Samveldet av nasjoner

mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier

Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) er en mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier. Samveldet var tidligere kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra Det britiske imperiet.

Samveldet av nasjoner
Commonwealth of Nations
Stiftet11. desember 1931
HovedkontorMarlborough House[1]
OpprinnelseDet britiske imperiet
StyrelederCharles III av Storbritannia (8. september 2022)
Medlemmer54 stater
Nettstedthecommonwealth.org (en)
ErstatterDet britiske imperiet
Kart
Samveldet av nasjoner
51°30′18″N 0°08′09″V
Hovedkvarteret Marlborough House i London

15 av de 54 medlemsstatene i Samveldet har den britiske monarken som statssjef. Disse landene kalles samvelderiker (Commonwealth realms). Flertallet av medlemsstatene er republikker,[2] mens noen andre har egne monarker. Kong Charles III er symbolsk overhode for Samveldet.

Historie rediger

 
Fem samveldestatsministre under en statsministerkonferanse i 1944. Fra venstre mot høyre: William Lyon Mackenzie King (Canada), Jan Smuts (Sør-Afrika), Winston Churchill (Storbritannia), Peter Fraser (New Zealand) og John Curtin (Australia).

Samveldet er en fortsettelse av det britiske imperiet og har sitt utspring i imperiekonferansene, Imperial Conferences, som ble holdt på 1910- og 1920-årene. De britiske koloniene som allerede hadde selvstyre ble under disse konferansene tilkjent selvstendighet, noe som senere ble formelt bekreftet i Westminsterstatutten i 1931. Innenfor imperiet skulle alle stater være frie og likeverdige, men holdes sammen av en felles troskap til den britiske kronen.

Etter avkoloniseringen valgte de fleste tidligere britiske koloniene å bli medlemmer i Samveldet. Unntakene er Burma (selvstendig i 1948) og Sør-Jemen (1967) og noen andre stater som likevel ikke ble medlemmer. Irland var opprinnelig medlem, men forlot Samveldet ved innføringen av republikk i 1949.

I 1950 ble det akseptert at en medlemsstat i Samveldet kunne være republikk. India kunne dermed bli medlem i Samveldet til tross for at de året før hadde vedtatt en grunnlov som definerte landet som republikk. Denne endringen i Samveldets politikk ble kjent som'London-deklarasjonen. Den medførte at det samtidig ble opprettet en stilling som Samveldets overhode.[3] Denne symbolske posisjonen ble besatt av kong Georg VI og ble overtatt av dronning Elizabeth II. Posisjonen er imidlertid ikke arvelig, det er opp til samveldelandene statssjefer å velge nytt overhode når det er behov for det.[4]

Medlemskapet er åpent for alle stater som deler Samveldets grunnleggende verdier og som har eller har hatt et konstitusjonelt bånd til Storbritannia eller et annet medlem i Samveldet, men unntak kan gjøres.[5] Mosambik ble i 1995 det første medlemslandet som ikke hadde vært en koloni under Storbritannia eller noe annet land i Samveldet. Det andre medlemslandet som ikke tidligere har tilhørt Storbritannia eller et annet land i Samveldet var Rwanda, som ble medlem i 2009.[6]

Fiji, Nigeria og Pakistan har fått sine medlemskap suspenderte på grunn av militærkupp mot demokratiske regjeringer. Etter å ha vært utestengt siden 2006, fikk Fiji i september 2014 igjen fullverdig medlemskap.[7] Sør-Afrikas medlemskap var suspendert på grunn av apartheid. Zimbabwe ble i 2002 suspendert på grunn av det som ble betraktet som manipulerte valg samt rapporterte trakasseringer av hvite bønder.[8] Landet oppga i 2003 selv medlemskapet i protest.[9] Gambia oppga selv medlemskapet i 2013,[10] men ble medlem igjen i 2018.[11]

Medlemsstater rediger

 
Kart over medlemsnasjoner i samveldet
 
Samvelderikene, her vist i rosa, er nasjoner som er i personalunion med Storbritannia.

