Åpne hovedmenyen

Østerrike-Ungarn

stat som bestod av Østerrike og Ungarn i årene 1867–1918

Monarkiet var en sammensetning av to stater: De i Riksrådet representerte kongeriker og land, uoffisielt Cisleithania (først fra 1915 offisielt kalt Østerrike), og Den hellige ungarske Stefanskrones land, uoffisielt Transleithania, ellers Ungarn. Hertil kom området Bosnia og Hercegovina, som Østerrike besatte i 1878, og som etter lange forhandlinger ble innforlivet monarkiet som kondominium i 1908. De forfatningsrettslige utligningsavtalene sikret begge delstatene likeberettigelse i deres forhold til hverandre, i form av en realunion. Felles statsoverhode var keiseren av Østerrike og den apostoliske konge av Ungarn av Huset Habsburg-Lothringen. Fra 1867 til 1916 hersket Frans Joseph I, deretter hans grandnevø Karl I/IV til 1918.

Tysk:
Die Österreichisch-Ungarische Monarchie
Ungarsk:
Osztrák-Magyar Monarchia
Realunion
Habsburgs flagg
1867 – 1918
Flagg Våpen
Handelsflagg Våpen
Motto
Indivisibiliter ac Inseparabiliter (latin)
«Udelelig og uadskillelig»
Nasjonalsang
Gott erhalte Franz den Kaiser
Plasseringa til {{{kortnavn}}}
Østerrike-Ungarn ved starten av første verdenskrig (1914).
Hovedstad Wien
Språk Offisielt: tysk, ungarsk, polsk, ukrainsk, rumensk, kroatisk, slovakisk, serbisk, slovensk, rusinsk, italiensk.
Religion Hovedsakelig romersk-katolsk
Også ortodoks kristendom, kalvinisme, jødedom, luthersk kristendom, sunniislam (etter 1908).
Styreform Dobbeltmonarki
Keiser av Østerrike og apostolisk konge av Ungarn
 - 1867–1916 Frans Josef I
 - 1916–1918 Karl I av Østerrike
Ministerpresident
 - 1867 Friedrich von Beust (første)
 - 1918 Heinrich Lammasch (siste)
Statsminister
 - 1867-1871 Gyula Andrássy (første)
 - 1918 János Hadik (siste)
Lovgivende forsamling Reischrat
 - Overhus Herrenhaus
 - Underhus Abgeordnetenhaus
Historisk periode 1800- og tidlig 1900-tall
 - Ausgleich 1. mars 1867
 - Tsjekkoslovakisk uavhengighet 28. oktober 1918
 - Staten av slovenere, kroater og serbere oppnår uavhengighet 29. oktober 1918
 - Banat, Bačka og Baranja hopper av til Serbia 25. november 1918
 - Oppløst 11. november 1918
 - Trianon-traktaten og Saint-Germain-traktaten 1918
Areal
 - 1914 676 615 km²
Innbyggere
 - 1914 est. 52 800 000 
     Befolkningstetthet 78 /km² 
Valuta Gulden
Krone
Forgjenger
Etterfølger
Habsburgs flagg Keiserdømmet Østerrike
Deutschösterreich Flag of Austria.svg
Den demokratiske republikken Ungarn Flag of Hungary (1918-1919; 3-2 aspect ratio).svg
Den første tsjekkoslovakiske republikk Flag of the Czech Republic.svg
Den vestukrainske folkerepublikken Flag of the Ukranian State.svg
Den andre polske republikk Flag of Poland (1928–1980).svg
Kongeriket av serbere, kroater og slovenere Flag of the State of Slovenes, Croats and Serbs.svg
Kongedømmet Italia Flag of Italy (1861–1946).svg

Koordinater: 48°12′N 16°21′Ø Det østerriksk-ungarske monarki (tysk die Österreichisch-Ungarische Monarchie, ungarsk Osztrák-Magyar Monarchia), kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918. Det besto fra og med omdannelsen av keiserriket Østerrike til et statsforbund på grunnlag av Den østerriksk-ungarske utligning av den 8. juni 1867 (implementert i Østerrikes forfatning den 21. desember 1867) og inntil Ungarn trådte ut av realunionen den 31. oktober 1918.

