008
28. mai 2008 Presidentens sanksjon
14.   Luxembourg 29. mai 2008 Parlamentet[57]
(47 ja, 1 nei, 12 blank)		 21. juli 2008
15.   Hellas 11. juni 2008 Parlamentet[58]
(250 ja, 42 nei, 8 nei)		 12. august 2008
16.   Estland 11. juni 2008 Parlamentet[59]
(91 ja, 1 nei, 9 blank)		 23. september 2008
19. juni 2008 Presidentens sanksjon
[60]
17.   Storbritannia og
  Gibraltar		 11. mars 2008 Underhuset[61]
(346 ja, 206 nei, 94 blank)		 16. juli 2008
18. juni 2008 Overhuset[62]
(277 ja, 184 nei)
19. juni 2008 Kongelig sanksjon[63]
18.   Kypros 3. juli 2008 Parlamentet
(31 ja, 17 nei, 1 blank)		 26. august 2008
3. juli 2008 Presidentens sanksjon
19.   Nederland 5. juni 2008 Andrekammeret[64]
(111 ja, 39 nei)		 11. september 2008
8. juli 2008 Førstekammeret[65]
(65 ja, 15 nei)
10. juli 2008 Kongelig sanksjon[66]
20.   Belgia 6. mars 2008 Senatet[67][68]
(48 ja, 9 nei)		 15. oktober 2008
10. april 2008 Parlamentet[69]
(118 ja, 18 nei, 7 blank)
14. mai 2008 Det Vallonske parlament
Regionale spørsmål
(56 ja, 2 nei, 4 blank)[70]
14. mai 2008 Det Vallonske parlament
Nasjonale spørsmål
(53 ja, 3 nei, 2 blank)[70]
22. mai 2008 Den Vallonske regjeringens
sanksjon[71][72]
19. mai 2008 Parlamentet i den
Tyskspråklige region
(22 ja, 2 nei 1 blank)[73]
20. mai 2008 Parlamentet for den
fransktalende region
(67 ja, 3 blank)[74]
27. juni 2008 Parlamentet i Brussel[75]
(65 ja, 10 nei, 1 blank)
27. juni 2008 Brussels forente
forsamling[76]
(65 ja, 10 nei)
10. juli 2008 Det Vlamske parlament
Regionale spørsmål[77]
(76 ja, 21 nei, 2 blank)
10. juli 2008 Det Vlamske parlament
Lokale spørsmål[77]
(78 ja, 22 nei, 3 blank)
11. juli 2008 COCOF-forsamlingen
i Brussel[78]
(70 ja, 1 nei, 1 blank)
19. juni 2008 Kongelig sanksjon[79]
21.   Spania 26. juni 2008 Parlamentet[80]
(322 ja, 6 nei, 2 blank)		 8. oktober 2008
15. juli 2008 Senatet[81]
(232 ja, 6 nei, 2 blank)
30. juli 2008 Kongelig sanksjon
22.   Italia 23. juli 2008 Senatet
(286 ja)		 8. august 2008
31. juli 2008 Deputertkammeret
(551 ja)[82]
2. august 2008 Presidentens sanksjon
[83]
23.   Finland og
Åland   Åland		 11. juni 2008 Parlamentet[84]
(151 ja, 27 nei, 21 blank)		 30. september 2008
12. september 2008 Presidentens sanksjon[85]
25. november 2009 Ålands parlament (24 ja, 6 nei) 1
24.   Tyskland 24. april 2008 Underhuset (Bundestag)
(515 ja, 58 nei, 1 blank)
[86]		 25. september 2009
23. mai 2008 Overhuset (Bundesrat)
(65 ja, 4 blank)[87]
8. oktober 2008 Presidentens sanksjon
25.   Sverige 20. november 2008 Riksdagen
(243 ja, 39 nei, 13 blank)		 10. desember 2008
27. november 2008 Regjeringens godkjennelse
26.   Irland 12. juni 2008 Underhuset (1. lovforslag) 23. oktober 2009
9. mai 2008 Senatet (1. lovforslag)
12. juni 2008 Referendum
(53,4 % nei)
8. juli 2009 Underhuset (1. lovforslag)
9. juli 2009 Senatet (1. lovforslag)
2. oktober 2009 Referendum
(67,1 % ja)
15. oktober 2009 Presidentens sanksjon
21. oktober 2009 Underhuset (2. lovforslag)
22. oktober 2009 Senatet (2. lovforslag)
23. oktober 2009 Presidentens sanksjon
27.   Tsjekkia 18. februar 2009 Deputivkammeret
(125 ja, 61 nei, 11 blank)
[88][89]		 13. november 2009
6. mai 2009 Senatet
(64 ja, 20 nei, 5 blank)[90]
3. november 2009 Presidentens sanksjon

