Krabbetåken
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
En stjernedannende region i den store magellanske skyen. Foto: Hubble Space Telescope
En stjernedannende region i den store magellanske skyen.

En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen, som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. Den enorme avstanden gjør at vi ser de som små og tilsynelatende stillestående punkter.

Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme egenskaper som masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper gjennom å observere en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet. I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet.

Observasjon
En av armillarsfærene ved observatoriet.
En av armillarsfærene ved observatoriet.

Det gamle observatorium i Beijing er et astronomisk observatorium som stammer fra tiden før teleskopet ble oppfunnet. Det ligger sentralt i Beijing bak brystvernet på et gammelt vakttårn langs den ellers stort sett ødelagte bymuren. De eldste av en gang revolusjonerende verktøyene som ble begyttet ved observatoriet ble bygd i 1442 under Ming-dynastiet. Under Qing-dynastiet tilkom det nye med europeisk og jesuittisk teknikk. Observatorieområdet rommer også et historisk museum om kinesisk astronomi, astrologi og kalenderutvikling.

Utvalgt bilde
Atmosfæren
Atmosfæren
Månen er synlig over jordens atmosfære.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (24): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (7): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Tycho Brahe.
Tycho Brahe.

Tycho Brahe var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien. Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne. Han vokste opp hos sin onkel Jørgen Brahe. Familien ønsket at han skulle bli opplært i jus og sendte ham på forskjellige læreanstalter fra han var tolv år gammel. Men selv ble han meget interessert i astronomi. Han viste også interesse for astrologi og alkymi. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Ven bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent.

I solsystemet vårt
The Blue Marble, tatt fra Apollo 17
The Blue Marble, tatt fra Apollo 17

Jorden (latin: Tellus eller Terra) er den tredje planeten regnet fra solen. Det er den femte største planeten i solsystemet, og også planeten med størst tetthet. Jorden er den største av solsystemets fire steinplaneter, med en diameter litt større enn Venus' og omlag dobbelt så stor som Mars. Jordkloden blir også noen ganger omtalt som verden, den blå planeten, eller som terra («Jord») etter dens ene latinske betegnelse. Som hjem for millioner av arter, mennesket inkludert, er jorden for tiden det eneste astronomiske objekt hvor man vet at liv eksisterer.

Nåværende månefase
Andre kvartal
96 % av månens overflate er synlig
27. september 2023 22:04
Hendelser i historien
Nyeste artikler

08.12: James Dunlop 09.08: Şamaxı astrofysiske observatorium 22.06: Centre national d’études spatiales 17.05: 6230 Fram · 3037 Alku · 2091 Sampo · 6572 Carson · 2020 Ukko · 2292 Seili · 2293 Guernica · 2294 Andronikov 16.05: 2036 Sheragul · 2699 Kalinin · 2700 Baikonur · 2701 Cherson · 2702 Batrakov · 2720 Pyotr Pervyj · 2721 Vsekhsvyatskij · 2724 Orlov · 2723 Gorshkov


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler