Göteborg
Göteborg er Sveriges nest største by. Den ligger på vestkysten, ved munningen av Göta älv. Göteborg hadde 587 549 innbyggere i 2021[1], mens byregionen Stor-Göteborg hadde 1 049 592 innbyggere i 2021.[2] Göteborg ble anlagt på initiativ av Gustav II Adolf og fikk bystatus i 1621. Göteborg er Nordens femte største by etter Stockholm, København, Helsingfors og Oslo. Göteborgs sammenhengende bybebyggelse ligger primært i Göteborg kommune, men har også vokst inn i nabokommunene Mölndal og Partille og hadde 607 882 innbyggere i 2020.[3]
| Göteborg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Sverige | ||||
| Len | Västra Götalands län | ||||
| Landskap | Västergötland, Bohuslän | ||||
| Ligger ved | Göta älv Kattegat | ||||
| Grunnlagt | 1621 | ||||
| Postnummer | 400 10–418 79 | ||||
| Retningsnummer | 31 | ||||
| Areal – Totalt – Byområde – Metropol | 1 025,32 km² 230 km² 3 694,15 km² | ||||
| Befolkning – Totalt – Byområde – Metropol | 587 549 (2021) 607 882 1 049 592 | ||||
| Bef.tetthet | 26,32 innb./hektar | ||||
| Høyde o.h. | 12 meter | ||||
| Nettside | goteborg | ||||
Posisjonskart   Göteborg Göteborg (Sverige) | |||||
 Göteborg 57°42′27″N 11°58′03″Ø | |||||
Industrikonsernene Volvo og SKF har hovedkontor i Göteborg. Byen har samlet en rekke turistattraksjoner i bykjernen. Som perler på en snor nedover Skånegatan ligger fotballarenaen Ullevi, hockeyhallen Scandinavium, skyskraperne Gothia Towers, vitenskapsmuseet Universeum og Liseberg, som er Nordens mest besøkte fornøyelsespark.
Geografi
redigerGöteborg ligger på begge sider av Göta älv, ved elvens munning i Kattegat. De delene av byen som er nord for Göta älv ligger på Hisingen som er Sveriges fjerde største øy. Det meste av Hisingen ligger i landskapet Bohuslän mens det øvrige Göteborg ligger i Västergötland. Utenfor Göteborg i Kattegat ligger skjærgården med mange småøyer. Den sørlige delen inngår i Göteborg kommune, mens den nordlige skjærgården tilhører Öckerö kommune. Det finns idag tolv naturreservat i Göteborgsregionen.
Byen kalles i blant "Lilla London" eller "Sveriges framside".[4] Begrunnelsen for at byen er kalt "Lilla London" er at den ble industrialisert av skotter og engelskmenn på 1800-tallet og man hadde derfor på denne tiden stor handel med Storbritannia. Dette satte sitt preg på byen. Mange av handelsmennene ble rike, blant annet Chalmers, Carnegie, Dickson, Hall og Keiller. Deres formuer har i etterkant satt sitt preg på mange av byens virksomheter.
Bydeler og forsteder
redigerGöteborg kommune har ti bydeler fordelt på:
- Øya Hisingen med 134 000 innbyggere i bydelene Norra Hisingen, Västra Hisingen og Lundby.
- Sentrumskjernen med 116 000 innbyggere i bydelene Centrum og Majorna-Linné.
- Sørlige Göteborg med 104 000 innbyggere i bydelene Västra Göteborg og Askim-Frölunda-Högsbo.
- Østlige Göteborg med 145 000 innbyggere i bydelene Angered, Örgryte-Härlanda og Östra Göteborg.
Ytterligere 424 000 innbyggere i forstadskommuner regnes med i storbyregionen Stor-Göteborg:
- 95 000 innbyggere i de fire nordlige kystkommunene Kungälv, Stenungsund, Tjörn, Öckerö.
- 190 000 innbyggere i de østlige innlandskommunene Lerum, Ale, Alingsås, Lilla Edet, Partille og Härryda.
- 139 000 innbyggere i de sørlige kystkommunene Mölndal og Kungsbacka.
Göteborg er også tett integrert med tre naboregioner:
- Fyrstad-regionen med 186 000 innbyggere i Lysekil, Uddevalla, Vänersborg, Trollhättan, Orust og Munkedal.
- Sjuhärad-regionen med 185 000 innbyggere i Borås og nabokommunene Bollebygd, Mark, Svenljunga, Tranemo og Ulricehamn.
