Liste over Tysklands utenriksministre

Wikimedia-listeartikkel
Heiko Maas ble 14. mars 2018 utnevnt som utenriksminister

Listen over Tysklands utenriksministre omfatter embetsmenn og politikere som har vært ledere av tysk utenrikspolitikk på føderalt nivå.

Den første leder av føderal tysk utenrikspolitikk var medlem av den midlertidige sentralregjering, oppnevnt av det kortvarige Frankfurtparlamentet (1848–1849). Da Det nordtyske forbund overtok Preussens utenrikstjeneste, fikk kontoret for utenrikssaker dagens navn, Auswärtiges Amt. Lederen av Auswärtiges Amt fikk tittelen statssekretær, etter engelsk mønster. Han var ikke politiker, men embetsmann og sto ansvarlig overfor kansleren.

Den første politisk ansvarlige minister som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Gustav Stresemann var den politiker som under Weimarrepublikken hadde lengst tjenestetid som utenriksminister (1923–1929).

Tyskland fikk sin nye grunnlov i 1949, og var dermed igjen en selvstendig stat. Men utenrikspolitisk handleevne fikk landet ikke før i 1951. Det var i første omgang kansleren selv, Konrad Adenauer, som ledet departementet. Den første selvstendige utenriksminister i Vest-Tyskland ble utnevnt i 1955.

Hans-Dietrich Genscher var utenriksminister 1974–1992, med et kort avbrudd i 1982. Han er med det en av de lengstsittende utenriksministre i verden.

Innhold

HistorieRediger

Den første regjering for et samlet tysk språkområde var den midlertidige sentralregjering (Provizorische Zentralgewalt), utgått fra Frankfurtparlamentet i 1848–1849.[1] Den ansvarlige i regjeringen for utenrikspolitikken, bar tittelen Reichsminister des auswärtigen Angelegenheiten, riksminister for utenlandssaker.[2]

Tre år etter grunnleggelsen av Det nordtyske forbund i 1867, ble Preussens utenriksdepartement overført til forbundet, under navnet Auswärtiges Amt des Norddeutschen Bundes. Auswärtiges Amt er også senere, under samtlige tyske statsdannelser bortsett fra DDR, beholdt som navn på departementet. Navnet ble således brukt under Det tyske keiserriket, Weimarrepublikken, Det tredje rike og Forbundsrepublikken Tyskland.[3]

I Det nordtyske forbund (1867–1870) hadde embetsmannen med ansvaret for utenrikssakene, tittelen understatssekretær. Den første som bar den høyere tittel Staatssecretär, var Hermann von Thile i 1870.[4] Den nye tittel ble tatt i bruk som følge av kontaktene med det engelske diplomatiet, hvor denne var innarbeidet.[5] Statssekretæren var ingen ansvarlig departementssjef i en kollegial regjering, men en embetsmann som sto ansvarlig overfor kansleren.[6] Tittelen viste imidlertid at det dreide seg om sjefen for et forvaltningsområde på linje med utenlandske departementssjefer. Kansleren kunne dermed henvise utenlandske utenriksministre til statssekretæren som en likeverdig, og måtte ikke treffe dem selv.[5]

Den første politisk ansvarlige leder av utenriksdepartementet som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Det var Reichsaussenminister (riksutenriksminister) Ulrich von Brockdorff-Rantzau som tiltrådte i 1919.[7] Ministertittelen ble beholdt også under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945.

Under nasjonalsosialismen var utenriksdepartementet en del av regimet.[3] Enkelte diplomater, som for eksempel Ulrich von Hassell og Adam von Trott zu Solz, gjorde imidlertid opprør mot diktaturet, og måtte bøte med livet for dette. Departementets deltakelse i Det tredje rikes forbrytelser og senere omgang med denne del av historien, ble undersøkt av en uavhengig historikerkommisjon som offentliggjorde sitt arbeid i oktober 2010.

