Wikipedia

Carl Nielsen

dansk komponist

Carl Nielsen (født 9. juni 1865 i Sortelung ved Nørre Lyndelse på Fyn, død 3. oktober 1931 i København) var en dansk komponist og dirigent.

Carl Nielsen
FødtCarl August Nielsen
9. juni 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sortelung[5]
Nørre Lyndelse
Død3. okt. 1931[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (66 år)
København[7][8][5]
BeskjeftigelseDirigent, klassisk komponist, koreograf, selvbiograf, musikkpedagog, pianist, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Musikkonservatorium
EktefelleAnne Marie Carl Nielsen (1891–) (bryllupssted: Firenze)[9]
BarnAnne Marie Telmányi
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtVestre kirkegård[8]
UtmerkelserKommandør av Dannebrogordenen
Musikalsk karriere
SjangerOpera, symfoni
InstrumentFlygelhorn, piano, fiolin,[10][11] altbasun,[11] trompet,[10] Signalhorn[12]
Aktive år1888–
Nettstedhttp://carlnielsen.dk
IMDbIMDb
Notable verk
Min Jesus, lad mit hjerte få, Clarinet Concerto, Forunderligt at sige, Den milde dag er lys og lang, Min pige er så lys som rav, Irmelin Rose
Signatur
Carl Nielsens signatur
Carl Nielsen på Commons

Nielsen har status som Danmarks «nasjonalkomponist», omtrent som Grieg i Norge, Alfvén i Sverige og Sibelius i Finland. Til forskjell fra disse tre utviklet Nielsen et klassisistisk preget tonespråk, og i de senere verkene beveget han seg i modernistisk retning.

Liv og virke

rediger

Carl Nielsen var det sjuende av de tolv barna til en fattig maler fra Fyn. Faren tjente litt ekstra som landsbymusikant og lærte noen av barna å spille fiolin. Carl Nielsens talent viste seg å være stort, og fjorten år gammel ble han tatt inn som blåser i et militærorkester. Her lærte han å spille en rekke instrumenter og ble forfremmet til korporal. Barne- og ungdomsårene beskrev han senere i selvbiografien Min fynske barndom (1927).

Han fikk en friplass på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium og studerte fiolin og andre fag, blant annet med Niels W. Gade og J.P.E. Hartmann. I 1888 fikk han sin første suksess som komponist med Suite, op. 1 i a-moll for strykere (1888, rev. 1889). I 1889 ble han ansatt som fiolinist i Det Kongelige Teater i København. Takket være et stipend fra Det Ancher'ske Legat kunne han året etter fortsette studiene i Tyskland og Frankrike. I Paris ble han kjent med billedhuggeren og maleren Anne Marie Brodersen som han senere giftet seg med. Sammen fikk de tre barn.

I 1892 kom den første symfonien og i 1898 Hymnus Amoris, en kjærlighetserklæring til kona. I 1902 debuterte Nielsen som dirigent med uroppføringen av sin egen opera Saul og David. Samme år kom hans andre symfoni, De fire Temperamenter op. 16. I 1903 reiste han og kona til Hellas, der han skrev Helios-Ouverture, op. 17 (1903). I 1905 sa han opp som fiolinist, men var dirigent ved Det Kongelige Teater i 1906–14, deretter ved Musikforeningen. I 1906 var det premiere på den komiske operaen Maskerade etter en komedie av Ludvig Holberg. Større anerkjenning fikk ha i 1912, etter uroppføringen av sin tredje symfoni Sinfonia espansiva og fiolinkonserten.

Under første verdenskrig skrev Nielsen sin fjerde symfoni, Det Uudslukkelige op. 29 (1914–1916). I samme periode opplevde han yrkesmessige og personlige kriser som han ikke kom seg gjennom før Symfoni nr. 5, op. 50 (1920–1922) og Fynsk Foraar op. 42 for soli, kor og orkester, (Aage Berntsen) (1921), begge uroppført i 1922. Samme år gav han ut sangboka Folkehøjskolens Melodibog sammen med komponistkollegene Thorvald Aagaard, Thomas Laub og Oluf Ring. Fortsatt i 1922 skrev Nielsen Blæserkvintet, op. 43 for fem musikervenner, og planla å skrive en solokonsert for hver av dem. Bare Fløjtekoncert (1926–1927) og Klarinetkoncert, op. 57 (1928) ble fullført.

I 1925 var Carl Nielsen 60 år og ble feiret som en nasjonalhelt, han kunne også glede seg over et økende antall dirigentoppdrag i utlandet. I de senere verkene, som de to blåserkonsertene, den idiosynkratiske sjette symfoni (1925) og Tre Klaverstykker, op. 59 posth. (1928), ble Nielsen stadig mer modernistisk. Hans siste store verk var Commotio (1931), den eneste store orgelkomposisjonen han skrev. Den 3. oktober 1931 døde den betydelige danske komponisten av hjertesvikt.

I tidlige år spedde Nielsen på inntekten ved å gi privatundervisning, og fra 1911 underviste han ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium; kort før sin død ble han også direktør.[13] Alt i alt fikk Nielsen stor påvirkning på sine musikalske arvtakere i Danmark, blant hans mest kjente studenter er Thorvald Aagaard, Nancy Dalberg, Knud Jeppesen, Poul Schierbeck og Mogens Wöldike.

Carl Nielsen Museum i Odense er dedisert komponisten og Anne Marie Carl-Nielsen,[14] og barndomshjemmet i Odensevej i Lyndelse er et museum.[15] De danske 100-kronersedlene er utstyrt med et portrett av Carl Nielsen.