Fotnoter

1 Ratifisering av Ålands parlament var ikke nødvendig for at traktaten skal tre i kraft

Innhold

rediger

Lisboa-traktaten beholdt de fleste institusjonelle delene av forfatningstraktaten: En fast EU-president, en EU-utenriksminister, samme fordeling av plassene i parlamentet og en setning om utmeldelse av EU.

På den annen side inneholdt Lisboa-traktaten ikke statslignende ordet «forfatning». Referanser til EU-symboler som hymne, flagg, nasjonalsang og motto ble også fraværende. Traktaten sier heller intet om at EU-lovgivningen har forrang fremfor nasjonal lovgivning. Det ble tidligere foreslått å erstatte de nåværende forordninger og direktiver med betegnelsen lov.

Traktaten gir landene en mulighet for å stå utenfor EU-samarbeidet på områder som politi og kriminallovgivning, etter ønske fra Storbritannia.[91] Maktfordelingen mellom medlemsstatene og unionen er gjort klarere ved å fastslå at der er snakk om en toveisprosess, og at det også kan bli fjernet suverenitet fra unionen og tilbake til nasjonalstatene.

Stemmevekt

rediger

Et kvalifisert eller dobbelt flertall utgjør, ifølge den gjeldende Nice-traktaten, støtte fra 258 av 345 stemmer i EUs ministerråd.

Dette flertallet tilsvarer stemmer fra 74 % av medlemslandene, men representerer bare 62 % av EUs borgere. De fire landene med flest innbyggere, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia har 29 stemmer, mens Spania og Polen har 27 stemmer.

I Forfatningstraktaten ble det kvalifiserte flertallet forsøkt endret til å utgjøre stemmer fra 55 % av medlemslandene, som representerer 65 % av EUs borgere. Alle 27 EU-land, bortsett fra Polen, ønsket også en slik endring i Lisboa-traktaten.[92] Polen ønsket i stedet et kvadratrotsystem som utjevner vekten av stemmer mellom de største og minste landene.

Den tyske regjeringen gikk til slutt med på å forhandle med Polen, og toppmøtet endte i et kompromiss den 23. juni 2007.[93] De nåværende stemmereglene fra Nice-traktaten beholdes fram til 2014. I overgangsperioden 2014–2017 gjelder de nye reglene med flertall fra 55 % av medlemslandene og 65 % av EUs befolkning, men åpner for unntak. Unntakene opphører i 2017.

I 2014 trer også en ny versjon av Ioannina-kompromisset fra 1994 i kraft. Det vil gi små land muligheten til å gjenoppta drøftelser av EU-avgjørelser, som landet misliker.[94]

Charter for grunnleggende rettigheter

rediger

Utdypende artikkel: Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter

 
EUs charter for grunnleggende menneskerettigheter

Det 54 artikler lange Charter for grunnleggende rettigheter omtaler EU-borgernes politiske, sosiale og økonomiske rettigheter. I Forfatningstraktaten var disse rettighetene integrerte i traktaten, og var juridisk bindende.[95]

Lisboa-traktaten refererer til dette charteret, uten at EF-domstolen kan tvinge EU-land til å endre deres lovgivning.[96] Storbritannia nektet å akseptere at dette charter skulle påvirke eller overprøve britisk lovgivning. Polen fikk tilføyd en setning om at det ikke vil påvirke de nasjonale regjeringers makt innenfor «offentlig moral og familien».

Europakommisjonen

rediger

Det nåværende antallet på 27 EU-kommissær beholdes etter at Irland fikk stoppet et forslag om å redusere antallet fra 2014.

Fast president

rediger

Det ble innførte at EU-toppmøtene skulle ledes av en fast president – Presidenten for Det europeiske råd – for 2 1/2 år av gangen. Alle øvrige EU-ministermøter skulle fortsatt ledes av en minister fra det landet som har formannskapet for Rådet. Formannskapet skulle fortsatt roteres hvert halve år.

Utenrikspolitikk

rediger

Traktaten innførte en fast «utenriksminister», kalt Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Representanten skulle lede utenriksministermøter og ville også bli nestformann for Europakommisjonen.