I DDR het det tilsvarende departementet Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten (departementet for utenrikssaker), mens lederens tittel var Minister für Auswärtige Angelegenheiten.[8]

Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt i 1949, men fikk full utenrikspolitisk handleevne først i 1951.[3][9] Den allierte høykommisjon godkjente at utenriksdepartementet ble gjenopprettet under sitt historiske navn Auswärtiges Amt. Navnet skiller seg fra de øvrige føderale departementene, som samtlige innleder sitt navn med ordet Bundesministerium, Det føderale departement. Utenriksministerens tyske tittel er Bundesminister des Auswärtigen - forbundsminister for utenriks.

Tysklands gjenforening skjedde i 1990, og dermed opphørte DDR å eksistere som stat. Tysklands utenriksdepartement, som da var plassert i Bonn, flyttet i 1999 tilbake til hovedstaden Berlin, hvor det hadde vært før andre verdenskrig. Departementet beholdt et kontor i Bonn.

Riksministre i den midlertidige sentralregjering (1848–1849)Rediger

Reichsminister der auswärtigen Angelegenheiten

(Riksminister for utenlandssaker)

 
Nr. Navn Bilde Leveår Tiltredelse[10] Fratredelse[10] Regjering/regjeringssjef Riksforstander
1 Anton von Schmerling   1805–1893 15. juli 1848 9. august 1848 Karl zu Leiningens regjering

fra 5. august 1848 til 6. september 1848

Erkehertug Johann av Østerrike
2 Johann Gustav Heckscher   1797-1865 9. august 1848 6. september 1848
3 Anton von Schmerling   1805–1893 24. september 1848 15. desember 1848 Anton von Schmerling

fra 19. september 1848 til 15. desember 1848

4 Heinrich von Gagern   1799-1880 17. desember 1848 16. mai 1849 Heinrich von Gagern
5 August Giacomo Jochmus   1804-1881 16. mai 1849 17. desember 1849 Maximilian Karl Friedrich Wilhelm Grävell

fra 16. mai 1849 til 3. juni 1849.

August Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg

fra 3. juni 1849 til 17. desember 1849.

Statssekretær under Det nordtyske forbund (1867–1871)Rediger

Staatssekretär des Auswärtiges Amtes

(Statssekretær i utenriksdepartementet)[11]

 
Nr. Navn Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Regjering Bundespräsidium

(Forbundspresidentskap)

Eneste Hermann von Thile 1812-1889 1870 1871 Bismarck Vilhelm I

Statssekretærer for utenrikssaker under Det tyske keiserriket, 1871–1919Rediger

Staatssekretär des Auswärtigen Amtes

(Statssekretær i utenriksdepartementet)[12][11]

 
Nr Navn Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Regjering Statsoverhode
1 Hermann von Thile   1812-1889 1871 1872 Bismarck Vilhelm I
2 Hermann Ludwig von Balan

midlertidig[13]

  1812-1874 1872 1873
3 Bernhard Ernst von Bülow   1815-1879 1873 1879
4 Joseph Maria von Radowitz

midlertidig[13]

  1839-1812 1879 1880
5 Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst

midlertidig[13]

  1819-1901 1880 1880
6 Friedrich zu Limburg-Stirum

midlertidig[13]

  1835-1912 1880 1881
7 Clemens Busch

midlertidig[13]

  1834-1895 1881 1881
8 Paul von Hatzfeld

midlertidig til 13. oktober 1882[13]

  1831-1901 1881 1885
9 Herbert von Bismarck

statssekretær fra 1885[13]

  1849-1904 1886 1890 Vilhelm I til 9. mars 1888

Fredrik III 9. mars til 15. juni 1888

Vilhelm II fra 15. juni 1888

10 Adolf Marschall von Bieberstein   1842-1912 1890 1897 Caprivi

Hohenlohe-Schillingsfürst

Vilhelm II, til 9. november 1918.
11 Bernhard von Bülow   1849-1929 1897 1900 Hohenlohe-Schillingsfürst
12 Oswald von Richthofen   1847-1906 1900 1906 Bülow
13 Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff   1858-1916 1906 1907 Bülow
14 Wilhelm von Schoen   1851-1933 1907 1910 Bülow

Bettmann-Hollweg

15 Alfred von Kiderlen-Waechter   1852-1912 1910 1912 Bettmann-Hollweg
16 Gottlieb von Jagow   1863-1935 1913 1916
17 Arthur Zimmermann   1864-1940 1916 1917 Bettman-Hollweg

Michaelis

18 Richard von Kühlmann   1873-1948 1917 1918 Michaelis

Hertling

19 Paul von Hintze   1864-1941 1918 1918 Hertling
20 Wilhelm Solf   1862-1936 1918 1918 Baden
21 Ulrich von Brockdorff-Rantzau   1869-1928 1918[14] 1919 Rat der Volksbeauftragten Ledig fra 9. november 1918,

Ebert fra 11. februar 1919.

Utenriksministre under Weimarrepublikken, 1919–1933Rediger

Reichsminister des Auswärtigen

(Utenriksminister)[12][11]

 
Nr. Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Parti Regjering Statsoverhode
1 Ulrich von Brockdorff-Rantzau

tiltrådte embetet 2. januar 1919,

riksminister fra 13. februar 1919.[13]

  1869-1938 1919 1919 partiløs Scheidemann President:

Friedrich Ebert

2 Hermann Müller   1876-1931 1919 1920 SPD Bauer Friedrich Ebert
3 Adolf Köster 1883-1930 1920 1920 SPD Müller I Friedrich Ebert
4 Walter Simons   1861-1937 1920 1921 partiløs Fehrenbach Friedrich Ebert
5 Friedrich Rosen   1856-1935 1921 1921 partiløs Wirth I Friedrich Ebert
6 Joseph Wirth   1879-1956 1921 1922 Zentrum Wirth II Friedrich Ebert
7 Walther Rathenau   1867-1922 1922 1922 DDP Wirth II Friedrich Ebert
(6) Joseph Wirth   1879-1956 1922 1922 Zentrum Wirth II Friedrich Ebert
8 Frederic von Rosenberg   1874-1937 1922 1923 partiløs Cuno Friedrich Ebert
9 Gustav Stresemann   1878-1929 1923 1929 DVP

Stresemann I, II

Marx I, II

Luther I, II

Marx III, IV

Müller II

Friedrich Ebert

Paul von Hindenburg

10 Julius Curtius   1877-1948 1929 1931 DVP Müller II

Brüning I

Paul von Hindenburg
11 Heinrich Brüning   1885-1970 1931 1932 Zentrum Brüning II Paul von Hindenburg
12 Konstantin von Neurath   1873-1956 1932 1933 partiløs Papen

Schleicher

Paul von Hindenburg

Utenriksministre under Det tyske riket (nasjonalsosialismen) 1933–1945Rediger

Reichsminister des Auswärtigen

(Utenriksminister)[12][11]

 
Nr. Navn Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Regjering Statsoverhode
1 Konstantin von Neurath   1873-1956 1933 1938 Hitler Adolf Hitler
2 Joachim von Ribbentrop   1893-1946 1938 1945
3 Arthur Seyss-Inquart   1892-1946 1945 1945
Goebbels Karl Dönitz
4 Lutz Schwerin von Krosigk   1887-1977 1945 1945 Krosigk

Utenriksministre i Den tyske demokratiske republikk (DDR), 1949–1990Rediger

Minister für Auswärtige Angelegenheiten

(Utenriksminister)

 
Nr Navn Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Parti Regjeringssjef President/

leder av Statsrådet/

Folkekammerets president

1 Georg Dertinger   1902-1968 1949 1953 CDU (DDR) Ministerpresident:Otto Grotewohl President:

Wilhelm Pieck.

