Det europeiske politiske samarbeid

Det europeiske politiske samarbeid (EPS) var et samarbeidssystem mellom medlemsstatene i EU. EPS eksisterte fra 1972 til 1992, og dreide seg om ikke-økonomiske politikkfelter, fremfor alt utenrikspolitikken. Grunnsteinen for samarbeidet var den såkalte Davignon-rapporten fra 1970, skrevet av den belgiske politikeren Étienne Davignon. EPS ble avsluttet ved vedtakelsen av Maastricht-traktaten, og etterfulgt av Den felles sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Ved internasjonale kriser viste det seg at EPS, på norsk kalt Det europeiske politiske samarbeid,[1] hadde mangelfulle strukturer, og det manglet også felles utenrikspolitiske instrumenter. Ved en reform i 1981 ble det i London vedtatt en rutine for krisebehandling. Ved enhetsakten i 1987 fikk EPS et traktatrettslig grunnlag. I enhetsakten ble det slått fast at EUs politikk måtte skje innenfor rammen av EPS. Som følge av de store politiske endringene i 1980- og begynnelsen av 1990-årene måtte det politiske samarbeidet revurderes. Dette førte til Maastricht-avtalen og Den felles sikkerhets- og utenrikspolitikk.[2]

Oversikt over EUs historie rediger

Signert
I kraft
Dokument
1948
1948
Brüssel-traktaten
1951
1952
Paris-traktaten
1954
1955
Parisavtalene
1957
1958
Roma-traktaten/
Euratom-traktaten
1965
1967
Fusjons-traktaten
1975
Rådets første møte
1986
1987
Enhetsakten
1992
1993
Maastricht-traktaten
1997
1999
Amsterdam-traktaten
2001
2003
Nice-traktaten
2007
2009
Lisboa-traktaten
               
                       
Den europeiske unions tre søyler:  
De europeiske fellesskap (EF):  
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) Utløpt i 2002 Den europeiske union (EU)
    Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) Det europeiske fellesskap
    TREVI De rettslige- og indre anliggender (RIA)  
  Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)
  Det europeiske politiske samarbeid (EPS) Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)
Vestunionen (WU) Den vesteuropeiske union (WEU)    
Utløpt i 2011  
                   

Referanser rediger

  1. ^ Værnø, Grethe (1982). Det europeiske politiske samarbeid. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité. 
  2. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Politische Zusammenarbeit (EPZ) | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 26. april 2018.