- Søndre Halland med 229 000 innbyggere i Varberg, Falkenberg, Halmstad, Hylte og Laholm.
Vennskapsbyer
rediger
Arkitektur og bygninger
redigerGöteborg er en by som siden opprettelsen er utformet etter byplaner. Den første ble laget i 1620-21 etter nederlandsk modell og omfattet bykjernen som ble bygget med festningsverk og kanaler, se Göteborgs kanaler. Ikke før på begynnelsen av 1800-tallet ble byplanen utviklet, og vollene og forsvarsanordningene ble revet. Bybranner har ødelagt byens bygninger i flere omganger, og av byens opprinnelige bygninger finnes i dag kun Kronhuset igjen. Etter den siste store brannen valgte man å bygge kun murhus innenfor Vallgraven, de kvartaler som ble oppført hadde begrenset høyde, som fortsatt gjenspeiles i dagens bykjerne. En annen effekt av disse brannene og lover som har regulert byggekulturen i Göteborg er de i dag så typiske landshövdingehus som først og frems finnes i de vestlige delene av Göteborg, Bagaregården, Gamlestaden, på Lindholmen og i Lundby på Hisingen.
Noen eksempler på karakteristiske bygninger i Göteborg
rediger
- Sentralstasjonen
- Sentralhuset
- Feskekôrka (Fiskekirken)
- Gamla Latin
- Gegerfeltska villaen
- Göteborgsoperaen
- Göteborgs rådhus (med tilbygg av Gunnar Asplund)
- Göteborgs konserthus
- Masthuggskirken
- Nya Elfsborg
- Oscar Fredriks kirke
- Pedagogen
- Rya Kraftvärmeverk, ferdig 2006
- Skansen Kronan
- Skansen Lejonet
- Skanskaskrapan (Läppstiftet)
- Sociala Huset (Nya Pedagogen)
- Sveahuset
- Svenska Mässan
- Älvsborg
- Örgryte trädgårdsstad
Broer og tunneler
rediger- Angeredsbron
- Fontänbron
- Gnistängstunnelen
- Gårdstenstunnelen
- Götatunnelen
- Göta älvbron (revet i 2021)
- Lundbytunnelen
- Hisingsbron
- Marieholmsbron
- Marieholmstunnelen
- Partihallsförbindelsen
- Rosenlundsbron
- Tingstadstunnelen
- Västlänken (åpnes 2027)
- Älvsborgsbron
Infrastrukturprosjekt
redigerGöteborgs høyeste bygninger
rediger
| Rangering | Bygning | Bruksområde | Høyde | Etasjer | År | ||
| 1 | Karlatornet | Leiligheter / Hotell | 245 m | 73 | 2023[5] | ||
| 2 | Citygate | Kontor | 144 m | 36 | 2022[6] | ||
| 3 | Lisebergtårnet | Tivoliattraksjon | 116 m | - | 1990[7] | ||
| 4 | Kineum | Kontor / Hotell | 110 m | 27 | 2022[8] | ||
| 5 | Hotell Draken | Hotell | 104 m | 33 | 2023[9] | ||
| 6 | Gothia East Tower | Hotell | 100 m | 29 | 2014[10] | ||
| 7 | Gårda Vesta | Kontor | 97 m | 25 | 2021[11] | ||
| 8 | Lilla Bommen | Kontor | 86 m | 22 | 1989[12] | ||
| 9 | Gothia Crown Tower | Hotell | 82 m | 25 | 2001[13] | ||
| 10 | Kronjuvelen | Leiligheter | 80 m | 27 | 2022[14] | ||
| 11 | Gothia West Tower | Hotell | 77 m | 23 | 1984[15] | ||
| 12 | The Weaver | Hotell | 75 m | 22 | 2021[16] | ||
| 13 | Gamlestads Torg 7 | Kontor | 74 m | 17 | 2018[17] | ||
| 14 | Otterhall | Kontor | 66 m | 17 | 1929[18] | ||
| 15 | Platinan | Kontor / Hotell | 66 m | 18 | 2022[19] | ||
Transport
redigerVeier
redigerMange av de vestsvenske veiene møtes i Göteborg. Fra sør kommer E6Europavei 6 fra København og nordfra E6Europavei 6 fra Oslo. Andre større veier som møtes i Göteborg er 
Europavei 20, E45Europavei 45 og Riksvei 40. Det er ingen ringvei rundt Göteborg på østsiden. Dette gir et enormt trykk på Tingstadstunnelen gjennom sentrum, en købefengt tunnel hvor 120 000 biler i døgnet passerer. 1. januar 2013 ble det innført køprising i Göteborg. Alle biler må betale mellom kl 06 og 18.30 på hverdager. Betalingen skjer på en månedlig faktura i posten, og pris per passering varierer mellom 8 og 18 kroner avhengig av når i rushtiden man passerer. Køprisingen finansierer blant annet Marieholmstunnelen, ny bro over Göta älv og togtunnelen Västlänken.