54 stater er medlemmer av Samveldet, hvorav 15 stater deler Charles III av Storbritannia som statsoverhode og er i personalunion:

Land Medlem siden Styreform Statsoverhode
  Antigua og Barbuda 1981 Monarki Charles III
  Australia 1931 Monarki Charles III
  Bahamas 1973 Monarki Charles III
  Bangladesh 1972 Republikk Eget
  Barbados 1966 Republikk Eget
  Belize 1981 Monarki Charles III
  Botswana 1966 Republikk Eget
  Brunei 1984 Monarki Eget
  Canada 1931 Monarki Charles III
  Dominica 1978 Republikk Eget
  Fiji 19701 Republikk Eget
  Gambia 20182 Republikk Eget
  Ghana 1957 Republikk Eget
  Grenada 1974 Monarki Charles III
  Guyana 1966 Republikk Eget
  India 1947 Republikk Eget
  Jamaica 1962 Monarki Charles III
  Kamerun 1995 Republikk Eget
  Kenya 1963 Republikk Eget
  Kiribati 1979 Republikk Eget
  Kypros 1961 Republikk Eget
  Lesotho 1966 Monarki Eget
  Malaysia 1957 Monarki Eget
  Malawi 1964 Republikk Eget
  Maldivene 2020[12] Republikk Eget
  Malta 1964 Republikk Eget
  Mauritius 1968 Republikk Eget
  Mosambik 1995 Republikk Eget
  Namibia 1990 Republikk Eget
  Nauru 1999 Republikk Eget
  New Zealand 1931 Monarki Charles III
  Nigeria 19603 Republikk Eget
  Pakistan 19474 Republikk Eget
  Papua Ny-Guinea 1975 Monarki Charles III
  Rwanda 2009 Republikk Eget
  Saint Kitts og Nevis 1983 Monarki Charles III
  Saint Lucia 1979 Monarki Charles III
  Saint Vincent og Grenadinene 1979 Monarki Charles III
  Samoa 1970 Monarki Eget
  Seychellene 1976 Republikk Eget
  Sierra Leone 1961 Republikk Eget
  Singapore 1965 Republikk Eget
  Salomonøyene 1978 Monarki Charles III
  Sri Lanka 1948 Republikk Eget
  Storbritannia 1931 Monarki Charles III
  Eswatini 1968 Monarki Eget
  Sør-Afrika 19315 Republikk Eget
  Tanzania 1961 Republikk Eget
  Tonga 1970 Monarki Eget
  Trinidad og Tobago 1962 Republikk Eget
  Tuvalu 1978 Monarki Charles III
  Uganda 1962 Republikk Eget
  Vanuatu 1980 Republikk Eget
  Zambia 1964 Republikk Eget

1: Fiji forlot Samveldet i 1987, ble med igjen i 1997, suspendert fra 8. desember 2006, gjenopptatt i september 2014.
2: Gambia forlot organisasjonen i 2013 og ble med igjen i 2018.
3: Nigeria ble suspendert i 1995, men ble med igjen i 1999
4: Pakistan forlot Samveldet i 1972, men ble med igjen i 1989; var utestengt 1999-2004 og 2007-2008
5: Sør-Afrika forlot Samveldet i 1961, men ble med igjen i 1994

Tidligere medlemmer rediger

Referanser rediger

  1. ^ geokoordinater 51°30′18″N 0°8′9″V[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «About the Commonwealth» Arkivert 9. juni 2013 hos Wayback Machine., Commonwealth of Learning.
  3. ^ «British Commonwealth of Nations (1931)», Making Britain, Open University.
  4. ^ «Head of the Commonwealth», Commonwealth Secretariat: «Succession as Head of the Commonwealth is not automatic. The choice of successive Heads will be made collectively by Commonwealth Heads of Government.»
  5. ^ «Membership» Arkivert 8. januar 2011 hos Wayback Machine., Commonwealth Secretariat.
  6. ^ «Rwanda becomes a member of the Commonwealth» (engelsk). BBC News. 29. november 2009. Besøkt 19. januar 2013. 
  7. ^ «Fiji reinstated to the Commonwealth following 'credible elections'», ABC, 26. september 2014. Lest 30. november 2014.
  8. ^ Derek Ingram (2002): Commonwealth update, The Round Table, 91:364, 131-159 pdf
  9. ^ «Zimbabwe quits Commonwealth», BBC News, 8. desember 2003.
  10. ^ «The Gambia Leaves Commonwealth», BBC News, 2. oktober 2013.
  11. ^ «The Gambia rejoins the Commonwealth». thecommonwealth.org (engelsk). 8. februar 2018. Besøkt 11. februar 2018. 
  12. ^ Maldivene forlot Samveldet i 2016, jf. Safi, Michael (13. oktober 2016). «Maldives quits Commonwealth over alleged rights abuses». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. januar 2017. , «Secretary-General statement on Maldives decision to leave the Commonwealth | The Commonwealth». thecommonwealth.org (engelsk). Besøkt 22. januar 2017.  Landet ble medlem igjen i februar 2020, jf. «Maldives becomes 54th member of Commonwealth family», Commonwealth Secretariat, 31. januar 2020. Lest 2. februar 2020.

Eksterne lenker rediger