2 Anton Ackermann   1905-1973 1953 1953 SED Otto Grotewohl Wilhelm Pieck.
3 Lothar Bolz   1903-1986 1953 1965 NDPD Otto Grotewohl

Leder av ministerrådet:

Willi Stoph

Wilhelm Pieck.

Leder av Statsrådet:

Walter Ulbricht

4 Otto Winzer   1902-1975 1965 1975 SED Willi Stoph

Horst Sindermann 

Walter Ulbricht

Willi Stoph

Erich Honecker

5 Oskar Fischer   1923- 1975 1990 SED Horst Sindermann

Willi Stoph

Erich Honecker

Egon Krenz

Manfred Gerlach

Etter Murens fall, ble det 18. mars 1990, avholdt et demokratisk valg til DDRs parlament, kalt Folkekammeret.[15] Valget medførte dannelsen av regjeringen de Maizière. Senere i 1990 vedtok Folkekammeret at DDR skulle gjenforenes med Forbundsrepublikken Tyskland.
6 Markus Meckel   1952- 1990 1990 SPD Ministerpresident: Lothar de Maizière.

Regjeringen de Maizière

Folkekammerets president:

Sabine Bergmann-Pohl.[16]

7 Lothar de Maizière   1940- 1990 1990 CDU Regjeringen de Maizière. Sabine Bergmann-Pohl

Utenriksministre i Forbundsrepublikken TysklandRediger

Bundesminister des Auswärtigen

(Forbundsminister for utenriks)[11]

 
#[17] Navn Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Parti Regjering President
1 Konrad Adenauer   1876-1967 1951 1955 CDU Adenauer I, II Theodor Heuss

(1949-1959)

2 Heinrich von Brentano di Tremezzo 1904–1964 1955 1961 CDU Adenauer II, III
  Heinrich Lübke

(1959-1969)

3 Gerhard Schröder   1910–1989 1961 1966 CDU Adenauer IV, V,

Erhardt I, II

4 Willy Brandt   1913–1992 1966 1969 SPD Kiesinger
5 Walter Scheel   1919-2016 1969 1974 FDP Brandt I, II Gustav Heinemann

(1969-1974)

6 Hans-Dietrich Genscher   1927–2016 1974 1982 FDP Schmidt I, II, III Walter Scheel

(1974-1979)

Karl Carstens

(1979-1984)

7 Helmut Schmidt   1918–2015 1982 1982 SPD Schmidt III
(6) Hans-Dietrich Genscher   1927–2016 1982 1992 FDP Kohl I, II, III og IV
Richard von Weizsäcker

(1984-1994)

8 Klaus Kinkel   1936- 1992 1998 FDP Kohl IV, Kohl V
Roman Herzog

(1994-1999)

9 Joschka Fischer   1948- 1998 2005 Bündnis 90/Die Grünen Schröder I, II
Johannes Rau

(1999-2004)

10 Frank-Walter Steinmeier   1956- 2005 2009 SPD Merkel I
Horst Köhler

(2004-2010)

11 Guido Westerwelle   1961-2016 2009 2013 FDP Merkel II
Christian Wulff

(2010-2012)

Joachim Gauck

(2012-2017)

(10) Frank-Walter Steinmeier   1956- 2013 2017 SPD Merkel III
12 Sigmar Gabriel[18]   1959- 2017- 2018 SPD Merkel III Frank-Walter Steinmeier

(2017-)

