2005
år
2005
MMV
MMV
◄ ·
20. århundre
◄ 21. århundre ►
22. århundre ·
►
◄ ·
1980-årene ·
1990-årene
◄ 2000-årene ►
2010-årene ·
2020-årene ·
►
◄◄ ·
◄ ·
2000 ·
2001 ·
2002 ·
2003 ·
2004
◄ 2005 ►
2006 ·
2007 ·
2008 ·
2009 ·
2010 ·
► ·
►►
Begivenheter i 2005 |
---|
Dødsfall – Fødsler |
Emner |
Arkeologi | Film | Filosofi | Konflikt | Kunst |
Litteratur | Musikk | Politikk | Vitenskap |
Ledere |
Statsledere |
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. 2005 var Verdens fysikkår.
Gregoriansk kalender | 2005 MMV |
Ab urbe condita | 2758 |
Armensk kalender | 1454 ԹՎ ՌՆԾԴ |
Kinesisk kalender | 甲申年 (Tre Ape) 4701 eller 4641 — til — 乙酉年 (Tre Hane) 4702 eller 4642 |
Etiopisk kalender | 1997–1998 |
Det jødiske året | 5765–5766 |
Hindukalendere | |
- Vikram Samvat | 2061–2062 |
- Shaka Samvat | 1926–1927 |
- Kali Yuga | 5105–5106 |
Iransk kalender | 1383–1384 |
Islamsk kalender | 1425–1426 |
Nengō | Heisei 17 (平成17年) |
Nordkoreansk kalender | 94 |
Juliansk kalender | Gregoriansk minus 13 dager |
Koreansk kalender | 4338 |
Unixtid | 1104537600 – 1136073599 |
Den irske byen Cork ble valgt til Europeisk kulturhovedstad for 2005. 2005 var også Friluftslivets år.
Hendelser
redigerJubileer
rediger- 100 år siden Norge erklærer seg uavhengig fra Sverige.
- 100 år siden Albert Einstein utgir sin berømte relativitetsteori.
Første kvartal
rediger- 1. januar –
- Standardsatsen for Merverdiavgift endres til 25%, for mat- og drikkevarer 11% og persontransport 7%. En rekke tjenester som tidligere har vært avgiftsfrie blir avgiftspliktige.
- Universitetet i Stavanger blir opprettet som det femte universitetet i Norge.
- Tyrkia innfører sin nye Lira, som tilsvarer 1 000 000 ganger den gamle liraen.
- AUSFTA trer i kraft.
- 2. januar – USA rammes av storm, 16 omkommer.
- 4. januar – Bagdads guvernør, Ali al-Haidri blir drept.
- 6. januar – Direktoratet for naturforvaltning gir tillatelse til lisensjakt på 5 ulver i Innlandet, til tross for stor motstand i befolkningen og massiv internasjonal kritikk.
- 8. januar –
- Ekstremværet Gudrun når Storbritannia og Skandinavia, minst 13 omkommer. I Sverige raseres minst 75 millioner kubikkmeter skog og 341 000 husstander blir strømløse.
- Mahmoud Abbas blir valgt som Yasir Arafats etterfølger i Palestina.
- 10. januar – Rekordstort regnfall i California, ti omkommer
- 12. januar – Romsonden Deep Impact (NASA) sendes opp fra Cape Canaveral.
- 14. januar – Romsonden Huygens lander på Saturns største måne, Titan.
- 20. januar – George W. Bush innsettes i sin andre periode som USAs president.
- 21. januar – Opptøyer i Belize etter store skatteøkninger.
- 26. januar – Et selvmordsforsøk ender i en større togkollisjon i Los Angeles, USA. Minst elleve personer omkommer, og over 180 blir skadet.
- 30. januar – Første frie parlamentsvalg i Irak siden 1958
- 8. februar – Danmark avholder folketingsvalg.
- 14. februar – Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri blir drept av en selvmordsbombe i Beirut. Minst 15 andre blir også drept.
