Josip Broz Tito

statsleder i Jugoslavia

Josip Broz Tito (serbisk: Јосип Броз Тито, IPA: [jɔ̌sip brɔ̂ːz tîtɔ] lytt (hjelp·info)) (født Josip Broz 7. mai 1892 i Kumrovec i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1980 i Ljubljana i Jugoslavia) var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker. Under andre verdenskrig ledet han de jugoslaviske partisanene som kjempet mot aksemaktenes okkupasjon av Jugoslavia. Etter krigen ble han statsleder i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia på livstid frem til han døde i 1980, formelt i rollene som statsminister 1945–1963 og president 1953–1980. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948 førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for alliansefrihet.

Josip Broz Tito
Јосип Броз Тито
Josip Broz Tito uniform portrait.jpg
Født7. mai 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KumrovecRediger på Wikidata
Død4. mai 1980[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (87 år)
Ljubljana[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Titos mausoleumRediger på Wikidata
Ektefelle Jovanka Broz (1952–1980)[7], Herta Haas (1940–1943), Pelageya Belousova (1919–1936), Lucija Bauer (1936–1937), Davorjanka PaunovićRediger på Wikidata
Partner(e) Davorjanka PaunovićRediger på Wikidata
Barn Mišo Broz, Žarko BrozRediger på Wikidata
Utdannet ved Den internasjonale Lenin-skolenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[8][3], maskinarbeider, statsmann, motstandskjemper, esperantistRediger på Wikidata
Embete President of the Federal Executive Council of Yugoslavia (1944–1963), President of Yugoslavia (1953–1980), generalsekretær i Den alliansefrie bevegelse (1961–1964)Rediger på Wikidata
Parti Kroatias og Slovenias sosialdemokratiske parti (1910–1919), Jugoslavias kommunistforbund (1920–1980)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket Jugoslavia, Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia, Den sosialistiske føderale republikken JugoslaviaRediger på Wikidata
Medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1948–1980), Makedonias akademi for vitenskap og kunst, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av JugoslaviaRediger på Wikidata
Utmerkelser
34 oppføringer
Den nasjonale frigjøringsorden (1943), Frihetsordenen (1945), Seiersordenen (1945), storkors av Æreslegionen (1956), Medaljen for seier og frihet 1945 (1946), Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1950), Partisankorset (1946), Jawaharlal Nehrus pris (1971)[9], Karl Marx-ordenen (1974), Karl Marx-ordenen (1977), Leninordenen (1972), Oktoberrevolusjonsordenen (1977)[10], Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1972)[11], nasjonalhelt av Jugoslavia (1944), Stern der Völkerfreundschaft (1965), 1. klasse av Suvorovordenen, storkorset av Andeskondorordenen, storkors av Stjerneordenen, Médaille militaire, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, Nilens orden, Nasjonalheltens orden, 1. klasse av Grunwald-korsets orden, Æresdoktor ved Universitet i Zagreb, storkjede av Infante Dom Henriks orden[12], Order the Red Banner, Krigskorset, storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974), storbånd av Krysantemumsordenen, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, Jugoslavias store stjernes orden, storkors av Ordenen Virtuti Militari, Frelserens ordenRediger på Wikidata
Jugoslavias president
14. januar 1953–4. mai 1980
ForgjengerIvan Ribar
EtterfølgerLazar Koliševski
Jugoslavias statsminister
29. november 1943–29. juni 1963
ForgjengerIvan Šubašić
EtterfølgerPetar Stambolić
President for Jugoslavias kommunistforbund
Mars 1939 - 4. mai 1980
ForgjengerMilan Gorkić
EtterfølgerStevan Doronjski
Generalsekretær for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner
1. september 1961 - 5. oktober 1964
EtterfølgerGamal Abdel Nasser
Signatur
Josip Broz Titos signatur
Josip Broz Tito på Commons

Tidlige årRediger

 
Titos barndomshjem i Kumrovec, Kroatia

Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i byen Karlovac i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i et område kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat, og moren Marija slovener. Etter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlot han Kumrovec og begynte i lære som låsesmed i Sisak. Her begynte han å interessere seg for sosialistiske teorier, og deltok for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 ble han medlem i fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han i forskjellige byer i det østerriksk-ungarske rike.

Høsten 1913 avtjente han verneplikten, og i mai 1914 vant han sølvmedaljen i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble han sendt til Ruma, men han ble anholdt for å ha spredd antikrigspropaganda, og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 ble han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina ble han hardt såret av granatsplinter, og i april ble hele bataljonen tatt til fange. Høsten 1916, efter noen måneder på sykehus, ble han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 ble han anholdt for å ha forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flyktet han fra leiren, og han deltok i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet flyktet han til Finland, men ble anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra ble han sendt til fangeleiren i Kungur, men flyktet under togtransporten, og i november meldte han seg til tjeneste i Den røde armé i Omsk. I 1918 søkte han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet. I 1934 ble han medlem av Sentralkomiteen av Det jugoslaviske kommunistpartiet, og begynte å bruke kallenavnet «Tito».

Andre verdenskrigRediger

 
Tito i mai 1944

Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.

Den 4. juli 1941 kom Tito med oppfordring til jugoslavene om å starte væpnet opprør mot nazistene.

Fra 1941 til 1945 var han kommandant for den jugoslaviske folkearmeen.

Den 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen som tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».

EtterkrigstidenRediger

Fra 1945 til 1953 var Tito president for regjeringen og utenriksdepartementet i FNRJ-regjeringen.

I 1948 oppsto en rekke uenigheter mellom det jugoslaviske kommunistpartiet og Stalin som endte i at landet brøt med Sovjetunionen.

Fra 13. januar 1953 til 1980 var Tito Jugoslavias eneveldige president.

I 1961 deltok han i å etablerte Organisasjonen av alliansefrie nasjoner sammen med Gamal Abdel Nasser og Jawaharlal Nehru.

Titos dødRediger

Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus». Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, og til slutt kulminerte de i Borgerkrigen i Jugoslavia ett tiår senere.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josip-Broz-Tito, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118622935, besøkt 17. oktober 2015
  3. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 79236, besøkt 1. april 2021
  4. ^ Find a Grave, oppført som Josip Tito, Find a Grave 8062, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 9758, oppført som Josip - Tito Broz
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ «Vreme 957 - Porodica Broz_ Potomci i nasledniciJosipa Broza Tita», utgitt 7. mai 2009, besøkt 26. juli 2019, «Različite su verzije njihove ljubavne priče, ali izvesno je da su se venčali u aprilu 1952. godine. Od 18. septembra 1952, kada se prvi put pojavila u ulozi Titove supruge na prijemu priređenom u čast šefa britanske diplomatije Entonija Idna, Jovanka je decenijama bila neizbežni deo svih maršalovih nastupa. S javne scene nestala je 1977, s tim što pravi uzroci nikada nisu precizno utvrđeni.»
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org
  10. ^ Pravda, «Вручение товарищу И. Броз Тито ордена Октябрьской Революции», hefte 229 (21564), side(r) 1, utgitt 17. august 1977
  11. ^ web.archive.org
  12. ^ www.ordens.presidencia.pt

LitteraturRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Josip_Broz_Tito&oldid=21499762»