13 Heiko Maas   1966– 2018– sittende SPD Merkel IV

ReferanserRediger

  1. ^ webmaster@verfassungen.de. «Reichsgesetz über die Einführung einer provisorischen Zentralgewalt für Deutschland». www.verfassungen.de. Besøkt 19. januar 2017. 
  2. ^ «Mitglieder des Reichsministeriums» (PDF). Das Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 2014-10-18. 
  3. ^ a b c «Die Geschichte des Auswärtigen Amts». Auswärtiges Amt (tysk). Besøkt 16. juli 2016. 
  4. ^ Herman v. Petersdorff. «Thile, Hermann von». «Das Jahr 1870, zu dessen Beginn Th. unter dem 4. Januar auf Allerhöchsten Befehl die Charakterisirung als Staatssecretär erhielt, wurde für ihn wieder besonders aufreibend durch die delicate Stellung, die er als von Bismarck wenig Eingeweihter in den großen Krisen des Jahres hatte.» 
  5. ^ a b Sasse, Heinz Günther (1970). «Die Gründung des Auswärtigen Amts 1870/71». Auswärtiges Amt 1870 - 1970. Auswärtiges Amt. s. "um so leichter abzulehnen sein, wenn für den Vertreter des letzteren der Titel 'Staatssekretär' eigeführt wir an welchen die Diplomatie von London her gewöhnt ist". 
  6. ^ Arnulf Scriba. «Das Reich». Deutsches Historisches Museum, Berlin. «Der Kaiser ernannte und entließ den Reichskanzler, der im Regelfall auch das Amt des preußischen Ministerpräsidenten bekleidete und den Vorsitz im Bundesrat führte. Dem Reichskanzler waren die Staatssekretäre als Leiter der verschiedenen Reichsämter unterstellt.» 
  7. ^ «Kurzbiographien der Personen in den "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik"». www.bundesarchiv.de (tysk). Besøkt 19. januar 2017. 
  8. ^ «Minister für Auswärtige Angelegenheiten». Deutsches Historisches Museum. 
  9. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Auswärtiges Amt (AA) | bpb». www.bpb.de. Besøkt 14. august 2016. 
  10. ^ a b «Mitglieder des Reichministeriums» (PDF). Das Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 2014-10-18. 
  11. ^ a b c d e Sasse, Heinz Günther; Eickhoff, Ekkehard (1970). «Die Amtszeiten der Reichsminister und der Bundersminister des Auswärtigen sowie der Saatssekretäre und Unterstaatssekretäre des Auswärten Amts 1870-1970». 100 Jahre Auswärtiges Amt 1870-1970. Bonn: Auswärtiges Amt. 
  12. ^ a b c Privat nettsted. «Ministries 1871-1945, Foreign Affairs». Rulers.org. Besøkt 22. januar 2017. 
  13. ^ a b c d e f g h Sasse, Heinz Günter; Eickhoff, Ekkehard (1970). Auswärtiges Amt 1870-1970. Politischen Archiv des Auswärtiges Amts. «Interim» 
  14. ^ «Kurzbiographien der Personen in den "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik"». www.bundesarchiv.de (tysk). Besøkt 5. februar 2017. 
  15. ^ Schmidt, Dr. Stefan. «Erste frei gewählte DDR-Volkskammer». Besøkt 16. august 2016. 
  16. ^ Ifølge Artikkel 75 a i DDRs grunnlov tilføyd 5. april 1990 skulle presidenten av Folkekammeret overta oppgavene til statsoverhodet inntil det ble vedtatt en ny lov om DDRs president.(bis zur Verabschiedung eines Gesetzes über die Stellung, die Aufgaben und die Befugnisse des Präsidenten der Republik und bis zu seiner Wahl […] der Präsident der Volkskammer die Befugnisse des Vorsitzenden des Staatsrates der Deutschen Demokratischen Republik wahr.) Ettersom Folkekammeret siden bestemte seg å gjenforene DDR med Forbundsrepublikken Tyskland, ble det aldri avholdt noe presidentvalg i DDR.
  17. ^ Numrene knytter seg til utenriksministerens første periode som leder av departementet.
  18. ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (27. januar 2017). «Berlin: Stühlerücken im Bundeskabinett». FAZ.NET. Besøkt 27. januar 2017.