- 14. februar – Nettstedet YouTube blir lansert.
- 16. februar – Kyoto-avtalen trer i kraft etter å ha blitt ratifisert av 127 land.
- 28. februar – Libanons regjering går av etter demonstrasjoner i Beirut.
- 11. mars – Ole Christian Kvarme blir utnevnt til biskop i Oslo.
- 24. mars – Kirgisistans president Askar Akajev forlater landet, og statsminister Nikolai Tanajev går av etter et opprør som følge av et omstridt nasjonalforsamlingsvalg.
- 25. mars – Expo 2005 åpner i Japan.
Andre kvartal
redigerApril
rediger- 1. april – General Sverre Diesen overtar som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold.
- 2. april – Pave Johannes Paul II dør i Vatikanet.
- 3. april – Ole Christian Kvarme innsettes som biskop i Oslo.
- 8. april – Pave Johannes Paul II ble gravlagt i Peterskirken.
- 9. april – Prins Charles gifter seg med Camilla Parker Bowles i Windsor rådhus.
- 18. april – Konklavet etter pave Johannes Paul IIs død begynner i Det sixtinske kapell.
- 19. april – Kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave, og tok navnet Benedikt XVI.
- 26. april – Kvensk får status som eget språk i Norge.
Mai
rediger- 1. mai – Bokbransjeavtalen endres. Fastpris på nye skjønnlitterære bøker opphører, det blir tillatt å gi inntil 12,5% rabatt.
- 13. mai – I Andisjan i Usbekistan blir mellom 500 og 1000 demonstranter massakrert av militære styrker.
- 15. mai – valg på ny nasjonalforsamling i Etiopia.
- 29. mai – 55 prosent stemte nei i en folkeavstemning i Frankrike om ratifisering av EUs konstitusjonstraktat.
Juni
rediger- 1. juni – En folkeavstemning i Nederland gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov.
- 8. juni – Smittekilden for en epidemi av legionærsyke som har krevd minst 10 dødsofre på Østlandet lokaliseres til et renseanlegg på Borregaards anlegg i Sarpsborg.
- 10. juni – Offisiell åpning av den nye Svinesund-broen.
- 12. juni – Den nye brua på Svinesund åpner for biltrafikk.
- 13. juni – Michael Jackson ble frikjent på alle anklager i sin 134 dager lange rettssak om overgrep mot barn.
- 17. juni – Presidentvalg i Iran.
Tredje kvartal
redigerJuli
rediger- 7. juli – London blir utsatt for omfattende terrorangrep mot t-banen og en buss. 52 drepte og minst 700 skadede blir drept av de fire britiske selvmordsbomberne.
- 14. juli – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
- 21. juli – Et nytt terrorangrep i London slår feil da fire selvmordsbombere mislykkes i å utløse bomber på undergrunnsbane og buss.
- 22. juli – Britiske politifolk tror den brasilianske elektrikeren, Jean Charles de Menezes, var en selvmordsbomber, og skyter ham i hodet syv ganger.
- 23. juli – Sharm el-Sheikh i Egypt utsettes for terrorangrep. Minst 90 drepte.
- 24. juli – Lance Armstrong vinner sin 7. strake Tour de France.
- 28. juli – IRA annonserer at deres væpnede kamp er over og at alle våpen som tilhører organisasjonen skal destrueres snarest.
August
rediger- 3. august – Militærkupp i Mauritania.
- 12. august – Den amerikanske romsonden «Mars Reconnaissance Orbiter» skytes opp på vei til Mars.
- 14. august – Helios Airways Flight 522 styrter i Hellas. Alle 121 om bord omkommer.
- 16. august – West Caribbean Airways Flight 708 styrter i Venezuela. Alle 160 om bord omkommer.
- 17. august –
- Israelsk politi og militære begynner å fjerne jødiske bosettere fra Gazastripen med makt.
- Bangladesh utsettes for koordinerte terrorangrep over hele landet, idet minst 300 bomber sprenges på 58 steder.
- 23. august – Israelsk politi og militære begynner, etter å ha fullført utflyttingen fra Gazastripen, å fjerne jødiske bosettere fra Vestbredden med makt.
- 23. august – TANS Peru Flight 204 styrter i Peru. 41 av 98 om bord omkommer.
- 29. august –
- Det måles rekordhøye vindstyrker for august måned på vestkysten. Både Rogaland og Møre og Romsdal rammes av vind inntil orkans styrke.
- Orkanen Katrina forårsaker store ødeleggelser i USA. Omkring 1000 omkommer.[1]
- 30. august – New Orleans oversvømmes og evakueres etter at Katrina har brutt ned dikene. Omfattende plyndring i den oversvømte byen.
- 31. august – I Bagdad blir omkring 1000 mennesker tråkket ihjel eller drukner når det bryter ut panikk på en bro under en shia-muslimsk høytid.
September
rediger- 2. september – I New Orleans settes soldater inn mot kriminelle bander som hindrer hjelpearbeidet.
- 5. september – Mandala Airlines Flight 091 styrter i Indonesia, minst 117 omkommer.
- 7. september – Presidentvalg i Egypt – Hosni Mubarak vinner.
- 11. september –
- Etter 38 års okkupasjon trekker israelske styrker seg ut av Gazastripen.
- Zhejiang-provinsen i Kina rammes av en voldsom tyfon. Over en million mennesker evakueres.
- I Belfast, Nord-Irland blir 50 politimenn og mange sivile skadet i protestantiske opptøyer.
- 12. september –
- Det avholdes Stortingsvalg i Norge. Regjeringsalternativet Ap, SV og Sp oppnår flertall i Stortinget, mens KrF gjør sitt dårligste stortingsvalg etter andre verdenskrig.
- Hong Kong Disneyland åpner.
- 14. september –
- Ekstremværet Kristin: Rekordstor nedbør forårsaker flom, ras og ødeleggelser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. To omkommer og flere blir husløse etter jordras i Bergen.
- I Bagdad blir omkring 100 mennesker drept av bilbomber og væpnede angrep på sivile.
- 17. september – Parlamentsvalg på New Zealand.
- 18. september – Parlamentsvalg i Afghanistan.
- 19. september –
- Rettssaken mot de tiltalte etter NOKAS-ranet starter i Stavanger.
- Nord-Korea går med på å nedlegge sitt atomvåpen-program
- 29. september – Europas til da største vindmøllepark åpnes på Smøla i Møre og Romsdal.
Fjerde kvartal
redigerOktober
rediger- 1. oktober – På Bali dreper tre selvmordsbombere 29 mennesker og skader mer enn 100.
- 4. oktober – Orkanen Stan forårsaker store ødeleggelser ved flom og jordras i Guatemala og El Salvador. Omkring 4000 meldes døde eller savnede.
- 8. oktober –
- Brekstad i Trøndelag får bystatus.
- Et voldsomt jordskjelv forårsaker store ødeleggelser i Pakistan, Afghanistan og India. Antall omkomne er estimert til over 86 000.
- 12. oktober – To taikonauter i romfartøyet Shenzhou 6 innleder Kinas andre bemannede romferd.
- 13. oktober – Tsjetsjenske separatister angriper offentlige bygninger og butikker i Naltsjik i den russiske republikken Kabardino-Balkaria. Omkring 100 mennesker blir drept.
- 14. oktober – Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Tyrkia.
- 15. oktober –
- I Irak gir en folkeavstemning flertall for den nye grunnloven.
- Fugleinfluensa–viruset H5N1 påvises i Romania.
- 17. oktober –
- Jens Stoltenbergs 2. regjering tiltrer.
- Den russiske tråleren «Elektron», som var tatt i arrest av Kystvakten for grove brudd på fiskeribestemmelsene, rømmer til russisk farvann mens to norske fiskeriinspektører holdes tilbake om bord.
- 19. oktober – Den første rettssaken mot tidligere diktator Saddam Hussein innledes i Irak.
- 22. oktober – Voldsomme opptøyer mellom ungdom av afrokaribisk og asiatisk opprinnelse i Birmingham, Storbritannia.
- 23. oktober – Belleview Airlines Flight 210 styrter i Nigeria. Alle 117 om bord omkommer.
- 24. oktober – Orkanen Wilma kommer inn over Florida etter å ha herjet Mexico og Cuba. Orkanen forårsaker store materielle ødeleggelser, men få dødsfall.
- 27. oktober – Norges første satellitt, studentprosjektet Ncube, skytes ut fra Plesetsk i Russland.
- 28. oktober – Voldsomme ungdomsopptøyer i den innvandrer-dominerte bydelen Clichy-sous-Bois i Paris, Frankrike. Opptøyene fortsetter i flere uker og sprer seg etter hvert til hele landet.
- 29. oktober –
- Minst 77 omkommer ved en togavsporing i Andhra Pradesh i India.
- Minst 61 omkommer i tre bombeangrep i Indias hovedstad New Delhi.
November
rediger- 6. november – Parlamentsvalg i Aserbajdsjan.
- 7. november – Opptøyene i Frankrike sprer seg til over 200 kommuner. Politi blir beskutt, bygninger og mer enn 2000 biler satt i brann.
- 8. november – Frankrike innfører unntakslover for å slå ned opptøyene i landet.
- 9. november –
- Minst 57 omkommer etter at selvmordsbombere angriper tre hoteller i Amman, Jordan.
- European Space Agency skyter opp sin første Venus-sonde, Venus Express, fra Kasakhstan.
- 14. november – Voldsom nedbør forårsaker flom og ras i Sogn og Fjordane og Hordaland. En omkommer i jordras i Bergen. Bergensbanen, E16 og flere mindre veier stenges av ras og flom.
- 19. november – 24 sivile irakere blir massakrert i Haditha. Amerikanske soldater stod bak drapene.
- 21. november –
- Ariel Sharon, statsminister i Israel annonserer at han fratrer som leder i regjeringspartiet Likud, for å opprette et nytt, mer sentrumsorientert parti; Kadima, samtidig som han ber Israels president Moshe Katsav om nyvalg til nasjonalforsamlingen Knesset.
- Kenya stemmer mot et forslag til ny grunnlov.
- 22. november –
- 27. november – valg på president og nasjonalforsamling i Honduras.
Desember
rediger- 11. desember – Ekstremværet Mona, med sørvestlig full storm og store nedbørmengder rammet Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten.
- 28. desember –
- Israel erklærer en buffersone nord i Gazastripen og forlanger at palestinere i området må flytte.
- ESA skyter opp satellitten Giove A, den første i Galileo-prosjektet som skal etablere et europeisk GPS-system.
- 29. desember – Israel bombarderer buffersonen med tungt artilleri.
Uten dato
rediger- Under hele dette året rammes Irak av hyppige selvmordsangrep og terrorhandlinger.
Personer
redigerFødsler
rediger- 8. april – Leah Isadora Behn – datter av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn
- 8. mai – Oliver Bearman, britisk racingfører
- 8. juni – Irene Urdangarin, barnebarn av Juan Carlos av Spania.
