Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.
Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.
Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.
Les mer
Utvalgt artikkel
|
En komet er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.
Kometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av vårt solsystem og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.
Les mer – Arkiv
|
Observasjon
|
Cheomseongdae er et astronomisk observatorium i Gyeongju i Sør-Korea. Cheomseongdae betyr tårnet for stjerneobservasjoner på koreansk. Cheomseongdae er et av Øst-Asias eldste fremdeles eksisterende observatorier i sitt slag og en av de eldste vitenskapelige installasjonene i verden. Den daterer seg tilbake til 7. århundre og til kongedømmet Silla og dets hovedstad som lå i Gyeongju. Cheomseongdae ble klassifisert som landets nasjonalskatt nr. 31 den 20. desember 1962. Ifølge Samguk Yusa ble Cheomseongdae konstruert under Dronning Seondeok (632-647) nær kongedømmets hovedstad. Tårnet består av 362 biter av granitt som noen mener skal representere månekalenderens 362 dager. Noen undersøkelser av tårnet har konkludert med at det finnes 366 steinerblokker.
Les mer – Arkiv
|
|
Edmond Halley var en engelsk astronom, matematiker og geofysiker. Som sønn av en velstående såpekoker i Haggerston fikk Edmond gå på de beste skoler; etter St. Paul’s School ble han student ved Queen’s College i Oxford. Allerede tidlig i studietida begynte han å publisere artikler om solsystemet og solflekker. Etter fullført utdanning tok han ut på en reise til den sørlige halvkula for å studere den sørlige stjernehimmelen, med St. Helena som base. I 1679 utga han så sin Catalogus Stellarum Australium med 341 sørlige stjerner. Denne store utvidelsen av stjernekartet førte til at han av samtida ble jamført med den store Tycho Brahe. Han fikk en mastergrad ved Oxford og ble medlem av Royal Society.
Les mer – Arkiv
Nåværende månefase
|
Andre kvartal
75 % av månens overflate er synlig 22. april 2021 20:55
|
07.12: Jupiter LIX
20.11: Jupiter LIV
20.09: 3122 Florence
31.07: Dagen da jorden smilte
20.07: Moderne maksimum
19.07: Daltonminimum
13.05: 486958 Arrokoth
31.03: Liste over messierobjekter
24.03: Versaillesobservatoriet
23.11: Kepler-10
30.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 66
29.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix
(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kategoritrær
Oppdater portalen
|