Storbritannia var motstander av å utvide EUs innflytelse i utenrikspolitikken. EF-domstolen vil nå ikke ha jurisdiksjon på dette området. Kommisjonen og Parlamentet fikk heller ikke den utenrikspolitiske makt som de var tiltenkt gjennom forfatningstraktaten. Storbritannia ønsket dessuten at den felles utenriksministerens diplomatiske betjening skulle bestå av nasjonale og ikke EUs embedsmenn.[91] Traktaten fastslo således flere steder at den ikke gir EU større utenrikspolitisk makt.

Justispolitikk og politi

rediger

Storbritannia ønsket ikke å delta i EU-samarbeidet på det justispolitiske området og heller ikke delta i politisamarbeidet. Storbritannia fikk dermed et forbehold som liknet om det danske rettsforbeholdet. Storbritannia skulle selv bestemme om landet på et senere tidspunkt ville tilslutte seg EU-lovgivningen på dette området.

EU som juridisk person

rediger

Lisboa-traktaten innførte EU som en juridisk person.[3]

Nasjonalforsamlingene

rediger

Lisboa-traktaten styrket de nasjonale parlamentenes rolle i EUs beslutningsprosess noe ved å gi dem åtte, ikke som tidligere seks, uker til å gjennomgå Europakommisjonens lovforslag før behandlingen av disse fortsetter i EUs lovgivende forsamlinger.

Det europeiske borgerinitiativet

rediger

Det europeiske borgerinitiativet ble innført ved Lisboa-traktaten. Dersom én million borgere i EU skriver under, kan de tvinge Europakommisjonen til å fremsette et lovforslag.[97]

Utvidelse

rediger

Den nye traktaten inneholder formuleringer om at kommende medlemsland skal overholde EU-samarbeidets verdier dersom de ønsker å være medlem av unionen.

Et nederlandsk forslag om å bevare kriterier for ytterligere utvidelser i den nye traktaten har ikke blitt fullt ut implementert siden man fryktet at forslaget ville føre til dommer hos EF-domstolen, som dermed vil få det siste ordet om hvem som vil kunne innlemmes i EU, og ikke politikerne.[91]

Under toppmøtet i juni 2007 lyktes det den nederlandske statsminister Jan Peter Balkenende å sikre visse opptagelseskriterier i traktaten. Kriteriene gjør det vanskeligere for land som gjerne ønsker å være medlemmer å få sine søknader godkjent, siden de gir mer makt til de nasjonale parlamentene fremfor kommende EU-lovgivning.

Uttreden

rediger

Lisboa-traktaten har en klausul, artikkel 50, som gir hver medlemsstat rett å tre ut av unionen.

Den europeiske unions historie

rediger
Signert
I kraft
Dokument 		1948
1948
Brüssel-traktaten 		1951
1952
Paris-traktaten 		1954
1955
Parisavtalene 		1957
1958
Roma-traktaten/
Euratom-traktaten 		1965
1967
Fusjons-traktaten 		1975
Rådets første møte
 1986
1987
Enhetsakten 		1992
1993
Maastricht-traktaten 		1997
1999
Amsterdam-traktaten 		2001
2003
Nice-traktaten 		2007
2009
Lisboa-traktaten 		               
                       
Den europeiske unions tre søyler:  
De europeiske fellesskap (EF):  
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) Utløpt i 2002 Den europeiske union (EU)
    Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) Det europeiske fellesskap
    TREVI De rettslige- og indre anliggender (RIA)  
  Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)
  Det europeiske politiske samarbeid (EPS) Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)
Vestunionen (WU) Den vesteuropeiske union (WEU)    
Utløpt i 2011  
                   

