Åpne hovedmenyen
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Skystrukturer i Venus' atmosfære i 1979, oppdaget ved ultrafiolette observasjoner av Pioneer Venus Orbiter. Den karakteristiske V-formen på skyene kommer av den høyere vindhastigheten ved ekvator.

Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C, 872 °F) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.

Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.

Observasjon
Griffith-observatoriet i 2006.

Griffith-observatoriet er et observatorium i Los Angeles i California i USA. Det ligger nord for Hollywood og sentrum av byen, og er en populært turistattraksjon med utsikt over store deler av byen med omgivelser. Griffith-observatoriet åpnet i 1935, og har blant annet et planetarium, vitenskapsutstillinger og en omliggende park med skulpturer og monumenter. Anlegget ble renovert i perioden 2002 til 2006, og fikk beholde sitt opprinnelige art deco-eksteriør.

Utvalgt bilde
Planeter
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til Solen.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Samtidig tegning av Flamsteed.

John Flamsteed var en engelsk astronom. Han ble født i Derby i England, og utdannet ved Derby School og Jesus College i Cambridge. Etter studiene ble han ordinert som diakon, og skulle til å bosette seg i Derbyshire da han ble invitert til å komme til London. Den 4. mars 1675 ble han av Karl II ved kongelig skriv utnevnt til «Kongens astronomiske observatør», den første Astronomer Royal, med en lønn på 100 pund i året. Han virket en tid i Tower of London med et provisorisk observatorium i White Tower.

I solsystemet vårt
Neptun fra Voyager 2 med de mørke flekkene til venstre. Foto: Voyager 2

Neptun er den åttende og ytterste planeten fra solen i vårt solsystem. Planeten er oppkalt etter Neptun, den romerske havsguden og er den fjerde største planeten etter diameter og den tredje største etter masse. Neptun har ca. 17 ganger større masse enn jorden og er noe mer massiv enn Uranus som har 15 ganger så stor masse som jorden, men ikke er så kompakt. I gjennomsnitt går Neptun i bane rundt solen i en avstand av 30,1 AE, omtrent 30 ganger avstanden mellom jorden og solen. Det astronomiske symbolet ♆ er en stilisert versjon av guden Neptuns trefork.

Nåværende månefase
Moon-waning-095.svg


Tredje kvartal

95 % av månens overflate er synlig
21. februar 2019 13:54
Hendelser i historien
torsdag
21.
februar
Nyeste artikler

20.11: Jupiter LIV 20.09: 3122 Florence 31.07: Dagen da jorden smilte 20.07: Moderne maksimum 19.07: Daltonminimum 13.05: (486958) 2014 MU69 31.03: Liste over messierobjekter 24.03: Versaillesobservatoriet 23.11: Kepler-10 30.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 66 29.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix 12.10: Messier 67


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler