Åpne hovedmenyen
Jørgen Løvland
J. Løvland - no-nb digifoto 20160420 00234 NB NS NM 10313 (cropped).jpg
Født3. februar 1848
Evje i Setesdal
Død21. august 1922 (74 år)
Kristiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Søsken Ole Gundersen Løvland
Barn Torkell Løvland
Beskjeftigelse Lærer og redaktør
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, St. Olavs Orden
Norges kirke- og undervisningsminister
26. oktober 1915–20. juni 1920
RegjeringKnudsen II
ForgjengerAasulv Bryggesaa
EtterfølgerNils Riddervold Jensen
Norges statsminister
23. oktober 1907–18. mars 1908
RegjeringLøvland
ForgjengerChristian Michelsen
EtterfølgerGunnar Knudsen
Norges utenriksminister
7. juni 1905–18. mars 1908
RegjeringMichelsen og Løvland
EtterfølgerWilhelm Christophersen
Norges statsminister i Stockholm
11. mars 1905–6. juni 1905
RegjeringMichelsen
ForgjengerSigurd Ibsen
Norges arbeidsminister
1. juni 1900–21. oktober 1903
RegjeringSteen II og Blehr I
ForgjengerHans Nysom
EtterfølgerAlbert Hansen
17. februar 1898–28. februar 1899
RegjeringSteen II
ForgjengerFredrik Stang Lund
EtterfølgerHans Nysom

Jørgen Gunnarson Løvland (født 3. februar 1848 i Evje i Setesdal, død 21. august 1922 i Kristiania) var en norsk lærer, redaktør og politiker (V). Han var en av Norges fremste politikere i nærmere 35 år, og jobbet for norsk politisk og kulturell selvstendighet. Han var særlig opptatt av norskhet og målsak. Løvland var sentral under unionsoppløsningen i 1905 som Norges siste statsminister i Stockholm og Norges første utenriksminister 1905–1908. Han var statsminister 1907–1908 samt kirke- og undervisningsminister 1915–1920.

Innhold

BakgrunnRediger

Løvland var bondesønn fra Evje i Setesdal i Aust-Agder, født og oppvokst på gården Lauvland. Han var i slekt med og venn av statsminister Gunnar Knudsen, fordi deres oldemødre var søstrene Anne og Targjerd, døtre til Knut Torgeirson Vikstøl, som døde i 1783 på gården Vikstøl i Evje.[1]

På grunn av Løvlands høye kunnskapsnivå ble presten imponert over ham da han sto til konfirmasjon, og de fikk ham inn på Kristiansand katedralskole. Av økonomiske hensyn søkte han seg over som underlærer ved allmueskolen i Kristiansand. Etter 10 år ble han ambulerende lærer i Nedenes (Aust-Agder). Han giftet seg i 1884 med lærerinnen Mathilde Torkildson fra Kristiansand, og begynte som redaktør av Kristiansands Stiftavis og Adresse-Kontors Efterretninger. Han ble valgt som førsterepresentant fra Kristiansand til Stortinget første gang i 1885.

MeritterRediger

BilderRediger

UtmerkelserRediger

Løvland ble tildelt en rekke ordener for sitt virke:[2]

UtstillingRediger

Det ble holdt en Løvland-utstilling i Rådhuset i Kristiansand fra 27. mai til 16. desember i 2005, i forbindelse med 100 års jubileet for unionsoppløsningen. Utstillingen ble deretter flyttet til Evje Forsvarsmuseum på Evje.

ArkivetRediger

Arkivmateriale etter Jørgen Løvland er oppbevart ved KUBEN i Arendal. Arkivet inneholder bl.a. korrespondanse, telegrammer, fotografier, album og avisutklipp.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Artikkel av Olav Fennefoss, Fedrelandsvænnen, 12. oktober 1929, gjengitt i "Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen", Oslo 1929, side 200, med foto av Jørgen og Gunnar sammen i 1914
  2. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 18.
  3. ^ På seilas med konge, regjering og storting, Avtrykk.no, 22.04.2016

LitteraturRediger

  • A. Dybing: Jørgen Løvland og unionsoppløsningen i 1905. Valle, 2000.
  • P. E. Hem: Jørgen Løvland. 2006.
  • J.C. Mollestad: Jørgen Løvland – brobyggeren. Ungdom og første stortingsperiode (1886–1888). Hovedoppgave. Universitetet i Oslo, 1967.
  • J. Høgetveit: Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905. Evje og Hornnes, 2005. ISBN: 9788292623015

Eksterne lenkerRediger



Forgjenger:
 Johan Magnus Halvorsen, Wollert Konow
Jens Bratlie 
Stortingspresident
(1913–1915)
Etterfølger:
 Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten
Martin Olsen Nalum