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Der Vertrag von Lissabon - Historische Ereignisse des europäischen Aufbauwerks (1945-2014) - CVCE Website». www.cvce.eu. Besøkt 18. oktober 2020. 
  2. ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Union (EU) | bpb». bpb.de (på tysk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  3. ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Vertrag von Lissabon | bpb». bpb.de (på tysk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  4. ^ Tvedt, Knut Are (15. juni 2020). «Lisboatraktaten». Store norske leksikon. Besøkt 18. oktober 2020. 
  5. ^ Anonymous (5. juli 2016). «EU-traktater | Den Europæiske Union». Europæiske Union (på engelsk). Besøkt 6. juli 2020. 
  6. ^ Lisboa-traktaten artikkel 2 nr 1
  7. ^ Constitutional Treaty: the "reflection period", EurActiv.com, 1. juni 2007
  8. ^ BBC News, 21. juni 2007: «EU leaders to discuss new treaty»
  9. ^ AFP/EUbusiness, 21. juni 2007: «Key points of EU reform treaty draft»
  10. ^ The Sun, George Pascoe-Watson, 22. juni 2007: «EU can't mention the war» Arkivert 5. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  11. ^ arXiv.org, Martin Kurth, 19. mai 2008: «Square root voting in the Council of the European Union: Rounding effects and the Jagiellonian Compromise»
  12. ^ Euractiv.com, 9. juli 2007: «Parliament to give green light for IGC»
  13. ^ EUObserver, Lucia Kubosova, 20. juli 2007: «Poland indicates it is ready to compromise on EU voting rights»
  14. ^ BBC News, 23. juli 2007: «EU talks to thrash out new treaty»
  15. ^ EUObserver, 9. juli 2007: «EU unveils bulky new treaty draft»
  16. ^ «Presidency Conclusions Brussels European Council 21/22 June 2007, 11177/1/07 REV 1» (PDF). Det europeiske råd. 20. juli 2007. 
  17. ^ EU Observer, Honor Mahony, 21. juni 2007: «Stakes high as EU tries to put 2005 referendums behind it»
  18. ^ BBC News, 19. oktober 2007: «EU leaders agree new treaty deal»
  19. ^ EUBusiness, 17. oktober 2007: «EU, Austria close to truce on student quotas»
  20. ^ Declaration ad Article 222 of the Treaty on the Functioning of the European Union on the number of Advocates-General in the Court of Justice (pdf).
  21. ^ BBC News, 13. desember 2007: «EU leaders sign landmark treaty»
  22. ^ Reuters, Axel Brugge, 13. desember 2007: «EU leaders sign Lisbon Treaty to reform bloc»
  23. ^ Europakommisjonen, 13. desember 2007: «Commission welcomes signature of the Treaty of Lisbon and calls for its swift ratification»
  24. ^ The Parliament, Martin Banks, 12. mars 2008: «German legal case 'could delay' EU treaty»[død lenke]
  25. ^ The Herald Tribune, 24. april 2008: «Czech Senate postpones vote on EU treaty, asks court to rule if it is in line with Czech law»
  26. ^ Honor Mahoney: German court to begin hearing on EU treaty, EU Observer, 10. februar 2009
  27. ^ Referendum Ireland, 13. juni 2008: «Referendum: The Lisbon Treaty» Arkivert 17. juni 2008 hos Wayback Machine.
  28. ^ Referendum Ireland, Referendum Returning Officer, 13. juni 2008: «Referendum: The Lisbon Treaty» Arkivert 17. juni 2008 hos Wayback Machine.
  29. ^ «The Irish Times, 13. juni 2008: «EU states 'should continue to ratify Lisbon' – Barroso»». Arkivert fra originalen 15. juni 2008. Besøkt 15. juni 2008. 
  30. ^ «The Irish Times, 14. juni 2008: «Sarkozy says other states should proceed with treaty»». Arkivert fra originalen 17. juni 2008. Besøkt 15. juni 2008. 
  31. ^ EUObserver, Renata Goldirova, 19. juni 2008: «Ireland to get until October to find solution to EU treaty impasse»
  32. ^ RTÉ News: Cowen confirms second Lisbon referendum
  33. ^ The Council of the European Union, Agreement details
  34. ^ Deutsche Welle, 18. desember 2007: «Hungary First to Ratify EU Treaty»