Trikk
rediger
Göteborg har med 13 linjer, 132 holdeplasser og 161 km spor Nordens største trikkenettverk, større enn de to andre svenske trikkebyene Norrköping og Stockholm til sammen. Det er over 270 000 reisende hver dag med trikkene. Den siste utvidelsen kom i 2003 og gikk fra Göteborg sentralstasjon via arenagaten med Ullevi og Scandinavium til Liseberg. De 13 linjene går fra forstad til forstad via bykjernen, og er mellom 9 og 24 km lange. Alle linjer unntatt én går via knutepunktet Brunnsparken, som ligger ved kjøpesenteret Nordstan, på motsatt side av sentralstasjonen. I den vestre delen av sentrum er Järntorget et viktig knutepunkt med 5 linjer, mens Korsvägen ved Liseberg er knutepunktet øst i sentrum med 6 linjer. Tilnærmet alle holdeplassene i nettet er under 30 minutters reise fra Brunnsparken.
I sentrum går trikken blandet med all slags trafikk, men egne filer for buss/trikk er ikke uvanlig. Ute i forstedene er sporene til dels planfrie, og har en stoppmønster og byggestil som minner mer om metro enn trikk. Göteborgs første trikkelinje var hestesporveien mellom Brunnsparken og Stigbergsliden som åpnet i 1879. I 1902 kom elektrisk trikk, og de fire hestetrikkelinjene forsvant.
Tog
redigerGöteborg har tre pendeltoglinjer som går sørover til Kungsbacka (8 stasjoner på 27 km), nordover til Älvängen (7 stasjoner på 31 km) og østover til Alingsås (12 stasjoner på 45 km). De tre linjene har avgang hver halvtime, oftere i rushtiden. Göteborg har også fire regionaltoglinjer, med langt færre avganger. Disse linjene går nordover til Strömstad (17 stasjoner på 180 km), nordover til Vänersborg (8 stasjoner på 86 km), østover til Borås (8 stasjoner på 72 km) og østover til Skövde og Töreboda (10 stasjoner på 183 km). Vy kjører åtte daglige avganger med tog fra Göteborg til Oslo.
I dag er Göteborg en sekkestasjon, men togprosjektet Västlänken til 20 milliarder svenske kroner skal rette opp i dette. Västlänken er en 8 km lang tunnel under byens sentrum, som gjør det mulig med gjennomgående tog. I tunnelen anlegges også stasjonene Haga og Korsvägen. I dag er Liseberg eneste togstasjon i Göteborg sør for sentralstasjonen, og denne stasjonen ligger 5 minutters gange fra knutepunktet Korsvägen.
Buss
redigerTil tross for det massive trikkenettet har Göteborg også mellom 10 og 15 stambusslinjer som går gjennom sentrum minst fire ganger i timen. Dette er stort sett leddbusser med påstigning gjennom alle dører. I rushtiden går visse stambusslinjer så ofte som hvert femte minutt.
Det finnes også rundt ti ekspresslinjer som går fra forstadskommune til forstadskommune via Göteborg. Disse har bare noen få holdeplasser i sentrum, og fargekoder. En av de mest populære ekspressbussene er Grön Express fra Kungälv til Mölnlycke, som har 41 holdeplasser og avgang hvert femte minutt i rushtiden.
Fra bussterminalen Nils Ericsson Terminalen går det med lavere hyppighet ekspressbusser til de fjernere deler av regionen. Disse bussene stopper kun på denne terminalen i Göteborg, og går til steder som Strömstad, Lysekil og Uddevalla. Samme bussterminal betjener også gjennomgående busser til Sarpsborg/Oslo og Malmö/København.
Flyplasser
redigerI Göteborgområdet finnes det to store flyplasser; Landvetter lufthavn, som ligger noen mil øst for byen, på riksvei 40 mot Borås og Göteborg City Airport på Hisingen.
Göteborg-Landvetter er Sveriges nest største. Flyplassen åpnet i 1977, og erstattet den gamle flyplassen Göteborgs Lufthamn i Torslanda. Grunnen til at flyplassen fikk navnet Landvetter på tross av at den ligger i Härryda sogn var at nabosognet Landvetter hadde et navn som ble ansett for å være lettere å uttale for utlendinger. Bokstaven ä er internasjonalt gangbar bare i Norden og i tyskspråkige områder.
Göteborg City Airport, eller Gothenburg City Airport, var tidigere kjent som militærflyplassen Säve. Denne er byens andre, internasjonale flyplass. Den ligger 14 kilometer nordvest for Göteborg på øya Hisingen. Flyplassen var tidligere militær og het da Säve. Før Ryanair startet sine flygninger derfra hadde flyplassen bare 9 000 passasjerer per år, mens trafikken i 2010 var oppe i over 700 000. Antallet ventes å øke ettersom flere andre selskaper har snakket om å etablere seg der. Göteborg City Airport har kapasitet til å betjene fly som Boeing 767 og Airbus A320.
Miljø
redigerLuftforurensning
redigerGöteborg er den byen i Sverige som har størst problemer med luftforurensning. Ifølge EUs luftkvalitetsdirektiv kan døgnverdien for NOx-nivåene (NO2) 60mg/m3 bare overskrides 7 ganger i året. I Göteborg kommune ble disse nivåene overskredet mer enn 7 ganger bare i januar 2006.
I 2005 overskred man også forskriftene for partikler PM10 på enkelte steder i Göteborg kommune.
- Realtidsdata om Göteborgsluften Arkivert 25. januar 2012 hos Wayback Machine.
- Pressklipp om Göteborgsluften
Gjennomsnittstemperatur
rediger| Måned | Gjennomsnittstemp. 1931–1960 |
Gjennomsnittstemp. 1961–1990 |
1996 | 2000 | 2003 |
|---|---|---|---|---|---|
| Januar | -1,8 | -1,6 | -2,5 | 2,3 | -1,0 |
| Februar | -2,0 | -1,6 | -4,1 | 2,9 | -1,8 |
| Mars | 0,7 | 1,2 | 0,5 | 3,4 | 2,5 |
| April | 5,4 | 5,2 | 6,8 | 7,9 | 6,7 |
| Mai | 11,0 | 10,9 | 8,9 | 14,0 | 11,3 |
| Juni | 14,8 | 14,9 | 14,4 | 14,4 | 16,2 |
| Juli | 17,0 | 16,2 | 15,5 | 16,1 | 18,8 |
| August | 16,3 | 15,6 | 18,7 | 15,9 | 17,7 |
| September | 12,5 | 12,2 | 11,0 | 12,6 | 14,1 |
| Oktober | 8,0 | 8,5 | 9,9 | 11,3 | 6,1 |
| November | 3,9 | 3,7 | 4,8 | 7,6 | 5,7 |
| Desember | 1,1 | 0,3 | -1,7 | 3,5 | 3,6 |
| Gjennomsnittstemperatur igjennom året | 7,2 | 7,1 | 6,8 | 9,4 | 8,3 |
Ekstremtemperaturer
rediger| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | Juli | August | September | Oktober | November | Desember | Rekord | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Maxtemperatur | 9,8 | 9,9 | 18,9 | 28,3 | 29,8 | 33,6 | 33,0 | 34,1 | 28,5 | 21,0 | 13,4 | 10,6 | 34,1 |
| Minimum | -25,9 | -26,4 | -19,0 | -10,0 | -4,3 | 1,3 | 5,9 | 2,3 | -2,7 | -7,2 | -15,7 | -21,9 | -26,4 |
Nedbør
rediger| Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | Juli | August | September | Oktober | November | Desember | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjennomsnittsnedbør 1931–1960 |
57 | 35 | 29 | 40 | 35 | 57 | 78 | 85 | 78 | 69 | 66 | 63 | 692 |
| Gjennomsnittsnedbør 1961–1990 |
62 | 41 | 50 | 42 | 51 | 61 | 77 | 68 | 81 | 84 | 84 | 75 | 776 |
| 2003 | 82 | 40 | 35 | 77 | 91 | 80 | 101 | 86 | 32 | 112 | 84 | 89 | 909 |
Kilde : Statistisk Årsbok 2005
Utdanning
redigerI Göteborg, som er en av Sveriges største studentbyer, finnes det et universitet og en høgskole, Göteborgs universitet respektive Chalmers tekniska högskola. Chalmers har to campus, i Johanneberg samt på Lindholmen, og utdanner doktorer, lisensiater, sivilingeniører, arkitekter, ingeniører, teknologie kandidater og nautikere. I 2001 ble IT-universitetet i Göteborg startet som et samarbeid mellom Chalmers og Göteborgs universitet. Her er all IT-utdannelse nå samlet. I 2006 regnet man med at det fantes ca. 61 000 studenter i byen.[20]
Første læringsanstalt
redigerI 1630 startet byens trivialskola under navnet "Allmän skola till ungdomens undervisning i bokliga konster". Fra 1634 hadde den tilhold i et trehus på domkirkeplassen på hjørnet av Västra Hamngatan og Kungsgatan. Ved hjelp av et gavebrev fra dronning Kristina den 27. mars 1647 ble skolen utbygd til å omfatte et gymnasium som fikk navnet «Götheborgs Kungl. Gymnasium».
