Jurist

person med juridisk utdannelse

En jurist er en person som har studert jus (også kalt rettsvitenskap) på et profesjonsstudium ved et universitet og har eksamen av høyere grad (i Norge generelt betegnet som juridisk embetseksamen; enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap).[1] I motsetning til de akademiske gradene cand.jur. og master i rettsvitenskap, og yrkestittelen advokat, er ikke betegnelsen jurist i seg selv beskyttet i Norge,[2] men jurister med norsk profesjonsstudium (og på visse vilkår jurister fra andre EØS-land) har monopol på visse stillinger knyttet til rettsvesenet og i utgangspunktet enerett på å yte rettshjelp; i 2019 har de juridiske fagmiljøene foreslått å også beskytte tittelen jurist og forbeholde den for personer med cand.jur. eller master i rettsvitenskap.[3] Jurister kan jobbe i mange ulike stillinger; de mest tradisjonelle juriststillingene er stillinger som er knyttet til rettsvesenet, for eksempel som dommer, advokat eller stillinger i den offentlige påtalemyndighet, som eksempelvis statsadvokat eller politiadvokat, som er stillinger som jurister har enerett på. Mange jurister jobber også i offentlig forvaltning og privat næringsliv; på 1800-tallet var praktisk talt alle ledere og saksbehandlere i departementene jurister, og jurister hadde lenge monopol på lederstillingene. Avhengig av land kan juridiske profesjonsstudier være både teoretiske og praktiske, og i økende grad en kombinasjon av dette; i Skandinavia er profesjonsstudiene tradisjonelt mest teoretisk orientert, men i det 21. århundre har f.eks. UiO begynt å fase inn en mer klinisk juridisk tilnærming, delvis inspirert av undervisningsformer i andre profesjonsstudier.

Vitnemål om bestått juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo

HistorikkRediger

I vestlig tradisjon var det opprinnelig ikke noe skille mellom juristutdannelsen og utdannelse i retorikk og politikk. Evne til veltalenhet i de klassiske språk i forsamlinger var den viktigste ferdigheten som jurister ble drillet i. Innføringen av kristendommen i Europa førte til at romerretten ble systematisert og bevart, samtidig som latinen beholdt sin særstilling som språk. Det oppsto et skille mellom kirkerettsjurister, som utøvde kanonisk rett, og verdslige jurister. I det føydale samfunn var kirkeretten dominerende, siden juridisk og politisk makt i stor grad ble utøvd innen gods. Fremveksten av sterke stater i Europa økte etterspørselen etter juridisk utdannede personer.

I Danmark-Norge begynte kongemakten å besette statsadministrasjonen med jurister etter innføringen av enevelde på slutten av 1600-tallet. På 1700-tallet og frem til slutten av 1800-tallet var eksamener og pensum dominert av latin. Jurister hadde de fleste og viktigste jobbene i statsadministrasjonen, og først i etterkrigstiden ble økonomer og samfunnsvitere mer tallrike i departementer. 11 av 34 norske statsministere har hatt juristutdannelse.

Det har eksistert mange ulike former for grader i jus ved europeiske universiteter. Tradisjonelt ble doktorgraden brukt i fagene teologi, jus og medisin, og tidligere kunne en jurist ofte omtales som «doktor» til vanlig (doktorgraden var ikke en forskningsgrad på samme måte som i dag). Dette avspeiles gjennom at den vanligste graden for en jurist i USA er Juris Doctor.

I Danmark-Norge ble graden cand.jur. innført i 1736. Graden ble i Norge fra 2004 gradvis erstattet av graden master i rettsvitenskap. Det er i første rekke gradene cand.jur. og master i rettsvitenskap som kvalifiserer for juridiske stillinger, dvs. stillinger jurister har enerett på hovedsakelig innen rettsvesenet. Jurister har i utgangspunktet enerett på å yte rettshjelp i Norge (domstolloven § 234). På visse vilkår kan advokater med bevilling fra andre EØS-land oppnå norsk advokatbevilling dersom de dokumenterer jevngode kunnskaper om norsk rett gjennom bestått egnethetsprøve ved Universitetet i Oslo; personer med «tilsvarende utdannelse» som norsk master i rettsvitenskap fra annet EØS-land kan også få autorisasjon som advokatfullmektig. Å beherske norsk er nødvendig for å bestå egnethetsprøven. For dommerembeter og dommerfullmektigstillinger stiller domstolloven krav om en av de to norske gradene, cand.jur. eller mastergrad i rettsvitenskap.[4] De fleste som oppnår norsk advokatbevilling eller autorisasjon som advokatfullmektig med utenlandsk utdannelse er utdannet jurister i Danmark eller Sverige, innenfor rettssystemer som ligner det norske; det i teorien mulig for ikke-skandinaviske jurister fra andre EØS-land å oppnå norsk advokatbevilling, men det vil kreve en betydelig innsats med tilegnelse av norske juridiske kunnskaper og språkferdigheter.

ReferanserRediger

  1. ^ Forskrift om grader... § 70 Se første ledd nr. 4]
  2. ^ NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet Se del 7, 28.2 (side 389) og del 9, 31 (side 508) om § 100 (1).
  3. ^ Vil ha lovbeskyttelse av juristtittelen
  4. ^ Dommerprofil

Eksterne lenkerRediger