rediger USA-portalen
USA (United States of America) er en føderal republikk (forbundsrepublikk) som i areal utgjør noe under halvparten av verdensdelen Nord-Amerika. Den består også av Hawaii og endel protektorater i Oseania. Landet grenser til Canada i nord og Mexico i syd. Føderasjonen bestod opprinnelig av tretten kolonier som løsrev seg fra Storbritannia i 1776.

USA har 50 delstater hvorav 48 grenser til hverandre og District of Columbia som huser USAs hovedstad Washington, D.C. De to statene som ikke er en del av de «Continental 48» er Hawaii, USAs sydligste stat, og Alaska, USAs nordligste, vestligste og østligste stat.

Det viktigste språket er engelsk, som er det eneste offisielle språk i mange delstater. New Mexico, som tidligere var spansk koloni, har både engelsk og spansk som offisielt språk. Lousiana, som er tidligere fransk koloni, likestiller fransk og engelsk. På Hawaii er hawaiisk og engelsk offisielle språk. Mange stater har ikke noe offisielt språk. Ellers snakkes så å si hvert eneste språk i verden også i USA. Spansk tales av over 10 prosent av befolkningen, og øker raskt. Ellers er fransk, tysk (særlig i Pennsylvania), italiensk og kantonesisk viktige språk. Blant USA's urfolk snakkes det flere hundre språk. Det som i dag snakkes mest, er navajo i Arizona.

USA har på føderalt nivå ikke noe offisielt språk, men alle viktige dokumenter og lover er forfattet på engelsk.

I landet er det over 328 millioner innbyggere, noe som er omtrent 62 ganger så mange innbyggere som i Norge.

  rediger Utvalgt artikkel
Riksrettssaken mot Andrew Johnson i 1868

Riksrett (engelsk: Impeachment) er i USA en særlig prosessform for behandling av tiltale for alvorlige forbrytelser mot landets politiske styringssystem. På føderalt plan reguleres riksretten av USAs grunnlov. Det er Representantenes hus som med alminnelig flertall bestemmer om det skal reises riksrettstiltale mot enten landets president, visepresident eller andre embetsmenn («Civil Officers»), som oftest dommere.

Selve riksretten holdes i Senatet, og føres der av en gruppe aktorer («Managers»), valgt av Representantenes hus. Det kreves to tredels flertall blant de 100 senatorene for å fradømme den anklagede hans eller hennes embete. Gjennom en ny avstemning kan Senatet, denne gang med alminnelig flertall, fradømme embetsmannen retten til å ha verv eller embeter også i fremtiden. Den tiltalte blir i sitt embete inntil dom er avsagt.

  rediger Utvalgt biografi
Carrie Amelia Nation, fornavnet ble etterhvert stavet Carry, (1846–1911) var en amerikansk avholdsaktivist.

Hun var et dypt religiøst og radikalt medlem av den amerikanske avholdsbevegelsen før forbudstiden (1920–1933). Hun agiterte også for kvinners stemmerett, som ble innført i USA først i 1920. Hun er spesielt kjent for å ha gått voldelig til verks i sine aksjoner mot alkohol. Dette begynte hun med etter å ha fått en guddommelig åpenbaring om at dét var veien å gå. Gud ville stå ved hennes side. Hun knuste inventaret i flere barer og salooner, gjerne med øks, og ble fengslet mer enn 30 ganger for slik aktivitet.

Hun var en kjent og dyktig taler som agiterte mot drukkenskap og røyking. Hun turnerte med foredrag i USA, Canada og Storbritannia, og hun utga i perioder egne tidsskrifter for å fremme sine kampsaker. Nations kamp mot drukkenskap var medvirkende til innføring av forbudstillegget, «The Eighteenth Amendment», til den amerikanske grunnloven. Dette tillegget, som ble ratifisert i januar 1919, innebar et totalt forbud mot produksjon, transport og salg av rusdrikker i alle USAs delstater og øvrige territorier.

  rediger Utvalgt bilde
  rediger Visste du at…
  rediger Ting du kan gjøre
  rediger President
Amerikas forente staters presidentembete utgjør USAs føderale utøvende myndighet. Innehaveren er både statssjef, regjeringssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Den offisielle embetstittelen i grunnloven er President of the United States.

Den 46. og sittende presidenten er demokraten Joe Biden, som ble valgt 3. november 2020.

  rediger Visepresident
Amerikas forente staters visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen. Visepresidenten blir valgt sammen med USAs president og tar over stillingen dersom presidenten skulle dø, gå av eller bli avsatt innenfor presidentperioden. Visepresidenten er president og ordstyrer i Senatet og har stemmerett ved stemmelikhet, slik at hans eller hennes stemme i slike tilfeller blir utslagsgivende. Embetet er således det eneste som har funksjoner både i den utøvende gren og den lovgivende gren av statsmakten.

Kamala Harris er USAs 49. visepresident. Hun er utdannet jurist og var tidligere senator for delstaten California for Det demokratiske parti og justisminister i California.

Harris ble statsadvokat i San Francisco i 2004 og Attorney General of California (justisminister) i 2011. Hun ble sverget inn som senator 3. januar 2017 og holdt embetet frem til 18. januar, før hun to dager senere ble tatt i ed som visepresident. Hun ble da den første kvinnelige visepresidenten i USA, og ble også den første indisk-amerikanske og asiatisk-amerikanske visepresident.

  rediger Kongressen
Kongressen (engelsk: United States Congress) er navnet på den føderale lovgivende forsamlingen i USA, plassert i føderasjonens hovedstad, Washington, D.C.. Det består av to kamre, eller «hus»: Senatet har to senatorer fra hver delstat, i alt 100, mens Representantenes hus har 435 seter, som fordeles mellom delstatene etter folketallet.
  rediger Høyesterett
USAs høyesterett (engelsk: Supreme Court of the United States) er den øverste føderale domstolen i USA; den har endelig myndighet til å tolke og avgjøre spørsmål om føderale lover, inkludert den føderale grunnloven.

Som USAs føderale høyesterett, står domstolen i spissen for landets føderale dømmende myndighet.

Domstolen har sete i landets hovedstad, Washington, D.C..

  rediger Kategorier