Liste over Østerrikes presidenter

Wikimedia-listeartikkel
(Omdirigert fra «Østerrikes presidenter»)

Østerrikes presidenter velges ved direkte valg for en periode på seks år. Presidenten er dermed den eneste representant for det føderale Østerrike, som blir valgt ved direkte valg. En president kan maksimalt sitte to sammenhengende perioder.

Hofburg (Leopoldinische Trakt), presidentens residens i Wien

Historie rediger

Presidentembedet ble innført etter første verdenskrig, da Østerrike ble republikk og den østerrikske presidenten ble derfor kalt Ersatzkaiser, erstatningskeiser.

Med forfatningen fra 1920 hadde presidenten en relativt svak stilling.[1] Under påtrykk fra autoritære krefter ble vervet tillagt større makt ved forfatningsendringen i 1929.

Presidentens stilling ble etter den andre verdenskrigen og frigjøringen fra Tyskland formelt tilbakeført til den sterke posisjon fra 1929.[1] I praksis har imidlertid presidentene i etterkrigstiden vært politisk mer tilbakeholdne og konsentrert seg om representative oppgaver.

Presidentene ble fra 1920 til 1945 valgt av Forbundsforsamlingen. Fra 1951 har de blitt valgt direkte av folket.

Liste rediger

Republikken Tysk-Østerrike (1919) / Den første østerrikske republikk (1919–1934) / Ständestaat (1934–1938) rediger

      Deutschnationale Partei (DNP)       Sozialdemokratische Arbeiterpartei Deutschösterreichs (SDAPDÖ) → Sozialistische Partei Österreichs (SPÖ) → Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ)       Christlichsoziale Partei (CSP)       Uavhengig       Vaterländische Front (VF)       Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP)       Österreichische Volkspartei (ÖVP)       Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ)

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti Valg Merknad
Deutschösterreichischer Staatsrat: Staatsratsdirektorium
(Det tysk-østerrikske statsrådet: Statsrådsdirektoriet)
  Franz Dinghofer [a]
(1873–1956)
12. november 1918–4. mars 1919 DNP Die Präsidenten der Nationalversammlung
(Nasjonalforsamlingens presidenter)
  Karl Seitz
(1869–1950)
SDAPDÖ
  Johann Nepomuk Hauser
(1866–1927)
CSP
  Karl Renner
(1870–1950)
SDAPDÖ Staatskanzler
  Julius Sylvester
(1855–1944)
DNP Staatsnotar
Präsident der Konstituierenden Nationalversammlung
(Den konstituerende nasjonalforsamlingens president)
  Anton David
(1849–1924)
4. mars 1919–5. mars 1919 SDAPDÖ Alderspresident
  Karl Seitz
(1869–1950)
5. mars 1919–9. desember 1920 SDAPDÖ
Bundespräsident
(Forbundspresident)
  Michael Hainisch
(1858–1940)
9. desember 1920–10. desember 1928 Uavhengig 1920
1924
  Wilhelm Miklas
(1872–1956)
10. desember 1928–13. mars 1938 CSP
(til 1934)
1928
Vaterländische Front
(fra 1934)
1931
  Arthur Seyss-Inquart [b]
(1892–1946)
13. mars 1938 NSDAP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)

AnschlussØsterrike annektert av Nazi Tyskland (1938–1945) rediger

      Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP)

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti
Reichsstatthalter
(Riksstattholder)
  Arthur Seyss-Inquart
(1892–1946)
15. mars 1938 – 30. april 1939 NSDAP

Den andre østerrikske republikk (1945–) rediger

      Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ)       Österreichische Volkspartei (ÖVP)       Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ)

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti Valg Merknad
Bundespräsident
(Forbundspresident)
  Karl Renner
(1870–1950)
20. desember 1945–31. desember 1950
(døde)
SPÖ 1945
  Leopold Figl
(1902–1965)
31. desember 1950 – 21. juni 1951 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
  Theodor Körner
(1873–1957)
21. juni 1951–4. januar 1957
(døde)
SPÖ 1951
  Julius Raab
(1891–1964)
4. januar 1957–22. mai 1957 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
  Adolf Schärf
(1890–1965)
22. mai 1957–28. februar 1965 SPÖ 1957
1963
  Josef Klaus
(1910–2001)
28. februar 1965–9. juni 1965 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
  Franz Jonas
(1899–1974)
9. juni 1965–24. april 1974
(døde)
SPÖ 1965
1971
  Bruno Kreisky
(1911–1990)
24. april 1974–8. juli 1974 SPÖ Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
  Rudolf Kirchschläger
(1915–2000)
8. juli 1974–8. juli 1986 Uavhengig [c] 1974
1980
  Kurt Waldheim
(1918–2007)
8. juli 1986–8. juli 1992 Uavhengig [d] 1986
  Thomas Klestil
(1932–2004)
8. juli 1992–6. juli 2004
(døde)
ÖVP 1992
Uavhengig [e] 1998
  Andreas Khol
(1941–)
6. juli 2004–8. juli 2004 ÖVP Präsidium des Nationalrates
(Nasjonalrådets presidentskap)
Khol var formann i egenskap av å være President des Nationalrates (Nasjonalrådets president)
  Barbara Prammer
(1954–2014)
SPÖ
  Thomas Prinzhorn
(1943–)
FPÖ
  Heinz Fischer
(1938–)
8. juli 2004–8. juli 2016 SPÖ 2004
Uavhengig [f] 2010
  Doris Bures [g]
(1962–)
8. juli 2016–26. januar 2017 SPÖ Präsidium des Nationalrates
(Nasjonalrådets presidentskap)
Bures var formann i egenskap av å være President des Nationalrates (Nasjonalrådets president)
  Karlheinz Kopf
(1957–)
ÖVP
  Norbert Hofer
(1971–)
FPÖ
  Alexander Van der Bellen
(1944–)
26. januar 2017– Uavhengig [h] 2016

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Formannsvervet roterte ukentlig.
  2. ^ Det var Arthur Seyss-Inquart i egenskap av fungerende forbundspresident som signerte Anschluss som lov.
  3. ^ Rudolf Kirschschläger ble nominert av Sozialdemokratische Partei Österreichs.
  4. ^ Kurt Waldheim ble nominert av Österreichische Volkspartei.
  5. ^ Klestil ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs, Österreichische Volkspartei og Freiheitliche Partei Österreichs.
  6. ^ Fischer ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs og Die Grünen – Die grüne Alternative.
  7. ^ Alexander van der Bellen skulle etter planen tas i ed som president 8. juli 2016. På grunn av Forfatningsdomstolens annullering av andre valgomgang overtok presidentskapet i Nasjonalrådet midlertidig presidentfullmaktene, da president Heinz Fischers periode hadde utløpt.
  8. ^ Van der Bellen ble støttet økonomisk av Die Grünen – Die grüne Alternative.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Bundespräsident.at: Aufgaben und Rechte». www.bundespraesident.at. Arkivert fra originalen 10. mai 2016. Besøkt 14. mai 2016. 

Eksterne lenker rediger