Doktor

person som har tatt en doktorgrad

Doktor (forkortelse dr.) er en akademisk tittel som føres av personer som har tatt en doktorgrad ved et universitet eller en høyskole. Ordet doktor kommer av det latinske ordet docēre [dɔˈkeːrɛ] som betyr å undervise. Doktor i seg selv er i de fleste land et ledd i forskjellige akademiske grader, men i noen land er selve doktorgradens fulle betegnelse bare doktor.

Historisk var doktor den øverste akademiske graden ved de teologiske, juridiske og medisinske fakulteter ved europeiske universiteter, og tilsvarte magister ved filosofiske fakulteter. I middelalderen og tidlig moderne tid var tittelen i stor grad assosiert med jurister og medisinere. Et eksempel på bruken av «doktor» som en vanlig betegnelse på en jurist finner man i Kjøpmannen i Venedig, der en «ung og høylærd doktor» – dvs. en jurist, men bare omtalt som doktor i skuespillet – blir tilkalt for å løse flokene.[1] Medisin på den tiden var mest et teoretisk fag som måtte skilles fra den praktiske feltskjærprofesjonen, og medisinere virket, som jurister, mest i akademiske sammenhenger og som rådgivere.

I de landene hvor det er vanlig at leger har en såkalt yrkesdoktorgrad, dvs. en grad som inneholder ordet doktor uten nødvendigvis å være en forskningsdoktorgrad, er det fortsatt vanlig at leger omtales som «doktor», særlig i uformell språkbruk. Dette gjelder blant annet i USA, der den fireårige medisinske grunnutdannelsen gir tittelen «Doctor of Medicine», forkortet MD. American Bar Association, den amerikanske advokatforeningen, har uttalt at det ikke er noe i veien for at jurister som normalt har yrkesdoktorgraden «Juris Doctor» eller JD også kaller seg doktorer, analogt med at medisinere gjør det. I Skandinavia er slik tittelbruk mindre vanlig. Leger har formelt yrkestittelen lege og kandidatgraden som akademisk grad, mens doktortittelen formelt er reservert for personer med (forsknings)doktorgrad.

I noen land har tittelen doktor tradisjonelt hatt en spesielt høy status; i Storbritannia fantes det tidligere bare høyere doktorgrader (D.Sc., D.Litt.), og det var ikke noen forutsetning å ha doktorgrad for å bli ansatt som f.eks. professor. Det ble regnet for mer prestisjefullt å bli tildelt en høyere doktorgrad enn å bli professor, slik at personer med slike grader, som også var professorer, ble tiltalt med «doktor» i stedet for «professor». I Danmark er tittelen doktor (og forkortelsen dr.) reservert personer som har tradisjonelle doktorgrader (dr.phil., dr.jur., dr.med., dr.theol. osv.), mens personer med ph.d.-grad ikke har rett til å kalle seg doktor.

Fordi nivået på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt mellom ulike land, og i tid, har det også vært vanlig å bruke tittelen «dr.» om personer med grader som i deres hjemland ikke er betegnet som doktorgrader. F.eks. har personer med danske, norske og svenske lisensiatgrader og personer med danske og norske magistergrader ofte blitt omtalt med tittelen «dr.» i engelskspråklige sammenhenger, ettersom disse gradene er lite kjente utenfor Skandinavia og bedre tilsvarer grader betegnet som doktorgrader i engelskspråklige land.

Referanser rediger

  1. ^ Shakespeare, William (1974). Kjøpmannen i Venedig. xx: Aschehoug.