rediger Estlandsportalen
Republikken Estland er et land i det nordøstlige Europa. Det er det minste og det nordligste landene av de tre baltiske tidligere sovjetrepublikkene. Det grenser mot Østersjøen i nord og vest, mot Latvia i sør og Russland i øst. Estland består av en flat halvøy, og i Østersjøen finner man de to store øyene Saaremaa og Hiiumaa. Grensen mot Russland domineres av innsjøen Peipus.

Estlands hovedstad og største by er Tallinn med 401 996 innbyggere (1. mars 2008). Før annen verdenskrig var 90 % av befolkningen estere, men på grunn av deportasjoner og innflytting av russere er deres andel sunket til 68,8 %. Den resterende sammensetningen er 25,6 % russere, 2,1 % ukrainere, 1,2 % hviterussere, 0,8 % finner og 1,5 % som er av andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 64 år og for kvinner er det 75 år.

  rediger Hovedstad

Tallinn (til 1918: Reval) er hovedstaden i og den største havnebyen i Estland. Byen har 401 996 innbyggere (1. mars 2008) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen var under svensk herredømme fra 1561, til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum under Den store nordiske krig til Russland i 1710. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1919 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig, og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991.

Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997.

arkiv   Utvalgt artikkel
Nordvestkysten av Estland nær Nõva i Lääne kommune.
Estland er et land i Baltikum ved den østlige kysten av Østersjøen. Landet grenser til Finskebukta i nord og ligger mellom Latvia og Russland. Estland er et flatt land, og den gjennomsnittlige høyden er bare 50 meter.

Oljeskifer og kalkstein, sammen med skogene som dekker 47 % av landet, spiller en viktig økonomisk rolle i dette landet som ellers har få naturressurser. Estland har over 1 500 innsjøer og vann, mange myrområder, og en kystlinje på 3 794 km med mange bukter, sund og viker. Havna Muuga i Tallinn er en av de beste isfrie havnene i Europa.

Estlands strategiske plassering har ført til mange kriger om territoriet gjennom historien. I 1944, da landet var okkupert av Sovjetunionen ble regionene Jaanilinn og Petseri annektert. Den lovmessige statusen til disse områdene, og hvor grensen går er i dag fremdeles ikke avgjort mellom Estland og Russland.Les mer

arkiv   Utvalgt biografi

Eduard Tubin (1905-1982) var en estisk komponist og dirigent. Med sine 10 symfonier regnes han som Estlands fremste symfoniker. Tubin levde i eksil i Sverige fra 1944 og frem til sin død i 1982.

Første halvdel av Tubins produksjon er forankret i senromantisk tradisjon. Musikken har dessuten et visst «nordisk» særpreg og er således sammenlignbar med musikk av Jean Sibelius og Carl Nielsen. Tubin er i likhet med disse en dyktig orkestrator, og har den senromantiske symfonien som det viktigste yttrykksmediet. I tillegg finner man en påvirkning fra estisk folkemusikk i noen av Tubins verker.

Fra og med symfoni nr. 6, bare et par år etter Tubins flukt til Sverige, radikaliseres Tubins musikkstil. De nasjonalistiske elementene forsvinner, og byttes ut med et mer harmonisk komplisert og dystert tonespråk. Musikken kan karakteriseres som fritonal. I finalen til symfoni nr. 7 gjør han gjør f.eks. bruk av alle skalaens 12 toner, men holder seg fortsatt innenfor tonaliteten. Les mer

arkiv   Utvalgt bilde
Hermanni linnus i Narva
  rediger President
Kersti Kaljulaid er en estisk politiker og den sittende president i Estland (siden 2016). Hun er den første kvinnelige statsoverhodet i Estonia, siden landet ble uavhengig i 1918. Hun er også den yngste som har vært president i landet, i en alder av 46.
  rediger Statsminister
Taavi Rõivas er Estlands sittende statsminister. Han har vært Estlands statsminister og leder i Reformpartiet siden 2014.
  rediger Lovgivende forsamling
Riigikogu (Riksforsamlingen) er Estlands lovgivende forsamling. Riksdagen består av ett kammer med 101 representanter valgt for fire år i forholdstallsvalg. Representantene velges fra 11 valgkretser. Stemmerettsalderen er 18 med en valgbarhetsalder på 21. Sperregrensen er 5 %.

Riksdagen velger hvert femte år Estlands president. Denne har i hovedsak seremonielle oppgaver, da den utøvende makt tilligger regjeringen. Regjeringen utgår fra riksdagen og er avhengig av støtte i denne. Riigikogus presidentskap består av tre medlemmer, en riksdagspresident og to visepresidenter. Disse velges blant riksdagens medlemmer.

  rediger Høyesterett
Estlands høyesterett, estisk: Riigikohus, er Estlands øverste domstol. Den ivaretar funksjonen som landets øverste appelldomstol og er dermed den øverste av de tre rettsinstansene i det estiske domstolsvesenet. Riigikohus er også forfatningsdomstol og har lovprøvingsrett med anledning til å prøve om nye lover og anvendelsen av eksisterende loverer i overensstemmelse med Estlands grunnlov.

Estlands høyesterett ledes av en høyesterettsjustitiarius. Domstolen har 18 ordinære høyesterettsdommere. Den er inndelt i fire kamre for henholdsvis sivilrett, forvaltningsrett, strafferett og forfatningsrett. Hver høyesterettsdommer tilhører et av kamrene for for sivilrett, forvaltningsrett eller strafferett. Kammeret for sivilrett har sju dommere, det for strafferett seks dommere og det for forvaltningsrett fem dommere. Kammeret for forfatningsrett utgjøres av dommere fra de øvrige kamrene. Domstolen kan også sitte samlet og kan nedsette kamre ad hoc om nødvendig.

  rediger Utmerkede og anbefalte artikler
  rediger Kategorier
  rediger Ting du kan gjøre
  rediger Relaterte portaler