Portal:Andre verdenskrig
- Aftenposten fakta er tidligere publiserte artikler som er tematisk organisert og strukturert…
- Krigstrykksamlingen skal samle dokumenter og bilder med tilknytning til krigen i Norge 1940-1945…
- NorgesLexi har som hovedprioriteringsområder 2. verdenskrig, særlig i Norge og i forbindelse med Norge…
- Okkupasjonshistorisk arkiv ved Porsgrunn bibliotek har omfattende omtale fra distriktiet…
- Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
(1.00) Andre verdenskrig
(0.68) Adolf Hitler
(0.36) Josef Stalin
(0.31) Vidkun Quisling
(0.30) Marshallplanen
(0.27) Rudolf Hess
(0.22) Winston Churchill
(0.21) Henry Rinnan
(0.20) Nasjonal Samling
(0.15) Holocaust
(0.14) Benito Mussolini
(0.14) M1 Karabin
(0.12) Max Manus
(0.12) Colt M1911
(0.12) Gestapo
(0.11) M1 Garand
(0.11) Otto Ruge
(0.11) Nordahl Grieg
(0.10) Bletchley Park
(0.09) Joseph Goebbels
(0.09) Bjerkvik
(0.09) Kongsberg Colt
(0.09) Stengun
(0.09) Vinterkrigen
(0.09) Wolfsschanze
(0.09) Aksemaktene
(0.09) Enigma
(0.08) Frontkjemper
(0.08) Birger Rasmussen
(0.08) Erwin Rommel
.jpg)
Den japanske angrepsplanen mot Midway, som også inkluderte et sekundært angrep mot Aleutene, var en felle fra japanerne for å lure de amerikanske hangarskipene i kamp for så å ødelegge dem. Om krigslisten hadde lyktes ville US Navy vært nøytralisert i Stillehavet inntil slutten av 1943. Ved å erobre Midway ville Japan i tillegg få en fremskutt forsvarslinje. Suksess i dette slaget ville også avgjøre videre japanske angrep mot Fiji, Samoa og Hawaii.
Dersom den japanske marinen hadde nådd sine mål ved Midway ville det nordøstlige Stillehavet vært tilnærmet forsvarsløst, og Japans sjøstridskrefter ville kunne fullføre det de begynte ved angrepet på Pearl Harbor. De japanske planene for Midway var derfor et ledd i planen om å eliminere USA som en strategisk makt i Stillehavet. Slik kunne Japan få frie hender til å etablere kontroll over Asia. Med et vellykket utfall håpet japanerne også at USA ville bli tvunget til forhandlingsbordet for å avslutte krigen i Stillehavet. Resultatet ble imidlertid et knusende nederlag for Japan. Les mer…Andre verdenskrig: Norge · Finland · Polen · Sovjetunionen · Nürnbergprosessene
Lister: Slag i Norge · Fengsler og fangeleirer i Norge under andre verdenskrig · A–Å
Lister: Slag i Norge · Fengsler og fangeleirer i Norge under andre verdenskrig · A–Å
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
_on_9_August_1941_(NH_67201).jpg)
.jpg)
Atlanterhavserklæringen eller the Atlantic Charter var en avtale mellom USA og Storbritannia som i åtte punkter fastsatte prinsippene for deres felles politikk under andre verdenskrig og deres felles visjon for fremtiden etter krigen. Erklæringen ble undertegnet av Storbritannias statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt om bord på den amerikanske krysseren «Augusta» utenfor Newfoundland den 14. august 1941, til tross for at USA på dette tidspunktet enda ikke var kommet med i krigen.
Erklæringen fikk senere tilslutning fra Sovjetunionen samt Belgia, Hellas, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen og Tsjekkoslovakia (ved sine eksil-regjeringer) og de Frie franske under den inter-allierte konferansen i London 24. september samme år. Fra 1. januar 1942 fikk erklæringen tilslutning fra alle signatarer av Erklæringen om De forente nasjoner.
Erklæringens innhold (oppsummering)
- Signatarstatene søker ikke å utvide sine territorier
- De ønsker ikke å bidra til territorielle endringer som ikke er i samsvar med de demokratisk uttrykte ønskene til de berørte partene
- De vil respektere ethvert folks rett til selv å velge hvordan det vil regjeres, og de ønsker å gjeninnføre denne retten til de folk som med makt er frarøvet den
- De vil fremme alle staters rett til handel og råmaterialer på like vilkår
- De ønsker å fremme samarbeide mellom alle nasjoner for økonomisk samarbeide om arbeiderrettigheter, økonomisk vekst og sosial sikkerhet
- De håper etter nazi-tyranniets endelige fall å etablere en fred som vil sikre alle nasjoner sikkerhet innen egne grenser
- De ønsker at den kommende freden skal sikre fri ferdsel på alle verdenshav
- De tror at for fremtiden må bruk av (militær) makt avskaffes, og at verdenssamfunnet må finne et permanent system for avvæpning av nasjoner som truer med aggresjon utover egne grenser.
Avtaleteksten
Les mer…«Tirpitz», ett av de to største slagskipene i den tyske krigsmarinen, Kriegsmarine, under andre verdenskrig, oppholdt seg i Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden, fra 16. januar til 29. oktober 1942. «Tirpitz» lå strengt tatt ikke i selve Åsenfjorden, men for det meste i fjordarmen Fættenfjorden. «Tirpitz» skal flere ganger også vært på ommaling og reparasjoner i Lofjorden, en annen fjordarm av Åsenfjorden. Den vriene plasseringen inne i den trange fjorden skapte hodebry, ikke bare for allierte flyvere, men også for lokalbefolkningen og den lokale motstandsbevegelsen i Åsen og Skatval. Les mer…
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet 6. og 9. august 1945 over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De to atombombene drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres, slitt med senskader som kreft og misdanninger. Les mer…
Operasjon Anklet, også kalt det 2. lofotraidet, ble planlagt, ledet og gjennomført i regi av den britiske militærenheten SOE. Operasjonen foregikk i romjulen 1941 parallelt med Operasjon Archery (Måløyraidet). 25 % av den 300 mann store styrken var fra Kompani Linge. Operasjon Anklet ble først og fremst iverksatt som avledningsmanøvre for den større Archery-operasjonen. Aksjonen rettet seg mot mål i Reine og Moskenes i Lofoten. Les mer…
Friedrich Olbricht (født 4. oktober 1888 i Leisnig, Kongeriket Sachsen; død 21. juli 1944 i Berlin) var en tysk general som deltok i 20. juli-attentatet i 1944. Les mer…
Krigsbarn er et uttrykk som av noen brukes for å betegne barn som er født eller oppvokst under en krig og som har blitt spesielt berørt av krigen på en eller annen måte.
På norsk brukes uttrykket krigsbarn særlig om barn med norsk mor og tysk far, født under eller like etter andre verdenskrig. Les mer…