Riket besto av dagens Østerrike, Ungarn, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, store deler av Serbia og Romania og mindre deler av Italia, Montenegro, Polen og Ukraina.

Innhold

OpprettelsenRediger

OpptaktRediger

Den østerriksk-prøyssiske krig, også kalt den tyske krig, den tyske broderkrig eller samlingskrigen, ble utkjempet i 1866 mellom Keiserriket Østerrike og kongeriket Preussen om lederskapet i Det tyske forbund. Den endte med Preussen og dennes alliertes seier over Østerrike. Preussen overtok dermed den lederposisjon blant de tyske statene som Østerrike tidligere hadde hatt, og grunnla Det nordtyske forbund. Året etter ble Østerrike-Ungarn opprettet.

For de andre tysktalende statene ble det dermed den «lilletyske løsning» som ble valgt da Tyskland ble samlet som nasjonalstat under den fransk-prøyssiske krig få år senere, altså uten de tyske områdene i Østerrike-Ungarn.

Mot den andre grensen på Den italienske halvøy hadde også Østerrike mistet innflytelse. Den generelle nedgangen i innflytelse i Europa for Østerrike ga derfor grunnlaget for at radikale grep måtte tas.

AvtalenRediger

 
Den etniske sammensetningen

Utdypende artikkel: Ausgleich

Bakgrunnen for dannelsen av denne realunionen var et kompromiss mellom tyskerne i Østerrike-Böhmen og madjarene i Ungarn. Selv om tyskerne utgjorde mindre enn halvparten av befolkningen i Østerrike og madjarene tilsvarende i Ungarn, hadde de to gruppene kontroll over de andre folkeslagene i områdene, nemlig i Østerrike italienere, slovenere, tsjekkere, polakker og rutenere (dagens vest-ukrainere) og i Ungarn slovaker, kroater, bosniere, serbere og transsilvanere (rumenere).

Den østerrikske og ungarske delen av realunionen var ellers likestilt, de hadde sine egne parlamenter og forfatninger og brukte sine egne språk, og blandet seg ikke i hverandres anliggender. De var knyttet sammen kun gjennom sin felles hersker.

LandområderRediger

Østerrike-Ungarn var veldig dominerende i Sentral-Europa og på det nordvestlige Balkan. Det var regnet som en av Europas fem stormakter mens det eksisterte, men var i motsetning til de fire andre (Storbritannia, Frankrike, Det tyske keiserdømmet og Det russiske keiserdømmet) et multietnisk lappeteppe uten noen klar etnisk majoritet, og ble derfor oppløst etter første verdenskrig, da seierherrene mente at hvert folkeslag i størst mulig grad skulle ha sin egen nasjonalstat.

Til den østerrikske delen, Cisleithania, hørte de habsburgske arvelandene, Böhmen, Mähren, syd-Schlesien, Galicia og Lodomeriea, Bukovina, Salzburg, Istria og Dalmatia. Det egentlige Ungarn, som inkluderte det nåværende Slovakia, utgjorde sammen med Siebenbürgen (Transilvania), Slovenia og Kroatia den ungarske delen av riket. Bosnia-Hercegovina var fra 1908 et felles område, et såkalt kondominium, for Østerrike og Ungarn.

Imperiet hadde i motsetning til de andre stormaktene nesten ingen landområder/kolonier utenfor Europa, kun en garnison i Tianjin i Kina som det fikk som en del av Åttenasjonsalliansen som slo ned bokseropprøret.

KronlandRediger

Etter omorganiseringen av det østerrikske keiserriket i 1867 fikk den ungarske riksdelen (Transleithania) større selvstendighet. Den østerrikske riksdelen (Cisleithania) bestod av femten såkalte Kronländer («kronland»). Selv om disse ikke var autonome, hadde mange av disse rettslige særtrekk og var derfor heller ikke rene forvaltningsdistrikter.

