En utenriksminister er medlem av regjeringen og leder for Utenriksdepartementet. Som alle regjeringsmedlemmer kan også en utenriksminister tiltales som Eksellense, men det er ikke vanlig i norsk språkbruk.

I Norge har utenriksministeren siden embetet ble opprettet i 1905 som regel vært nummer to i rang i regjeringen, og dermed vært statsministerens stedfortreder. Starten på denne tradisjonen var at den første utenriksministeren – Jørgen Løvland – var nummer to i regjeringen da han tiltrådte, fordi han kom fra stillingen som norsk statsminister i Stockholm. Siden 1985 har statsministre i koalisjonsregjeringer som regel latt statsråder som er partiledere rangere foran utenriksministeren.

Utenriksministeren er ved siden av statsministeren den eneste i regjeringen som ikke har tittelen statsråd. Samtidig er det fast praksis å omtale også statsrådene som ministre.

Se også rediger