Arthur Seyss-Inquart

østerriksk advokat og nazist som var minister i Hitlers regjering

Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern (i dag Stonařov), Mähren som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist.

Arthur Seyss-Inquart
Arthur Seyss-Inquart.jpg
FødtArthur Seyß-Inquart
22. juli 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
StonařovRediger på Wikidata
Død16. oktober 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
Nürnberg[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, jurist, juristRediger på Wikidata
Embede Delegat til Det tyske rikes riksdag, Østerrikes kanslere (19381938), Liste over Tysklands utenriksministre (19451945), rikskommissærRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Østerrike, Nazi-TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SchutzstaffelRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Krigsfortjenestekorset, Æreskorset, Såretmerket, Anschlussmedaljen, NSDAPs partimerke i gull, Danzig CrossRediger på Wikidata
Signatur
Arthur Seyss-Inquarts signatur

Bakgrunn og virkeRediger

Under første verdenskrig ble han såret i kamp og etter krigen utdannet han seg til jurist. Seyss-Inquart utviklet høyreorienterte ideer, agiterte på 1930-tallet for sammenslutning med Tyskland og ble frontfigur for nazistene i Østerrike.

Han meldte seg inn i NSDAP i 1938 og ble i februar samme år østerriksk innenriksminister i Kurt Schuschniggs regjering etter press fra Hitler. Han var østerriksk forbundskansler 11. til 13. mars 1938, visegeneralguvernør for Polen 1939–1940 (under Hans Frank) og rikskommissær i Nederland 1940–1945. Han skal ha mislikt overgrepene begått av SS i Polen og ba om overføring til annen stilling. Han ble sivil administrator for Nederland i mai 1940 straks etter okkupasjonen. Der forsøkte han å utføre sitt virke gjennom samarbeid med landets elite og den eksisterende nederlandske sivile administrasjonen.[6] Seyss-Inquart ble ved Hitlers testament tysk utenriksminister i 1945.[7]

Etter andre verdenskrig ble Seyss-Inquart stilt for retten i nürnbergprosessen. Ifølge Telford Taylor tok Seyss-Inquart ansvar for de fleste forbrytelsene begått under hans ledelse i Nederland. Forsvareren anstrengte seg lite for å få klienten til å motbevise anklagene. Seyss-Inquart leverte ikke et særlig sterkt forsvar. Mange av de avgjørende bevisene kom fra den tiltaltes egen forklaring som ble stadfestet av andre vitner. Vitnene bekreftet også at Seyss-Inquart hadde forsøkt å lette byrden ved okkupasjonen for nederlenderne særlig i de siste dramatiske månedene av krigen. Seyss-Inquart innrømte at han var antisemitt og forble lojal mot Hitler. Angående Anschluss fremstilte den tiltalte dette som et politisk og ikke strafferettslig spørsmål.[8] Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet ved henging.[9][6]

I varetekt oppnådde han 141 i en intelligenstest (Wechsler Adult Intelligence Scale), mot for eksempel Ernst Kaltenbrunner som skåret lavest (113) blant de som ble testet.[10]

 
«Riksstattholder» Seyss-Inquart (i sivil) med Adolf Hitler, Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich i Wien 1938.
 
Riksminister Seyss-Inquart (foran til venstre) og tyske militære ledere under bisettelsen av tidligere keiser Wilhelm II i slottsparken i Doorn i Nederland i juni 1941. I midten generalfeltmarksalk August von Mackensen.
 
Den østerrikske nazisten Arthur Seyss-Inquart (1892-1946) i retten under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig 1946.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Seyss-Inquart, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Salzburgwiki, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Salzburgwiki ID 125329
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  6. ^ a b Bartrop, Paul R. (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. 
  7. ^ Biografi på Lemo, Tysklands historiske museum lest 1. januar 2014
  8. ^ Taylor, T. (2012). The anatomy of the Nuremberg trials: a personal memoir. Knopf.
  9. ^ Gross, L. (2014). Essays on international law and organization (Vol. 1). Springer.
  10. ^ Zillmer, E. A., Archer, R. P., & Castino, R. (1989). Rorschach records of Nazi war criminals: A reanalysis using current scoring and interpretation practices. Journal of personality assessment, 53(1), 85-99.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Kurt Schuschnigg 
Østerrikes kansler
Etterfølger:
 Ingen (Anschluss
Forgjenger:
 Joachim von Ribbentrop 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Lutz Schwerin von Krosigk