Marskalk
Marskalk (fra middelnedertysk marschalk, tysk Marschall, av gammelhøytysk marahscalc, «heste-, stalltjener»),[1] også som marsk, betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf. feltmarskalk, generalfeltmarskalk.[1]
Ved et hoff er det tittelen til den øverste embetsmannen, «hoffmarskalken».[1]
Begrepet oppsto i tidlig middelalder i Europa og betydde opprinnelig den som var ansvarlig for hestene. Senere ble det offisersgrad og deretter betegnelse for ulike andre embeter. Da marskalker ble medlemmer av middelalderens domstoler, økte omdømmet. I Danmark hadde marsk Stig Andersen Hvide (død 1293)[2] den høyeste posisjonen etter kongen.[3]
I Sverige anvendes «marskalk» på ulikt vis, med «riksmarskalk» (i høymiddelalderen i Sverige het det også «riksmarsk»), mens «lantmarskalk» var tittelen på adelens talsmann i den svenske ståndsriksdagens tid.[4][5] Marskalk av Frankrike (Maréchal de France) er den mest prestisjefylte militære tittelen i Frankrike.
Ordet ble tidligere også brukt om de to æresvaktene som deltok i bisettelser som kistens voktere, utstyrt med marskalk-staver med sørgeflor. Skikken holdt seg enkelte steder i Norge til utpå 1900-tallet.[6]
Rettsmyndighet
redigerMarskalk (engelsk: marshal) er også en tittel på rettshåndhever (politi) i enkelte byer i USA og andre steder, også som en del av tittel i sammensetninger som Provost-Marshal og annet. Marskalken blir utnevnt av byens ledelse (bystyre eller magistrat).
Referanser
rediger- ^ a b c marskalk, NAOB
- ^ Salvesen, Helge: «Stig Andersen Hvide» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mars 2025 fra [1]
- ^ «Stig Andersen Hvide», Ahrenkiels.dk
- ^ «Ståndsriksdagen», so-rummet.se
- ^ Ståndsriksdagen var svensk riksdag etablert på 1400-tallet, og eksisterte fram til representasjonsreformen i 1866
- ^ Dybdahl, Audun: «marskalk - ved bisettelser» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mars 2025 fra [2]
Se også
rediger