 Om Musikhistorie kan man læse i ethvert Leksikon, så bliver man noget klogere, men næppe mere musikalsk 

Fra Carl Nielsen essaysamling Levende Musik

Verker

rediger

Verkfortegnelser

rediger

Dan Fog og Torben Schousboe ga i 1965 ut en katalog over Carl Nielsens verk. Verknumrene angis oftest med initialene FS, f.eks. har den 5. symfoni "FS 97". Katalogen er ufullstendig og beheftet med mange feil og mangler og som erstatning ga Dansk Center for Musikudgivelse i 2014 ut en digital tematisk-bibliografisk fullstendig fortegnelse over alle verk, kilder og litteratur (inklusive ulike versjoner av samme verk), Carl Nielsen Works Catalogue, (CNW).[16]

Carl Nielsen Udgaven

rediger

Rundt 1995 ble det konstatert at Carl Nielsens verk ikke var utgitt i en form som tilfredsstiller kravene til dagens musikkliv og musikforskning. Det skyldes blant annet at han skrev slurvete og var skjødesløs med korrekturlesingen, og velmenende musiker- og komponistkollegers «korreksjoner» i kildene. Flere af de mest betydelige verkene forelå kun i håndskrevne kopier, og mange av de trykte verkene var mangelfulle.

På denne bakgrunn ble Carl Nielsen Udgaven (1993–2009) gitt ut med støtte fra Kulturministeriet. I denne er det gjennomført en grundig kildegranskning med tanke på å gi ut den første samlede praktisk/vitenskapelige utgaven av Carl Nielsens musikk. Resultatet er 35 bind med tilhørende klaverpartiturer (til operaer, korverk og konserter), samt stemmemateriale.[17]

Orkesterverker

rediger
  • Symfoni nr 1 (1891–1892)
  • Symfoni nr 2 – De fire Temperamenter (1901–1902)
  • Symfoni nr 3 – Sinfonia Espansiva (1910–1911)
  • Violinkonsert (1911)
  • Symfoni nr 4 – Det Uudslukkelige (1914–1916)
  • Symfoni nr 5 (1920–1922)
  • Symfoni nr 6 – Sinfonia Semplice (1924–1925)
  • Klarinetkoncert (1928)

Kammermusikk

rediger
  • Blæserkvintet (1922)

Operaer

rediger

Bibliografi

rediger
  • Carl Nielsen: Levende Musik, essays og artikler om musikk og musikere (København, Martins Forlag, 1925)
  • Carl Nielsen: Min Fynske Barndom (København 1927) – selvbiografiske erindringer inntil han flyttet til København. Boka ble fritt filmatiseret av Erik Clausen i 1994 (Min fynske barndom).
  • Breve fra Carl Nielsen til Emil B. Sachs (København. 1952)
  • Irmelin Eggert-Møller & Torben Meyer (red): Carl Nielsen: Breve (København. 1954) Et utvalg brev 1890–1931.
  • Torben Schousboe (red.) Carl Nielsen: Dagbøger og brevveksling med Anne Marie Carl-Nielsen, 2 bind. København 1983
  • Carl Nielsen: Brevudgaven [samlede brev fra og utvalgte til CN] (ca. 10–12 bind – foreløpig er 1.–4. bind gitt ut (Forlaget Multivers, København. juni 2005, desember 2006, september 2007, mai 2008).
  • John Fellow (red.): Carl Nielsen til sin samtid (Artikler og intervjuer av og med CN), 2 bind + 1 bind Noter & Register. København 1999.

Kulturkanonen

rediger

Maskarade, Symfoni nr. 4 'Det Uudslukkelige' og sangen Vi sletternes sønner er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[18][19]

Nielsen skrev melodien til Jeppe Aakjærs sang «Jens Vejmand» som ble svært populær på begynnelsen av 1900-tallet og ble opptatt i Højskolesangbogen. Som 12 av sangene i denne er sangen tatt opp i den danske kulturkanon.

<galleri> Fil:Denmark-Carl Nielsen's Childhood Home.JPG|Carl Nielsens barndomshjem i Nørre Lyndelse. Fil:Carl Nielsen-1928.jpg|Carl Nielsen ved repetisjon af Saul og David, Göteborg 1928. </galleri>

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Nielsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Nielsen,_Carl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b mahlerfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 43728[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID Anne_Marie_Carl_Nielsen[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b https://www.carlnielsen.dk/gb/militaermusiker-i-odense/.
  11. ^ a b https://vltava.rozhlas.cz/carl-nielsen-his-life-and-music-5171247.
  12. ^ https://mahlerfoundation.org/mahler/contemporaries/carl-nielsen/.
  13. ^ Edwards, Robert. «Carl Nielsen». Find a Grave. Besøkt 13. mars 2015. 
  14. ^ «Carl Nielsen Museet». Arkivert fra originalen 25. februar 2015. Besøkt 13. mars 2015. 
  15. ^ «Carl Nielsens barndomshjem». Arkivert fra originalen 25. februar 2015. Besøkt 13. mars 2015. 
  16. ^ «Preface: Carl Nielsen Works Catalogue (CNW)». Det Kongelige Bibliotek. 
  17. ^ Carl Nielsen Udgavens hjemmeside
  18. ^ «Maskarade – Kulturkanonen». Arkivert fra originalen 6. oktober 2011. Besøkt 20. juni 2010. 
  19. ^ Symfoni nr. 4 – Kulturkanonen[død lenke]

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Nielsen&oldid=24395576»