Portal:Astronomi

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Les mer

Utvalgt artikkel

En komet er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.

Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av vårt solsystem og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.

Les mer – Arkiv

Observasjon

Cheomseongdae er et astronomisk observatorium i Gyeongju i Sør-Korea. Cheomseongdae betyr tårnet for stjerneobservasjoner på koreansk. Cheomseongdae er et av Øst-Asias eldste fremdeles eksisterende observatorier i sitt slag og en av de eldste vitenskapelige installasjonene i verden. Den daterer seg tilbake til 7. århundre og til kongedømmet Silla og dets hovedstad som lå i Gyeongju. Cheomseongdae ble klassifisert som landets nasjonalskatt nr. 31 den 20. desember 1962. Ifølge Samguk Yusa ble Cheomseongdae konstruert under Dronning Seondeok (632-647) nær kongedømmets hovedstad. Tårnet består av 362 biter av granitt som noen mener skal representere månekalenderens 362 dager. Noen undersøkelser av tårnet har konkludert med at det finnes 366 steinerblokker.

Les mer – Arkiv

Utvalgt bilde

NGC 2081, beliggende i den store magellanske skyen, er en åpen klynge av stjerner svøpt av ioniserte, glødende gasser.

Foto: Det europeiske sørobservatorium

Arkiv

Visste du at...

…overflatetemperaturen på Venus er 462 grader Celsius i gjennomsnitt, høyt nok til å smelte bly?
…Eta Carinae er en av de absolutt største stjernene man kjenner til, med en luminositet fire millioner ganger høyere enn Solens?
…Ganymedes er solsystemets største måne, til og med større enn planeten Merkur?
…Piggrokketåken er den yngste kjente planetariske tåken?

Arkiv

Gode artikler og lister

Utmerkede artikler (22):	Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalte artikler (6):	Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler (3):	Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi

Astronomer

Edmond Halley var en engelsk astronom, matematiker og geofysiker. Som sønn av en velstående såpekoker i Haggerston fikk Edmond gå på de beste skoler; etter St. Paul’s School ble han student ved Queen’s College i Oxford. Allerede tidlig i studietida begynte han å publisere artikler om solsystemet og solflekker. Etter fullført utdanning tok han ut på en reise til den sørlige halvkula for å studere den sørlige stjernehimmelen, med St. Helena som base. I 1679 utga han så sin Catalogus Stellarum Australium med 341 sørlige stjerner. Denne store utvidelsen av stjernekartet førte til at han av samtida ble jamført med den store Tycho Brahe. Han fikk en mastergrad ved Oxford og ble medlem av Royal Society.

Les mer – Arkiv

I solsystemet vårt

Jorden (latin: Tellus eller Terra) er den tredje planeten regnet fra solen. Det er den femte største planeten i solsystemet, og også planeten med størst tetthet. Jorden er den største av solsystemets fire steinplaneter, med en diameter litt større enn Venus' og omlag dobbelt så stor som Mars. Jordkloden blir også noen ganger omtalt som verden, den blå planeten, eller som terra («Jord») etter dens ene latinske betegnelse. Som hjem for millioner av arter, mennesket inkludert, er jorden for tiden det eneste astronomiske objekt hvor man vet at liv eksisterer.