  35. ^ EU Observer, Honor Mahoney, 18. desember 2007: «Hungary first to ratify new EU treaty»
  36. ^ a b EU Observer, Lucia Kubosova, 30. januar 2008: «Slovenia and Malta ratify EU treaty»
  37. ^ Sofia News Agency, novite.com 5. februar 2008: «Romania Ratifies Lisbon Treaty in Wake of Sarkozy Visit»
  38. ^ MAE. Ro, Ministerul Afacerilor Externe, 13. mars 2008: «România a depus instrumentul de ratificare a Tratatului de la Lisabona»
  39. ^ Peoples Daily, 7. februar 2008: «Romanian president signs Lisbon Treaty ratification decree»
  40. ^ EU Observer, Honor Mahony, 8. februar 2008: «France ratifies EU treaty»
  41. ^ EU Observer, Honor Mahony, 20. februar 2008: «MEPs vote in favour of EU treaty»
  42. ^ EU Observer, Elitsa Vucheva, 25. mars 2008: «Bulgarian parliament ratifies EU treaty»
  43. ^ «Народно събрание на Република България: 21. mars 2008: «Народното събрание ратифицира Договора от Лисабон» (pressemelding fra Bulgarias nasjonalforsamling)». Arkivert fra originalen 23. april 2021. Besøkt 26. mars 2008. 
  44. ^ EU Observer, Elitsa Vucheva, 1. april 2008: «Polish parliament approves EU treaty»
  45. ^ EU Observer, Elitsa Vucheva, 2. april 2008: «Polish Senate passes new EU treaty»
  46. ^ EUbusiness, 10. april 2008: «Polish president approves EU treaty law»
  47. ^ Publico Portugal, 23. april 2008: «Parlamento português ratificou Tratado de Lisboa»
  48. ^ Bem-vindo à página oficial da Presidência da República Portuguesa: «Declaração do Presidente da República por ocasião da Ratificação do Tratado de Lisboa Palácio de Belém, 9 de Maio de 2008»
  49. ^ «The Earth Times, 9. april 2008: «Austria ratifies Lisbon Treaty»». Arkivert fra originalen 22. november 2008. Besøkt 9. april 2008. 
  50. ^ Republik Österreich, Parlamentskorrespondenz/04/24.04.2008/Nr. 365, 24. april 2008: «Bundesrat gibt grünes Licht für EU-Reformvertrag»
  51. ^ «EUBusiness, 24. april 2008: «Danish parliament ratifies EU's Lisbon Treaty»». Arkivert fra originalen 27. april 2008. Besøkt 24. april 2008. 
  52. ^ SME.sk, 10: april 2008: «Lisabon schválili vďaka SMK, Fico demisiu nepodá» (slovakisk)
  53. ^ EUBusiness, 12. mai 2008: «Slovak president ratifies EU's reforming Lisbon Treaty»
  54. ^ RTÉ News, 8. mai 2008: «Lithuania ratisfies Lisbon treaty»
  55. ^ «President of Lithuania, 14. mai 2005: «Lisbon Treaty is another step forward on the European road, says the President»». Arkivert fra originalen 12. september 2014. Besøkt 30. mai 2008. 
  56. ^ «The Irish Times, 8. mai 2008: «Latvia, Lithuania ratify Lisbon treaty»». Arkivert fra originalen 21. juni 2008. Besøkt 8. mai 2008. 
  57. ^ Lloyds DOWJONES Newswires, 29. mai 2007: «Luxembourg Parliament Becomes 15th To Ratify EU Lisbon Treaty»[død lenke]
  58. ^ Elliniki Radio Tileorasi, 11. juni 2008: «Lisbon Reformatory Treaty in Paliament»[død lenke]
  59. ^ Riigikogu (Estlands parlament), 11. juni 2008, Riigikogu pressiteated: «Riigikogu ratifitseeris Lissaboni lepingu»
  60. ^ The Guardian, 19. juni 2008: «Estonia completes ratification of EU treaty»
  61. ^ BBC News, 11. mars 2008: «EU treaty bill clears the Commons»
  62. ^ M&C UK, 18. juni 2008: «British parliament clears path to ratify Lisbon treaty (3rd Roundup)»
  63. ^ Foreign & Commonwealth Office: «Lisbon Treaty gets Royal Assent», 19. juni 2008
  64. ^ EU Observer, Leigh Phillips, 5. juni 2008: «Dutch MPs vote in favour of Lisbon Treaty»
  65. ^ NU.nl Algemeen, 8. juli 2008: «Nederland ratificeert Verdrag van Lissabon»[død lenke]
  66. ^ Staatsblad 2008, nr 301, 24. juli 2008
  67. ^ «The Earth Times, 6. mars 2008: «Belgian Senate approves EU's Lisbon Treaty»». Arkivert fra originalen 21. september 2012. Besøkt 7. mars 2008. 
  68. ^ EUBusiness, 6. mars 2008: «Belgian Senate approves EU's Lisbon Treaty» Arkivert 14. april 2009 hos Wayback Machine.
