Salzburg

by i Salzburg i Østerrike

Salzburg (bairisk: Såizburg) er en by i Østerrike, nær grensen til Bayern i Tyskland. Den er hovedstad i den likelydende delstaten Salzburg. Byen ble grunnlagt i romertiden som Juvavum i provinsen Noricum. Den forfalt etter vestromerrikets sammenbrudd, men gjenoppbygging ble påbegynt ca. 700 e.Kr. Da fikk også byen sitt nåværende navn etter Salzach (betyr «Saltelven»); den var en viktig eksportør av salt. Salzburg er bl.a. Mozarts fødeby. Om Klima, se Østerrikes geografi.

Salzburg

Flagg

Våpen

LandØsterrikes flagg Østerrike
DelstatSalzburg
Distriktby
Ligger vedSalzach
Alterbach
Saalach
Oppkalt ettersalthandel
Postnummer5020
Retningsnummer0662
Areal65,65 kvadratkilometer[1]
Befolkning155 021[2] (2020)
Bef.tetthet2 361,33 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.424 meter
Nettsidewww.stadt-salzburg.at/
Kart
Salzburg
47°48′00″N 13°02′42″Ø

Byen var sammen med sørkoreanske Pyeongchang og russiske Sotsji kandidat til å arrangere Vinter-OL 2014, en kamp Sotsji vant.

Salzburg. Slottet Hohensalzburg i bakgrunnen.

Samferdsel

rediger
 
Flyplassen i Salzburg.
 
Trolleybussnettet er blant Europas største.

Salzburg har jernbaneforbindelser til byer som München og Zürich, med bl.a. ICE-tog, forbindelser til Italia, samt lokaltog og andre tog til andre steder i Østerrike. Byen utmerker seg først og fremst med et av Europas største trolleybussnett, som tar en stor del av lokaltrafikken. I 2009 hadde byens 55 trolleybusser, fordelt på ni ordinære ruter og én rushtidsrute, 38 mill. passasjerer (Hondius 2010). Den har også ca. 10 bussruter. Mens ca. 7 % av reisene i Østerrike skjer med sykkel, er andelen i Salzburg 16 % (bare Bregenz har høyere sykkelandel). Dette tilskrives 30-soner, utbygging av sykkelveier og gode parkeringsmuligheter.[3]

Selv om kollektivtrafikken står sterkt i forhold til bystørrelsen, er biltrafikken betydelig; to motorveier møtes i Salzburg. Byen har en internasjonal flyplass.

Referanser

rediger

Kilder

rediger
  • Harry Hondius 2010: Neue Obusse für den Stadtbus Salzburg. Stadtverkehr 4/2010, s. 18.

Eksterne lenker

rediger