Høgskoler og universitet
rediger- Göteborgs universitet (GU)
- Chalmers tekniska högskola (CTH)
Folkehøgskoler
redigerGöteborgs historie
rediger
Området der Göteborg ligger i dag har fra middelalderen hatt en spesielt strategisk plass i Sverige: Her var landets eneste korridor mot Skagerrak. Sverige var ellers vendt mot Østersjøen, eller en var tvunget til å passere norske eller danske områder for å nå havet. Fra første del av 1200-tallet tilhørte søndre bredd av Göta elvs munning Sverige, mens Halland lenger sør var dansk og Båhuslen i nord tilhørte Norge. Sverige hadde en korridor på om lag 15 kilometer ut mot Skagerrak. Elveutløpet bød på gode havner, og før Göteborg ble anlagt var det flere byer ved elven. Eldst var byen Lödöse, som lå fem mil fra elvemunningen. På 1300-tallet ble festningen Älvsborg bygd ved elveutløpet for å befeste Sveriges posisjon, og ved festningen vokste det fram en liten by med samme navn. Byen Nya Lödöse ble bygd bare en halv mil fra havet, og i 1493 omtales den som rikets fjerde største by.
Göteborg ble grunnlagt år 1621 av Gustav II Adolf, som ønsket et godt befestet by nær munningen av Gøta elv. Kunnskap om byggeteknikk ble hentet fra Nederland, og folk fra Holland utgjorde fra begynnelsen et flertall av byens befolkning. Senere ble svensk befolkning tvangsflyttet til byen.
Referanser
rediger- ^ «Befolkning Göteborg». Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Folkmängd i Göteborgsregionen 2021». goteborgsregionen.se (på svensk). Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Tätorter i Sverige». Statistiska Centralbyrån (på svensk). Besøkt 16. august 2022.
- ^ Google søkning; Göteborg + "Sveriges framside" = ca. 13 000 treff mars 2007
- ^ «Skandinavias høyeste bygning er 245 meter høyt og står fjellstøtt på Leca-kuler | Leca.no». www.leca.no. Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Citygate Göteborg» (på svensk). Besøkt 14. august 2022.
- ^ «AtmosFear - Lisepedia». www.lisepedia.se. Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Så här bygger vi Kineum». NCC (på svensk). Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Vi bygger Clarion Hotel® Draken | Balder». www.balder.se. Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Gothia Towers har öppnat det tredje tornet». Hotell & Restaurang (på svensk). Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Gårda Vesta, Göteborg». peab.se (på svensk). Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Lilla Bommen, Göteborg». skanska.se (på svensk). Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Hotell Gothia (Gothia Towers) | Göteborgs historia» (på svensk). 16. juli 2019. Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Valskvarnsgatan – Stadsutveckling Göteborg – Göteborgs Stad». stadsutveckling.goteborg.se (på svensk). Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 14. august 2022.
- ^ Mätprecision. «Gothia Towers». Mätprecision Göteborg (på svensk). Arkivert fra originalen 2. oktober 2022. Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Quality Hotel The Weaver». Arkitekterna Krook & Tjäder AB (på svensk). Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Gamlestads torg». Platzer (på svensk). Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Otterhall | Göteborgs historia» (på svensk). 5. januar 2018. Besøkt 14. august 2022.
- ^ «Platinan – Stadsutveckling Göteborg – Göteborgs Stad». stadsutveckling.goteborg.se (på svensk). Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 14. august 2022.
- ^ Engelsk medieguide for EM i friidrett 2006(pdf) Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
rediger- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Göteborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Göteborg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Göteborg hos Wikivoyage - Göteborg by
- Göteborg & Co
- Interaktivt kart
- Vårt Göteborg