  69. ^ De Morgen 247, 10. april 2008: «Kamer keurt Verdrag van Lissabon goed»
  70. ^ a b C.R.A. (2007-2008) — N° 18, Parlament Wallon, Session 2007–2008, Compterendu Analytique, de la séance du Mercredi 14 mai 2008, s. 49-50
  71. ^ Belgian Official Gazette (Moniteur belge), 29 May 2008, page 27430
  72. ^ Belgian Official Gazette (Moniteur belge), 30 May 2008, page 27707
  73. ^ BRF Nachrichten, 20. mai 2008: «PDG stimmt Vertrag von Lissabon zu» Arkivert 18. mars 2009 hos Wayback Machine.
  74. ^ CRI No21 (2007-2008) Parlament de la communauté Francaişe, Session 2007–2008 Compte Rendu Intégral Séance du mardi, 20. mai 2008, (Après-Midi) Arkivert 19. mars 2009 hos Wayback Machine.
  75. ^ Parlament de la région de Bruxelles-Capitale, Brussels Hoofdstedelijk Parlement, 27. juni 2008: «Compte rendu intégral de la séance du vendredi 27 juin 2008 (après-midi)»
  76. ^ Assemblée Réunie de la commision communautaire commune, Verenigde Vergadering van de Gemeenschappelijke Gemeenschapscommissie, C.R.I. N° 20, 27. juni 2008: «Séance plénière du Vendredi 27 Juin 2008»
  77. ^ a b «Handelingen, Vlaamsperlement, 10. juli 2008: «Plenaire Vergadering van 10-07-2008»». Arkivert fra originalen 31. juli 2013. Besøkt 10. juli 2008. 
  78. ^ Parlement francophone bruxellois (Commission communautaire française), C.R. N° 11 (2007-2008): Séance plénière du vendredi 11 jui l let 2008
  79. ^ S. 4-568, Fiche du dossier, Ch. 52-955
  80. ^ Newstin, 27. juni 2008: «AFTER IRISH ‘NO’: Spanish Congress ratifies Lisbon Treaty»
  81. ^ UE.- El Senado celebrará un pleno extraordinario el 15 de julio para completar la ratificación del Tratado de Lisboa
  82. ^ «FOCUS Information Agency, 31. juli 2008: «Italian MPs give thumbs-up to EU's Lisbon treaty»». Arkivert fra originalen 13. februar 2012. Besøkt 1. august 2008. 
  83. ^ Presidenza della Republica, Attivita' del dello stato, Settimana 28 Luglio – 03 Agosto 2008: Promulgazione di Leggi
  84. ^ Eduskunta (Finlands parlament), 11. juni 2008: «Eduskunta hyväksyi Lissabonin sopimuksen äänin 151-27» Arkivert 6. desember 2008 hos Wayback Machine.
  85. ^ EUBusiness, 12. september 2008: «Finland ratifies EUs Lisbon Treaty» Arkivert 15. juni 2009 hos Wayback Machine.
  86. ^ EUBusiness, 24. april 2008: «German lower house passes EU's Lisbon treaty»
  87. ^ Der Spiegel, 23. mai 2008: «Rücksicht auf die Linke. Wowereit ordnete Enthaltung bei Abstimmung über EU-Vertrag an»
  88. ^ Andrea Dudikova og James G. Neuger: EU Dodges Constitutional Hurdle as Czech Republic Backs Treaty, Bloomberg Press, 18. februar 2009
  89. ^ Česká Tisková Kancelář: Czech lower house passes Lisbon treaty, ČeskéNoviny, 18. februar 2009
  90. ^ Czech Press Agency: Czech Senate passes Lisbon treaty, 6. mai 2009
  91. ^ a b c «EU treaty blueprint sets stage for bitter negotiations». EUobserver (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 
  92. ^ Bloomberg, James G. Neuger, 18. juni 2007: «Merkel Sees Snags Over EU Treaty as Poland Holds Firm (Update1)» Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
  93. ^ EU Observer, Renata Goldirova, 20. juni 2007: «Germany gives ear to Poland in Reform Treaty talks»
  94. ^ EU Observer, Honor Mahony, 23. juni 2007: «EU leaders scrape treaty deal at 11th hour»
  95. ^ The Guardian, Mark Tran, 21. juni 2007: «How the German EU proposals differ from the constitution»
  96. ^ LinksDossier: «EU in search of a new Treaty» Arkivert 23. august 2007 hos Wayback Machine. EurActiv.com 26. april 2007
  97. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Giv din mening til kende om EU's politikker | Den Europæiske Union». Europæiske Union (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2020. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lisboa-traktaten&oldid=24419784»