Middelnedertysk
Middelnedertysk er et moderne begrep som brukes med varierende inklusivitet om et utviklingsstadium i nedertysk og eventuelt nederlandsk. Dette utgjorde et dialektkontinuum som ble snakket langs Nordsjø- og Østersjøkysten og som strakk seg fra Nederlandene i vest til de baltiske landene i øst. Det var et dominerende lingua franca og diplomatisk språk og handelsspråk i hele Nord-Europa i høy- og senmiddelalderen, og var Hansaforbundets offisielle språk. Middelnedertysk fikk også stor innflytelse på skandinaviske språk. I Tyskland har nedertysk i moderne tid blitt fortrengt av høytysk som offisielt språk og i stor grad som talespråk, mens den vestlige videreføringen nederlandsk (og afrikaans) er levende språk i dag.
| Middelnedertysk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Region | Landområdene rundt den sørlige del av Østersjøen og den sørøstlige delen av Nordsjøen | ||
| Utdødd | Utviklet seg til moderne nedertysk og nederlandsk; i stor grad fortrengt av høytysk i tyskspråklige områder | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Nordsjøgermansk Middelnedertysk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | gml | ||
| Glottolog | midd1318 | ||
 Wikipedia på middelnedertysk Middelnedertysk på Wiktionary | |||
Historie
redigerMiddelnedertysk er et moderne begrep skapt av lingvister i ny tid, og har vært brukt med varierende inklusivitet. Det forstås først og fremst i motsetning til middelhøytysk som ble brukt lengre sør. Dermed brukes begrepet i en del litteratur som et samlebegrep for hele dialektkontinuumet som strakk seg fra Nederlandene i vest til de baltiske statene i øst, dvs. om det tysk–nederlandske dialektkontinuumet langs Nordsjøen og Østersjøen.[1] Middelnedertysk kan deles inn i to mer distinkte dialektgrupper: Middelsaksisk og middelnederlandsk. En del moderne litteratur bruker begrepet middelnedertysk i en mer avgrenset betydning som synonymt med middelsaksisk. I lingvistikk brukes middelnedertysk også ofte som språkhistorisk betegnelse om ord av usikker opprinnelse, som kan være enten middelsaksisk eller middelnederlandsk.
Middelsaksisk utviklet seg fra gammelsaksisk og kjennes i skriftlig form siden 1225/1234 gjennom verket Sachsenspiegel (Saksenspeilet). Middelsaksisk ble talt i det moderne nordlige Tyskland, langs Østersjøkysten og som handelsspråk i Nederland, særlig av hanseatiske kjøpmenn. Middelnederlandsk var en videreutvikling av gammelnederlandsk og betegnet nedertyske språkvarieteter som bygget på gammelfrankiske dialekter, som ble talt av frankerne i dagens Nederland, Belgia og det vestlige Tyskland. Middelsaksisk og middelnederlandsk med forløpere utgjorde et nært beslektet kontinuum av dialekter, og fulgte ikke de moderne nasjonale grensene.
Det middelnedertyske språk var i hansatiden fra ca. 1300 til ca. 1600 det førende skriftspråk i den nordlige del av Sentral-Europa og tjente som lingua franca i hele Nord-Europa fra London i vest til Novgorod i øst, og fra Bergen i nord til Westfalen i syd. Det ble også, ved siden av latin, brukt i diplomatiet og for juridiske dokumenter. Hansaforbundets korrespondanse brukte middelnedertysk. På Gotland, i Riga, Reval (Tallinn) og Dorpat (Tartu) var middelnedertysk et fremtredende språk. Dette resulterte i en sterk innflytelse på de skandinaviske språk (dansk, svensk og norsk), som har opptatt en stor del av sitt moderne ordforråd fra middelnedertysk (i bred forstand). Mange nordister anslår at over halvparten av det skandinaviske ordforrådet er av middelnedertysk opprinnelse.
Opprinnelig utviklet det nedertyske skriftspråk seg i den østfalske kulturelle høyborg Braunschweig, hvor det utvilsomt også ble utsatt for betydelig høytysk innflytelse. Senere forflyttet språkets tyngdepunkt seg nordover til hansestedene.
Viktige litterære verker skrevet på middelnedertysk inkluderer:
- Sachsenspiegel, en samling av saksiske lover fra 1225, som har påvirket europeisk lovgivning i betydelig grad frem til det 19. århundre
- Reynke de Voss, Lübeck, 1498, en dyrefabel, som ble oversatt til mange språk, og bearbeidet som Reineke Fuchs av Johann Wolfgang von Goethe.
Fra middelnedertysk i bred forstand har utviklet seg følgende moderne språk:
- Nederlandsk og afrikaans
- Nedersaksisk, bedre kjent som plattysk, som omfatter tallrike dialekter (westfalsk, østfrisisk, holsteinsk etc.)
- De tallrike østnedertyske dialekter, som døde ut til fordel for gammel- og vestnedertyske dialekter
Det middelnedertyske språks ordforråd er beskrevet i Mittelniederdeutsches Handwörterbuch.