Østerrikes kronland før første verdenskrig var:

Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Statsform
(antall 1910) (derav tyskspråklig) (km²)
Böhmen Prag (Praha) 6 770 000 37 % 51 948 kongerike
Bukovina Czernowitz (Tsjernivtsi) 800 000 21 % 10 442 hertugdømme
Dalmatia Zadar 646 000 0 % 12 833 kongerike
Galicia og Lodomeria Lemberg (Lviv) 8 030 000 1 % 78 493 kongerike
Kärnten Klagenfurt 396 000 79 % 10 327 hertugdømme
Krain Laibach (Ljubljana) 526 000 5 % 9 955 hertugdømme
Küstenland Triest (Trieste) 895 000 3 % 7 969 fyrste- og markgrevskap
Mähren Brünn (Brno) 2 620 000 28 % 22 222 markgrevskap
Österreich ob der Enns Linz 853 000 96 % 11 982 erkehertugdømme
Österreich under der Enns Wien 3 530 000 100 % 19 822 erkehertugdømme
Salzburg Salzburg 215 000 100 % 7 154 hertugdømme
Schlesien Troppau (Opava) 757 000 45 % 5 147 hertugdømme
Steiermark Graz 1 440 000 71 % 22 426 hertugdømme
Tirol Innsbruck 946 000 57 % 26 254 fyrstegrevskap
Vorarlberg Bregenz 145 000 95 % 2 601 grevskap
Cisleithania Wien 28 600 000 37 % 300 000 keiserrike
Kroatia og Slavonia Agram (Zagreb) 2 620 000 0 % 42 534 kongerike
Ungarn Budapest 18 300 000 8 % 282 297 kongerike
Transleithania Budapest 20 900 000 8 % 325 000
Bosnia-Hercegovina Sarajevo 1 930 000 0 % 51 082 annektert område
Østerrike-Ungarn Wien 51 400 000 23 % 675 000 dobbeltmonarki

UtenrikspolitikkRediger

På slutten av 1860-årene hadde ambisjonene Østerrike-Ungarn hadde i Italia og Tyskland blitt kvalt av ved fremveksten av nye nasjonale krefter. Samtidig førte nedgangen og mislykkede reformer av Det ottomanske riket til voksende slavisk motstand i det okkuperte Balkan, og Russland og Østerrike-Ungarn så dermed en mulighet til å utvide i denne regionen. I 1876 tilbød Russland ovenfor Østerrike-Ungarn at man delte Balkan mellom seg, men Andrássy mente for Østerrike-Ungarn allerede var en «mettet» stat og at de ikke kunne takle flere områder. Hele monarkiet ble dermed trukket inn i en vanskelig posisjon med tanke på diplomatisk balansegang. Dette startet først under Andrássy, med tanke på provinsen Bosnia og Hercegovina, en overveiende slavisk område av Det ottomanske riket, som ble overført til østerriksk-ungarsk kontroll i 1878, av Berlin-kongressen. Ustabiliteten dette medførte endte til slutt opp med krig etter drapet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike ved Sarajevo i 1914.

Første verdenskrigRediger

 
Østerrike-Ungarn i 1914

Østerrike-Ungarn deltok på samtlige fire fronter i Europa under første verdenskrig: På Balkanfronten, Østfronten og Italiafronten var de direkte involvert fra første øyeblikk siden kampene foregikk i deres grensetrakter, mens man fra 1918 hjalp Keiserriket TysklandVestfronten etter man (som del av Sentralmaktene) hadde vunnet på Østfronten. Resultatet av seieren i øst var en skuffelse: Freden i Brest-Litovsk gav Tyskland kontroll over enorme områder, mens Østerrike-Ungarn ble innsnevret. Før krigens avslutning i november 1918 ble det også klart at man hadde tapt både Italia- og Balkan-fronten.

OppløsningenRediger

Etter første verdenskrig, der Østerrike-Ungarn var på den tapende side, ble keiserriket splittet opp. Dette ble regulert i Saint-Germain-traktaten (1919) for Østerrike og Trianon-traktaten (1920) for Ungarn. Østerrike, Ungarn, og Tsjekkoslovakia ble nye stater bestående utelukkende av det gamle territoriet til Østerrike-Ungarn, mens resterende ex-områder kom under Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (senere omdøpt til Jugoslavia), Romania og den nyopprettede Andre polske republikk.

Keiserdømmet Østerrike-Ungarn
Offisielle fulle navn på landet
nb: De i Riksrådet representerte kongeriker og land og Den hellige ungarske Stefanskrones land
ty: Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone
un: A birodalmi tanácsban képviselt királyságok és országok és a magyar Szent Korona országai

Se ogsåRediger