Arthur Seyss-Inquart

østerriksk advokat og nazist som var minister i Hitlers regjering

Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern (i dag Stonařov), Mähren som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist.

Arthur Seyss-Inquart
Arthur Seyss-Inquart.jpg
FødtArthur Seyß-Inquart
22. juli 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
StonařovRediger på Wikidata
Død16. okt. 1946[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (54 år)
Nürnberg[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, jurist, juristRediger på Wikidata
Embete Delegat til Det tyske rikes riksdag, Østerrikes kanslere (19381938), Liste over Tysklands utenriksministre (19451945), rikskommissærRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Fatherland's FrontRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Østerrike, Nazi-TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SchutzstaffelRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Krigsfortjenestekorset, Æreskorset, Såretmerket, Anschlussmedaljen, NSDAPs partimerke i gull, Danzig CrossRediger på Wikidata
Signatur
Arthur Seyss-Inquarts signatur

Bakgrunn og virkeRediger

Under første verdenskrig ble han såret i kamp og etter krigen utdannet han seg til jurist. Seyss-Inquart utviklet høyreorienterte ideer, agiterte på 1930-tallet for sammenslutning med Tyskland og ble frontfigur for nazistene i Østerrike.

Han meldte seg inn i NSDAP i 1938 og ble i februar samme år østerriksk innenriksminister i Kurt Schuschniggs regjering etter press fra Hitler. Han var østerriksk forbundskansler 11. til 13. mars 1938, visegeneralguvernør for Polen 1939–1940 (under Hans Frank) og rikskommissær i Nederland 1940–1945. Han skal ha mislikt overgrepene begått av SS i Polen og ba om overføring til annen stilling. Han ble sivil administrator for Nederland i mai 1940 straks etter okkupasjonen. Der forsøkte han å utføre sitt virke gjennom samarbeid med landets elite og den eksisterende nederlandske sivile administrasjonen.[7] I 1945 utnevnte Adolf Hitler ham testamentarisk til tysk utenriksminister.[8]

Etter andre verdenskrig ble Seyss-Inquart stilt for retten i nürnbergprosessen. Ifølge Telford Taylor påtok Seyss-Inquart seg ansvar for de fleste forbrytelsene begått under hans ledelse i Nederland. Forsvareren anstrengte seg lite for å få klienten til å motbevise anklagene. Seyss-Inquart leverte ikke et særlig sterkt forsvar. Mange av de avgjørende bevisene kom fra den tiltaltes egen forklaring som ble stadfestet av andre vitner. Vitnene bekreftet også at Seyss-Inquart hadde forsøkt å lette byrden ved okkupasjonen for nederlenderne, særlig i de siste månedene av krigen. Seyss-Inquart innrømte at han var antisemitt og forble lojal mot Hitler. Angående Anschluss fremstilte den tiltalte dette som et politisk og ikke strafferettslig spørsmål.[9] Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet ved henging.[10][7]

I varetekt oppnådde han 141 i en intelligenstest (Wechsler Adult Intelligence Scale), mot for eksempel Ernst Kaltenbrunner som skåret lavest (113) blant de som ble testet.[11]

 
«Riksstattholder» Seyss-Inquart (i sivil) med Adolf Hitler, Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich i Wien 1938.
 
Riksminister Seyss-Inquart (foran til venstre) og tyske militære ledere under bisettelsen av tidligere keiser Wilhelm II i slottsparken i Doorn i Nederland i juni 1941. I midten generalfeltmarksalk August von Mackensen.
 
Den østerrikske nazisten Arthur Seyss-Inquart (1892-1946) i retten under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig 1946.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Seyss-Inquart, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Salzburgwiki, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Salzburgwiki ID 125329[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, oppført som Arthur Seyß-Inquart, Munzinger IBA 00000000684, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Bartrop, Paul R. (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. 
  8. ^ Biografi på Lemo, Tysklands historiske museum lest 1. januar 2014
  9. ^ Taylor, T. (2012). The anatomy of the Nuremberg trials: a personal memoir. Knopf.
  10. ^ Gross, L. (2014). Essays on international law and organization (Vol. 1). Springer.
  11. ^ Zillmer, E. A., Archer, R. P., & Castino, R. (1989). Rorschach records of Nazi war criminals: A reanalysis using current scoring and interpretation practices. Journal of personality assessment, 53(1), 85-99.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Kurt Schuschnigg 
Østerrikes kansler
Etterfølger:
 Ingen (Anschluss
Forgjenger:
 Joachim von Ribbentrop 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Lutz Schwerin von Krosigk