Botswana

land i Sørøst-Afrika
Republic of Botswana
Lefatshe la Botswana
Republikken Botswana

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Pula (setswana: Regn)

Kart over Republic of BotswanaLefatshe la Botswana

InnbyggernavnBotswaner, botswansk
HovedstadGaborone
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 46
600 370[a] km²
2,5 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 144
2 182 719[b]
Bef.tetthet3,64 innb./km²
HDI0,683 (rangert som nr. 109)
StyreformDemokratisk republikk
PresidentSeretse Khama Ian Khama
Offisielle språkEngelsk og setswana
Uavhengighet fraStorbritannia
30. september 1966
ValutaBotswansk pula (BWP)
Nasjonaldag30. september
Nasjonalsang«Fatshe leno la rona»
ISO 3166-kodeBW
Toppnivådomene.bw
Kart over Republikken Botswana
Kart over Republikken Botswana

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Republikken Botswana (setswana: Lefatshe la Botswana) er en innlandsrepublikk i det sørlige Afrika. Under britisk styre (1885-1966) ble de nåværende landegrenser etablert. Britene ga landet navnet The Bechuanaland Protectorate. Den selvstendige nasjonen fikk navnet Botswana som sitt nye navn, etter uavhengigheten fra britene 30. september 1966. Landet grenser mot Sør-Afrika i sør og sørøst, Namibia i vest og nord, Zambia i nord (150 m grense) og Zimbabwe i nordøst. Botswana har siden uavhengigheten blitt regnet som et av Afrikas vellykkede demokratier.

Botswana har en av Afrikas sterkeste og mest stabile økonomier. Den er tett bundet opp til Sør-Afrika og er dominert av gruvedrift, særlig diamanter. Kvegdrift og turisme er også viktig for økonomien. San-folket, eller Buskmennene, må flytte fra Kalahariørkenen hvor de bor på grunn av bygging av diamantgruver. Derfor er det en pågående uenighet i landet mellom regjeringen og buskmennene. Landet er oppkalt etter sin største etniske gruppe, tswanaene.

Hovedstaden heter Gaborone.

Innhold

NaturgeografiRediger

Med et areal på omkring 600 000 km² er Botswana litt større enn Frankrike, samtidig med at landet er et av de tynnest befolkede i verden.

Den sørlige delen av Botswana er dominert av halvørkenen Kalahari som dekker opp mot 70 % av landet. Verdens største innlandsdelta, Okavango-deltaet, ligger i den nordvestlige delen av landet. Det store saltbassenget Makgadikgadi-bassenget ligger mot nord.

Tsodilo Hills er landets høyeste punkt med sine 1489 moh.

Klimaet er halvtørt med varme vintre, men ofte med minusgrader om natten, og hete somre. Iblant forekommer lengre tørkeperioder. I august blåser en vestlig vind som fører med seg sand i mengder som gjør at sikten blir dårlig.

Noen store miljøproblem er begrenset tilgang til ferskvann og ørkenspredning. All elektrisitet blir produsert av fossilt brensel i tillegg til importert elektrisitet.

DemografiRediger

Botswana har omkring 1,9 millioner innbyggere. Den etniske sammensetning er:

  • Tswana: 75,5 %
  • Shona: 12,4 %
  • San («buskmenn»): 3,4 %
  • Khoikhoi («hottentotter»): 2,5 %
  • Matabele: 1,3 %
  • Andre: 4,9 % (av disse er rundt 2 % europeere)

Siden uavhengigheten har innbyggertallet steget kraftig, men stigningen er gått ned på grunn av høy aids-dødelighet, og i år 2005 var det et fall i befolkningstallet på en prosent, noe som også skyldtes utvandring.

  • Befolkningens gjennomsnittsalder: 19,1 år (2002)
  • Spedbarnsdødelighet: 6,7 % (2003)
  • Forventet levealder: 32,3 år (2003)
  • Analfabetisme: rundt 20 % av den voksne befolkningen (2003)

SpråkRediger

Det offisielle språket er engelsk. Parlamentet forhandler på engelsk, og alle større aviser gis ut på engelsk. Fra andre klasse blir det undervist i engelsk i skolen.

Blant befolkningen snakkes på tilsvarende måte setswana, et bantuspråk som de fleste innbyggerne forstår. I grunnskolen er det et undervisningsspråk. I tillegg finnes det flere minoritetsspråk i Botswana, for eksempel snakker san eller buskmann-folkene et eget språk.

ReligionRediger

HistorieRediger

Batswana (flertall av «Motswana») er et begrep som betegner alle innbyggere i Botswana og henviser til landets etniske gruppe (kalt «tswana» i Sør-Afrika). Før europeisk kontakt, levde tswanaene som gjetere og jordbrukere under stammestyre.

Sent i det 19. århundre brøt det ut fiendtligheter mellom shonaene i Botswana og ndebelestammene som migrerte inn i territoriet fra Kalahariørkenen. Spenningene eskalerte også med boere fra Transvaal. Etter appell fra tswana-lederne Khama III, Bathoen og Sebele om assistanse, satte den britiske styresmakten «Bechuanaland» under sin beskyttelse den 31. mars 1885. Det nordlige territoriet forble under direkte administrasjon som Protektoratet Bechuanaland og er dagens Botswana, mens det sørlige territoriet ble del av Kapp-kolonien og er nå del av den nordvestre provinsen i Sør-Afrika. Majoriteten av setswana-språklige mennesker lever i dag i Sør-Afrika.

