Åpne hovedmenyen
European stars.svg
Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning
Institusjoner:
Traktater:

De europeiske fellesskap ble etablert ved Romatraktaten i 1957, som et overstatlig samarbeid om tre internasjonale organisasjoner. Ved fusjonstraktaten i 1967 fikk samarbeidet en felles administrasjon, det som senere skulle bli dagens Europakommisjonen og Det europeiske råd (EUs toppmøte).

Kull- og stålfellesskapet, RomatraktatenRediger

Det dreide seg om det allerede eksisterende Europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) etablert i 1952, og de nyetablerte Europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) og Europeiske økonomiske fellesskap (EEC).[1]

Formålet med samarbeidet var å utvide arbeidet med den europeiske integrasjon, som var påbegynt ved kull- og stålunionen. Konkret ble det satt som mål å vedta en tollunion, et felles marked og en valutamessig og økonomisk union. Traktaten ble undertegnet av Belgia, Nederland, Luxembourg, Tyskland, Frankrike og Italia.[1]

Fusjonstraktaten i 1967Rediger

Ved Fusjonstraktaten i 1967 fikk de tre fellesskapene egen administrasjon, ved dannelsen av De europeiske fellesskapenes råd (senere avløst av Det europeiske råd) og De europeiske fellesskapenes kommisjon (senere Europakommisjonen).[1]

Omtalen av samarbeidet ble i det politiske ordskiftet over tid endret fra EEC til EF. Under EF-kampen i Norge i 1972, brukte motstanderne ofte betegnelsen «EEC» eller «Fellesmarkedet», mens tilhengerne kjempet under slagordet «Ja til EF».[2]

Traktaten om De europeiske fellesskap ble endret ved Maastricht-traktaten i 1993. Det europeiske kull- og stålfellesskap opphørte i 2002, ved Lisboa-traktaten.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Gemeinschaften | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 21. april 2018. 
  2. ^ Knudsen, Olav Fagelund (9. mars 2018). «EF». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 21. april 2018. 

Den europeiske unions historieRediger