Åpne hovedmenyen

Høyere doktorgrad er en betegnelse som brukes om bestemte doktorgrader i noen land.

I bl.a. Storbritannia, Irland og samveldestatene, samt i en del land i den tidligere østblokken, finnes det en gruppe høyere forskningsdoktorgrader som er plassert over vanlige doktorgrader. I Storbritannia finnes det høyere doktorgrader som Doctor of Science (D.Sc.) og Doctor of Letters (D.Litt.). Storbritannia innførte ph.d.-graden, som en lavere doktorgrad etter amerikansk-tysk forbilde for å tiltrekke seg utenlandske forskere og studenter, på 1900-tallet. Tidligere hadde Storbritannia bare høyere doktorgrader.

Den tyske habilitasjonen, som også kjennes fra andre land i Sentral-Europa, regnes til samme kategori som de høyere doktorgradene. Ved endel universiteter får den som habiliterer seg graden dr. habil. og kan f.eks. kalle seg dr. phil. habil., mens ved andre universiteter får man ikke noen ny grad, bare en anerkjennelse av ens kompetanse.

I Danmark har uttrykket høyere doktorgrad blitt tatt i bruk på 2000-tallet, som en betegnelse på de tradisjonelle doktorgradene til forskjell fra ph.d.-graden. Ph.d., som er en 3-årig forskerutdannelse, regnes som en lavere grad enn de tradisjonelle doktorgradene dr. theol., dr. juris, dr. med., dr. phil. osv. Offisielt er det bare de tradisjonelle doktorgradene som er doktorgrader i egentlig forstand, og «høyere doktorgrad» er derfor i dansk sammenheng synonymt med «doktorgrad», selv om ph.d. uoffisielt kalles «den lavere doktorgrad». De tradisjonelle doktorgradene i Danmark var historisk sammenfallende med de norske doktorgradene, og den danske ph.d.-graden har dessuten samme omfang som ph.d.-graden i Norge. Generelt har de skandinaviske doktorgradene lenge holdt et høyere nivå enn vanlige doktorgrader i andre land, og har f.eks. fylt den funksjonen som habilitasjonen har på kontinentet.