Trieste

Trieste
	Våpen
Land	Italia
Region	Friuli-Venezia Giulia
Provins	Ente di decentramento regionale di Trieste (2020–)
Status	Kommune
Innbyggernavn	triestini
Tilstøtende kommuner	Duino-Aurisina, Monrupino, Muggia, San Dorligo della Valle, Sesana (SLO), Sgonico
Postnummer	34121
Retningsnummer	040
Areal	85,11 km²
Befolkning	204 338 (2018)
Bef.tetthet	2 400,87 innb./km²
Høyde o.h.	2 meter
ISTAT-nummer	032006
	; Trieste; 45°39′01″N 13°46′13″Ø
	Trieste på Commons http://www.comune.trieste.it

Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca. 211 184 (2001) innbyggere. Byen ligger like ved grensen til Slovenia og er hovedstaden i den selvstyrte regionen Friuli-Venezia Giulia og i provinsen Trieste.

Trieste var en del av Østerrike-Ungarn i perioden 1867–1918 og var dobbelmonarkiets viktigste havn, men også senter for litteratur og musikk.

I dagRediger

I dag er Trieste en grenseby og befolkningen er en etnisk blanding av de omliggende regionene^{[trenger referanse]}. Den dominerende lokale dialekten kalles triestin («triestisk» - uttales /triɛs'tin/, på italiensk triestino). I byen brukes denne dialekten og italiensk, mens det i forstedene og området rundt snakkes slovensk. Både italiensk og slovensk er likestilt og ansett for å være områdets språk, men det er også en liten andel tyskspråklige i området.

Økonomien bygger på havnen og handel med de omkringliggende regionene. Under den kalde krigen ble Trieste henvist til en marginal posisjon, men er nå i ferd med å bygge seg opp igjen.^{[trenger referanse]}

HistorieRediger

Kart over Trieste fra 1888

Byen var en del av Romerriket og fikk status som koloni av Julius Cæsar. Mot slutten av romertiden ble byen i 476 et bysantinsk militært støttepunkt. I 788 ble byen en del av det frankiske kongedømmet. Fra 1081 hadde byen en løs forbindelse med patriarken av Aquileia og utviklet seg til å bli en fri middelalderstat mot slutten av 1100-tallet. Etter to århundrer med krig mot den mektige naboen Venezia, som okkuperte byen 1369–1372), overleverte byens innbyggere den til hertug Leopold III av Østerrike, mens byen fikk status som selvstyrt helt til 1600-tallet.

I løpet av disse årene økte byens betydning som havneby og Karl VI garanterte Trieste som en frihavn i 1719, en status byen beholdt fram til 1. juli 1891. Under Karl VI etterfølger, Maria Theresia, startet en god periode for byen.

NapoleonskrigeneRediger

Trieste ble okkupert av franske tropper tre ganger under Napoleonskrigene, i 1797, 1805 og 1809. Ved den siste okkupasjonen ble byen lagt inn under De illyriske provinsene av Napoleon sammen med den øvrige østlige kysten av Adriaterhavet. I denne perioden mistet Trieste statusen som frihavn og det selvstyret den hadde hatt tidligere.

Etter Napoleonskrigene fortsatte byens vekst og den ble hovedstad i regionen Küstenland. Byens betydning som havne- og verftsby ble understreket ved dannelsen av rederiet Lloyd Triestino i 1836 og at det ble anlagt jernbane til Venezia i 1857.

1900-talletRediger

På begynnelsen av 1900-tallet var Trieste en sentral by i europeisk kulturliv og kjente kunstnere som James Joyce, Italo Svevo og Umberto Saba bodde der i perioder. Sammen med Trento ble byen et senter for irredentismen, som gikk inn for samling av de italiensktalende områdene innen den nye staten Italia.

Da Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning etter første verdenskrig ble Trieste overført til Italia i (1920) sammen med hele Venezia Giulia-området. Dette førte imidlertid til at byen mistet mye av sin tidligere betydning og nå var blitt redusert til en grenseby. Den slovenske befolkningen, som utgjorde rundt 25 %, ble undertrykket av det fascistiske regimet, noe som førte til uroligheter.

Andre verdenskrigRediger

Under andre verdenskrig ble byen skadet både av partisaner og alliert bombing. Da Den italienske sosialrepublikk ble opprettet 23. september 1943, ble byen en del av denne. Tyskerne overførte imidlertid området til en egen okkupasjonssone, sammen med blant andre byene Gorizia og Ljubljana, kalt Operationszone Adriatisches Küstenland («Operasjonssone Adriaterhavskysten» og denne ble satt under ledelse av den østerrikske gauleiter Friedrich Rainer. Under denne okkupasjonen ble den eneste konsentrasjonsleiren på italiensk grunn - Risiera di San Sabba - opprettet i utkanten av Trieste.

Ved krigens avslutning besatte den anti-fascistiske gruppen Comitato di Liberazione Nazionale byen 30. april 1945, mens jugoslaviske styrker under kommando av Josip Broz Tito rykket inn dagen etter. Disse startet etableringen av en kommunistisk administrasjon, men styrker fra New Zealand 2nd Division rykket inn 2. mai og befant seg der sammen med de jugoslaviske styrkene. 5. mai åpnet de jugoslaviske styrkene ild mot pro-italienske demonstrasjoner fra byens befolkning og drepte fem mennesker. 12. juni tvang de newzealandske styrkene de jugoslaviske styrkene til å trekke seg ut.

Det frie området TriesteRediger

Utdypende artikkel: Territorio libero di Trieste

I 1947 ble Trieste en uavhengig stat, Territorio libero di Trieste, under administrasjon av den britiske generalløytnant Terence Airey. Denne statsdannelsen ble de facto oppløst i 1954 da byen ble overført til Italia, mens de sørlige territoriene ble overført til Jugoslavia.

Grensespørsmålene med Jugoslavia og minoritetenes status ble endelig regulert i Osimotraktaten fra 1975.