Underhuset (Storbritannia)

«House of Commons» omdirigeres hit. For Canada, se Underhuset (Canada).

Underhuset, eller House of Commons, er et av de to kamrene i Det britiske parlamentet. Som dens motsats, Overhuset, eller House of Lords, holder det sine møter i Palace of Westminster. Palasset kalles derfor også for Houses of Parliament, eller uformelt bare «Parlamentet» eller «Westminster».

Underhuset (Storbritannia)
engelsk		House of Commons
Grunnlagt		1. januar 1801
System		parlamentarisme
Kammer		underhus
Speaker		Lindsay Hoyle 2019–
Seter		650
Møtested		Palace of Westminster
Nettsted		https://www.parliament.uk/business/commons/

Parlamentet ble dannet på grunnlag av Magna Carta, eller «Frihetsbrevet», av 1215, der de ulike samfunnsgruppene ble samlet for å gi sin godkjennelse til nye skatter. Magna Carta var det første dokumentet som skrev ned prinsippet om at kongen og hans regjering ikke var hevet over loven. Den søkte å hindre kongen i å utnytte sin makt, og satte grenser for kongelig autoritet ved å etablere loven som en makt i seg selv. Selve ordet «parlement» kom i bruk på 1300-tallet, og betyr «konsultasjon; formell konferanse, forsamling», avledet fra gammelfransk parlement (1100-tallet), opprinnelig «en tale, tale», fra parler, «å snakke»; skrivemåten ble endret en gang rundt 1400 for å samsvare med middelalderens latinske parlamentum, nåværende engelsk parliament. På norsk har ordet et lignende opphav i betydningen «folkevalgt, lovgivende forsamling».

Ut over på 1300-tallet begynte utsendingene fra lokalsamfunnene å møtes for seg, uten adel og geistlighet. Dette ga opphav til de to avdelingene, Underhuset og Overhuset (adelens hus). I 1707 ble det formelt endret til Overhuset til Storbritannia etter den politiske unionen med Skottland. Den antok tittelen Overhuset til Storbritannia og Irland etter den politiske unionen med Irland på begynnelsen av 1800-tallet. Fra 1800 var «United Kingdom» (Forente kongeriker), forkortet til UK, som ble referert til Det forente kongerike Storbritannia og Irland, og ble i 1922 til Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland etter den irske fristatens uavhengighet. Følgelig antok Underhuset sin nåværende tittel.

Valg til underhuset foregår ved flertallsvalg i enmannskretser i én valgomgang. Storbritannia er delt i 650 valgkretser som hver sender en representant til underhuset. Siden 1969 har alle britiske statsborgere over 18 år hatt stemmerett. Statsministeren har en ubegrenset oppløsningsrett ved at han/hun via monarken kan oppløse underhuset og skrive ut nyvalg når som helst, men det kan aldri gå lengre tid enn rundt 5 år mellom hver gang et valg holdes.

Under parlamentslovene 1911 og 1949 ble Overhusets makt til å avvise lovgivning redusert til å være en forsinkende makt. Overhuset kan utsette en lovgivning, men kan ikke lenger forhindre den. Regjeringen er alene ansvarlig overfor Underhuset, og statsministeren forblir i vervet så lenge de beholder tilliten til et flertall av Underhuset.

Underhusets ordstyrere fra 1707

Underhuset holder akkurat som Overhuset til i Palace of Westminster

Underhusets gamle sal som ble bygget av Charles Barry i 1851 ble ødelagt av tyske bomber under andre verdenskrig, men de grunnleggende trekkene i Barrys bygging ble beholdt ved gjenoppbyggingen

1707 – 1801

• 1707–1708 – John Smith
• 1708–1710 – Richard Onslow, 1. baron Onslow
• 1710–1713 – William Bromley
• 1714–1715 – Thomas Hanmer, 4. baronett
• 1715–1727 – Spencer Compton, 1. jarl Wilmington
• 1728–1761 – Arthur Onslow
• 1761–1770 – John Cust
• 1770–1780 – Fletcher Norton, 1. baron Grantley
• 1780–1789 – Charles Wolfran Cornwall
• 1789–1789 – William Wyndham Grenville
• 1789–1801 – Henry Addington, 1. vicomte Sidmouth (Tory)

1801 – 1905

• 1801–1802 – John Freeman-Mitford, 1. baron Redesdale (Tory)
• 1802–1817 – Charles Abbot, 1. baron Colchester (Tory)
• 1817–1835 – Charles Manners-Sutton, 1. vicomte Canterbury (Tory)
• 1835–1839 – James Abercromby, 1. baron Dunfermline (Whig)
• 1839–1857 – Charles Shaw-Lefevre, 1. vicomte Eversley (Whig)
• 1857–1872 – Evelyn Denison, 1. vicomte Ossington (Liberal)
• 1872–1884 – Henry Brand, 1. vicomte Hampden (Liberal)
• 1884–1895 – Arthur Peel, 1. vicomte Peel (Liberal)
• 1895–1905 – William Court Gully (Liberal)

1905 – 2000

• 1905–1921 – James Lowther (Konservativ)
• 1921–1928 – John Henry Whitley (Koalisjon Liberal)
• 1928–1943 – Edward FitzRoy (Konservativ)
• 1943–1951 – Douglas Clifton Brown (Konservativ)
• 1951–1959 – William Morrison (Konservativ)
• 1959–1965 – Harry Hylton-Foster (Konservativ)
• 1965–1971 – Horace King, bron Maybray-King (Labour)
• 1971–1976 – John Selwyn Brooke Lloyd (Konservativ)
• 1976–1983 – George Thomas (Labour)
• 1983–1992 – Bernard Weatherill (Konservativ)
• 1992–2000 – Betty Boothroyd (Labour)

2000 –

• 2000–2009 – Michael Martin (Labour)
• 2009–2019 John Bercow (Konservativ)
• 2019– Lindsay Hoyle (Labour)

Litteratur

• May, Erskine (1896): Constitutional History of England since the Accession of George the Third, 11. utg. London: Longmans, Green and Co.
• Mackenzie, K.R. (1950): The English Parliament, Pelican Books.
• Pollard, Albert F. (1926): The Evolution of Parliament, 2. utg. London: Longmans, Green and Co.
• Porritt, Edward, & Porritt, Annie G. (1903): The Unreformed House of Commons: Parliamentary Representation before 1832. Cambridge: Cambridge University Press.

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) House of Commons of the United Kingdom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) House of Commons of the United Kingdom – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) «Hansard», Storbritannias offisielle referater fra debatter i Underhuset
• (en) Storbritannias offisielle bokføring av stemmegivning i Underhuset Arkivert 28. mars 2019 hos Wayback Machine.
• (en) Underhusets offisielle tv- og internettkanal med liveoverføringer og arkiverte opptak av forhandlingene