Cisleithania (latin for «på denne siden av elven Leitha», tysk Cisleithanien) var (den uoffisielle) betegnelsen for den østerrikske (tyske) delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Det offisielle navnet var Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder («kongerikene og landene representert i riksrådet»). Cisleithanias hovedstad var Wien, og området hadde en total befolkning på 28 571 900 (1910).

Kronland

rediger

Cisleithania bestod av 15 kronland som alle var representert i Riksrådet.

 
Kart over Østerrike-Ungarn
Kronland i Cisleithania med hovedsteder
Land Hovedstad
Kongeriket Böhmen Prag
Kongeriket Dalmatien Spalato (Split)
Kongedømmet Galizien und Lodomerien Lemberg (Lviv)
Erkehertugdømmet Österreich unter der Enns Wien
Erkehertugdømmet Österreich ob der Enns Linz
Hertugdømmet Bukovina Czernowitz
Hertugdømmet Kärnten Klagenfurt
Hertugdømmet Krain Laibach (Ljubljana)
Hertugdømmet Salzburg Salzburg
Hertugdømmet Østerriksk Schlesien Troppau
Hertugdømmet Steiermark Graz
Markgrevskapet Mähren Brünn
Det fyrstelige grevskapet Tirol Innsbruck
Vorarlberg Bregenz
Küstenland (kystlandet), bestående av det fyrstelige grevskapet Görz und Gradisca, byen Triest og markgrevskapet Istrien Triest (Trieste)

Politikk

rediger

Hvert kronland hadde sin egen landdag (parlament), som sendte representanter til riksrådet inntil 1873, da allmenn stemmerett ble innført basert på et flerklassesystem.

Riksrådet hadde 498 medlemmer, og var åsted for nasjonalistisk strid mellom tyskere og slavere (særlig tsjekkere) i riket.

For representasjon i føderale anliggender (finans, forsvar) oppnevnte riksrådet en delegasjon på 60 medlemmer for å diskutere sakene med keiseren.

De politiske organene var ofte handlingslammet på grunn av uenighet mellom de forskjellige nasjonalitetene. Fra 1909 styrte keiser Franz Joseph I autokratisk gjennom keiserlige dekreter. Riksrådet ble oppløst i mars 1914 og møttes ikke igjen før etter at keiser Karl I hadde overtatt tronen i 1916.

Etnisk sammensetning av befolkningen i Cisleithania (1910)

rediger
Etnisitet % av den totale befolkningen
Tyskere 33 %
Tsjekkere 22 %
Polakker 15 %
Rutenere 12 %
Slovenere 5 %
Italienere 3 %
Kroater og serbere 3 %
Andre 7 %