Åpne hovedmenyen
EUs tre søyler (dansk tekst).
European stars.svg
Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning
Institusjoner:
Traktater:

Den europeiske unions tre søyler var den juridiske struktur for EU mellom 1993 og 2009. Strukturen ble introdusert ved Maastrichttraktaten i 1993, og forlatt ved ikrafttredelsen av Lisboatraktaten i 2009. EUs overordnede struktur ble da samlet i én enhet.

Søyleterminologien ble brukt for å illustrere at EU var bygget som et antikt tempel, der EU-delen av samarbeidet var takkonstruksjonen som ble opprettholdt av tre søyler.[1] Søylene var:

Det europeiske atomenergifellesskap (Euroatom)
Det europeiske kull- og stålfellesskap
Det europeiske økonomiske fellesskap

Innen første søyle ble beslutningene truffet av den såkalte fellesskapsprosedyre, som var overnasjonal. EUs organer kunne vedta saker med ulike krav til flertall. Avgjørelsene gikk foran nasjonal rett.[2]

Innenfor andre og tredje søyle hadde både Kommisjonen og Rådet delt kompetanse til å fremsette forslag til rettsakter, og det var en forutsetning at forslaget skulle vedtas med enstemmighet i Rådet. Her var det således mulig å nedlegge et veto.[2]

EUs historiske utviklingRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «20 Jahre Vertrag von Maastricht». Bundeszentrale für politische Bildung. 2013. Besøkt 13. juni 2017. «Die drei Säulen der Europäischen Union» 
  2. ^ a b «Europäische Union». Bundeszentrale für politische Bildung. Besøkt 13. juni 2017. «Bildlich lässt sich die EU als ein Tempel vorstellen, dessen Gebälk auf drei Säulen ruht, wobei für jede Säule jeweils eigene Rechtsgrundsätze gelten, die zugleich unterschiedliche Stufen der Integration widerspiegeln. Die erste Säule sind ...»