- 26. juni – prinsesse Alexia av Nederland, datter av kronprins Willem Alexander av Nederland
- 4. oktober – prins Emmanuel av Belgia, sønn av Philippe, hertug av Brabant, og Mathilde, hertuginne av Brabant
- 15. oktober – prins Christian Valdemar Henri John, sønn av kronprins Frederik og kronprinsesse Mary
- 31. oktober – Leonor av Spania, datter av Spanias kronprinspar Felipe og Letizia
- 3. desember – Sverre Magnus av Norge, sønn av Norges kronprinspar, Haakon og Mette-Marit
Dødsfall
redigerUtdypende artikkel: Dødsfall i 2005
Første kvartal
rediger- 3. januar – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (født 1917)
- 4. januar – Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (født 1946)
- 4. januar – Ali al-Haidri, guvernør av Bagdad (ukjent fødselsår)
- 5. januar – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (født 1934)
- 6. januar – Makgatho Mandela, sørafrikansk advokat (født 1950)
- 7. januar – Ivar Medaas, visesanger, jøgler og trubadur (født 1938)
- 10. januar –Josephine-Charlotte av Belgia, belgisk prinsesse (født 1927)
- 10. januar – Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (født 1928)
- 10. januar – Spencer Dryden, amerikansk musiker (født 1939)
- 10. januar – Kalevi Hämäläinen, finsk langrennsløper (født 1932)
- 17. januar – Zhao Ziyang, kinesisk politiker (født 1919)
- 19. januar – Jens-Halvard Bratz, norsk politiker (født 1920)
- 20. januar – Per Borten, norsk politiker (født 1913)
- 23. januar – Johnny Carson, amerikansk skuespiller (født 1925)
- 25. januar – Max Velthuijs, nederlandsk illustratør og forfatter (født 1923)
- 1. februar – Øivind Johnssen, journalist og sportskommentator (født 1922)
- 2. februar – Svein Kvia, norsk fotballspiller (født 1947)
- 2. februar – Max Schmeling, tysk bokser (født 1905)
- 3. februar – Corrado Bafile, italiensk kardinal (født 1903)
- 3. februar – Ernst Mayr, tysk-amerikansk biolog (født 1904)
- 5. februar – Gnassingbé Eyadéma, tongolesisk president (født 1937)
- 9. februar – Sylvia Rafael, israelsk terrorist (født 1937)
- 10. februar – Arthur Miller, amerikansk forfatter og dramatiker (født 1915)
- 14. februar – Rafiq Hariri, libanesisk politiker (født 1944)
- 14. februar – Jeremy Swan, irsk lege (født 1922)
- 16. februar – Nariman Sadiq, egyptisk dronning (født 1934)
- 20. februar – Sandra Dee, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (født 1942)
- 20. februar – Hunter S. Thompson, amerikansk forfatter og journalist (født 1937)
- 21. februar – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (født 1929)
- 24. februar – Hans-Jürgen Wischnewski, tysk politiker (født 1922)
- 25. februar – Atef Sedki, egyptisk politiker (født 1930)
- 26. februar – Jef Raskin, amerikansk dataingeniør (født 1943)
- 4. mars – Nicola Calipari, italiensk agent (født 1953)
- 4. mars – Jurij Kravtsjenko, ukrainsk politiker (født 1951)
- 6. mars – Hans Bethe, tysk fysiker (født 1906)
- 6. mars – Teresa Wright, amerikansk skuespillerinne (født 1918)
- 8. mars – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (født 1951)
- 9. mars – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (født 1947)
- 14. mars – Anne Lise Knoff, kunstner (født 10. mai 1937)
- 19. mars – John DeLorean, bilprodusent (født 1925)
- 17. mars – Sverre Holm, skuespiller (født 1931)
- 17. mars – Czesław Słania, polsk-svensk frimerkegravør (født 1921)
- 21. mars – Barney Martin, amerikansk skuespiller (født 1923)
- 22. mars – Lars Leiro, norsk samferdselsminister (født 1914)
- 23. mars – Arne Sveen, norsk sanger og motstandsmann (født 1916)
- 26. mars – Lord James Callaghan, britisk politiker (labour), tidligere statsminister (født 1912)