Da unionen Sør-Afrika ble dannet i 1910 ut av de største britiske koloniene i regionen, ble ikke protektoratet Bechualand, Basutoland (nå Lesotho) og Swaziland inkludert, men provisjoner ble lagt for at de senere kunne innlemmes. Men et vagt forsøk ble gjort for å konsultere deres innbyggere, og selv om etterfølgende sørafrikanske regjeringer forsøkte å få områdene overført, Storbritannia utsatte stadig saken og det ble aldri noe av. Valget av regjeringen fra nasjonalistpartiet i 1948 som innførte apartheid og Sør-Afrikas utmelding fra Samveldet i 1961, gjorde slutt på muligheten for å innlemme territoriene i Sør-Afrika.

En ekspansjon av britisk sentral autoritet, og evolusjonen av stammestyret resulterte i etableringen i 1920 av to råd som representerte afrikanere og europeere. Proklamasjoner i 1934 regulerte stammestyret og makten. Et europeisk-afrikansk råd ble dannet i 1951, og grunnloven fra 1961 etablerte et konsulterende lovgivende råd.

Storbritannia aksepterte i juni 1964 forslag for demokratisk selvstyre i Botswana. Regjeringssetet ble flyttet fra Mafeking i Sør-Afrika til nylig etablerte Gaborone i 1965. Grunnloven av 1965 førte til det første valget og til uavhengighet 30. september 1966. Seretse Khama, en leder i uavhengighetsbevegelsen og som hadde legitimt krav på høvdingskapet til Ngwato, ble valgt til den første president, gjenvalgt to ganger og døde i embetet i 1980. Presidentskapet gikk videre til den sittende visepresidenten, Ketumile Masire, som ble valgt på egen hånd i 1984 og gjenvalgt i 1989 og 1994. Masire trakk seg fra embetet i 1998. Presidentskapet gikk videre til den sittende visepresidenten, Festus Mogae, som ble valgt i 1999 og gjenvalgt i 2004.

Politikk og administrasjonRediger

Botswana er en demokratisk republikk med en president som både er statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten velges av parlamentet, men kan kun gjenvelges en gang. Den første presidenten frem til sin død i 1980 var Seretse Khama. Han ble etterfulgt av Quett Masire og senere Festus Mogae Siden 1. april 2008 har Seretse Khama Ian Khama, sønn av den første presidenten ledet landet.

Den utøvende makten ligger hos regjeringen sammen med presidenten.

Lovgivende makt ligger hos både regjeringen og parlamentet i Botswana. Valget til parlamentet finner sted hvert femte år. Parlamentet har to kammer der folkeforsamlingen utgjør det ene og femten ledende høvdinger, House of Chiefs, utgjør det andre, men har primært en rådgivende funksjon. Landets grunnlov stammer fra 1965.

Domstolene er uavhengige av den utøvende og lovgivende grenen.

Landet har et flerpartisystem. Siden uavhengigheten har partisystemet blitt dominert av Botswana Democratic Party (BDP) som hele tiden har hatt regjeringsmakten. Opposisjonspartier er Botswana People's Party (BPP) og i den seneste tid i urbane områder i stigende grad også Botswana National front (BNF), men med begrenset påvirkning. Ved valget i oktober 2004 vant BDP igjen med overveldende flertall, mens de splittede opposisjonspartiene kun fikk i alt fem plasser i parlamentet. Valgene anses for å være frie og rettferdige.

Transparency Internationals korrupsjonsindeks har for Botswana til nå vært gunstig. I 2005 lå landet på 32.-plass, Norge ligger på 8.-plass, EU-landet Italia på 40.-plass og nabolandet Sør-Afrika på 46.-plass.

Administrativ inndelingRediger

 
Distriktene i Botswana

Botswana er delt inn i ni distrikter og 28 underdistrikter.

Distriktene i Botswana er:

  1. Central
  2. Ghanzi
  3. Kgalagadi
  4. Kgatleng
  5. Kweneng
  6. North-East
  7. North-West
  8. South-East
  9. Southern

NæringslivRediger

Botswanas økonomiske vekst har siden uavhengigheten i 1966 vært en av verdens største. Den økonomiske veksten var i gjennomsnitt 9 % i året fra 1966 til 1999. I løpet av denne tiden har landet blitt forvandlet fra ett av verdens fattigste land til et middelinntektsland. Diamant-utvinningen er en av de største grunnene til utviklingen, og for tiden står diamantene for en tredjedel av BNP og 90 % av eksportinntektene. Andre viktige næringsveier er turisme og landbruk. Negativt i Botswanas økonomi er en høy arbeidsledighet og at halvparten av befolkningen er svært fattig. Stor illegal innvandring fra Zimbabwe gjør at man måtte bygge et stengsel mellom landene. Det er også mulig at diamantressursene er i ferd med å ta slutt.

Økonomiske nøkkeltall 2005  % av BNP År, kilde
BNP 10,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,79 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) 4,00 % 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Industriproduksjon 14,7 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 8,0 % 2004, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 19,0 % 2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005 1,60 mrd US$ 2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 1,59 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005 1,47 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,07 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 13.089 US$ 2009, Globalis.se

SamfunnRediger

HelseRediger

38,8 % av den voksne befolkningen var i 2002 smittet av hiv. I 2003 startet regjeringen et omfattende program som involverte gratis eller billige medisiner i tillegg til en informasjonskampanje for å stoppe spredningen av viruset.

Største byerRediger

Utdypende artikkel: Liste over byer i Botswana

Innbyggertallene er beregnet per 2005.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger

Oversikt
Styresmakter
Historie
Nyheter
Turisme
Diverse