Klinisk rettsvitenskap

Klinisk rettsvitenskap eller klinisk jus (etter engelsk clinical law) er anvendelsen av rettsvitenskap i virkelige eller simulerte, virkelighetsnære situasjoner for å løse juridiske problemer, spesielt i læringssammenheng gjennom arbeid f.eks. med virkelige klienter, rollespill eller lignende. I juridisk profesjonsutdannelse har mange universiteter i moderne tid begynt å innføre en klinisk tilnærming til undervisningen, i kontrast til eldre tiders forelesnings- og seminarbaserte undervisning. Ved noen universiteter særlig i engelskspråklige land kan klinisk rettsvitenskap være et eget fag. Det beslektede begrepet juridisk klinikk (etter engelsk law clinic) betegner særlig en klinikk tilknyttet et juridisk fakultet som tilbyr rettshjelp, ofte på pro bono-basis. Klinisk rettsvitenskap er en relativt ny terminologi og tilnærming som kan spores tilbake i 1950-årene i engelskspråklige land, og som senere har spredt seg til andre land; i Norge har UiO begynt å bruke dette begrepet og innføre en klinisk tilnærming i profesjonsstudiet. Både terminologisk og idémessig er klinisk rettsvitenskap inspirert av undervisningen i andre profesjonsutdannelser som medisin og psykologi.[1] Edvard Vogt har pekt på at medisinfaget også var et teoretisk fag før det rådende empiriske og erfaringsbaserte paradigmet.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Linden Thomas, Steven Vaughan, Bharat Malkani, Theresa Lynch (2018), Reimagining Clinical Legal Education, Hart Publishing, ISBN 9781509913527
  2. ^ Den dogmatiske og den kliniske rettsvitenskap[død lenke]