- 28. mars – Fritz Moen, norsk mann utsatt for justismord (født 1941)
- 29. mars – Johnnie Cochran, amerikansk advokat (født 1937)
- 31. mars – Terri Schiavo, amerikansk kvinne, gjenstand for politisk debatt (født 1963)
Andre kvartal
rediger- 2. april – Johannes Paul II, polsk pave (født 1920)
- 5. april – Saul Bellow, kanadisk-amerikansk forfatter (født 1915)
- 6. april – Fyrst Rainier III av Monaco (født 1923)
- 14. april – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (født 1917)
- 18. april – Kjell Tveit, norsk eventyrer og politiker (født 1926)
- 20. april – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (født 1946)
- 20. april – Johan Østby, norsk politiker (født 1924)
- 21. april – Zhang Chunqiao, kinesisk politiker (født 1917)
- 23. april – Andre Gunder Frank, tysk historiker og sosiolog (født 1929)
- 23. april – Romano Scarpa, italiensk tegneserieskaper (født 1927)
- 24. april – Ezer Weizman, israelsk politiker (født 1924)
- 26. april – Josef Nesvadba, tsjekkisk forfatter (født 1936)
- 2. mai – Gerd Wiik, norsk skuespillerinne (født 1921)
- 3. mai – Cato Sanden, norsk musiker (født 1954)
- 12. mai – Monica Zetterlund, svensk artist (født 1937)
- 13. mai – George Bernard Dantzig, amerikansk matematiker (født 1914)
- 17. mai – Bjørn Carling, norsk forfatter og oversetter (født 1919)
- 20. mai – Lujo Tončić-Sorinj, østerriksk utenriksminister og generalsekretær for Europarådet (født 1915)
- 20. mai – Paul Ricœur, fransk filosof (født 1913)
- 22. mai – Leiv Blakset, norsk politiker (født 1928)
- 27. mai – Terje Johanssen, norsk lyriker (født 1942)
- 2. juni – Gunder Gundersen, norsk kombinertløper (født 1930)
- 6. juni – Anne Bancroft, amerikansk skuespiller (født 1931)
- 6. juni – Dana Elcar, amerikansk skuespiller (født 1927)
- 11. juni – Vasco Goncalves, portugisisk politiker (født 1921)
- 12. juni – Scott Young, canadisk forfatter og sportsjournalist (født 1918)
- 20. juni – Jack Kilby, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (født 1923)
- 20. juni – Charles David Keeling, amerikansk oseanograf kjent for Keeling-kurven, (f. 1928)
- 21. juni – Jaime Sin, filippinsk kardinal (født 1928)
- 23. juni – Hanna Kvanmo, norsk politiker (født 1926)
- 29. juni – Mikkel Flagstad, norsk jazzmusiker (født 1930)
Tredje kvartal
rediger- 1. juli – Luther Vandross, amerikansk sanger (født 1951)
- 6. juli – Ed McBain, amerikansk forfatter (født 1926)
- 6. juli – Claude Simon, fransk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (født 1913)
- 7. juli – Shahzad Tanweer, britisk terrormistenkt (født 1982)
- 7. juli – Hasib Hussain, britisk terrormistenkt (født 1986)
- 9. juli – Jevgenij Grisjin, sovjetisk skøyteløper (født 1931)
- 11. juli – Ole Christian Bach, norsk forretningsmann (født 1957)
- 13. juli – Ingeborg Thuen, Norges eldste person (født 1897)
- 14. juli – Luigi Locati, italiensk katolsk biskop (født 1928)
- 17. juli – Tommy Johnson, svensk skuespiller (født 1931)
- 17. juli – Edward Heath, britisk statsminister (født 1916)
- 18. juli – William Westmoreland, amerikansk general (født 1914)
- 20. juli – Finn Gustavsen, norsk politiker (født 1926)
- 20. juli – James Doohan, irsk–canadisk skuespiller (født 1920)
- 22. juli – Jean Charles de Menezes, brasiliansk drapsoffer (født 1978)
- 25. juli – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (født 5. september 1928)
- 31. juli – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (født 1945)
- 31. juli – Wim Duisenberg, nederlandsk president i Den europeiske sentralbanken (født 1936)
- 6. august – Robin Cook, britisk politiker (født 1946)
- 6. august – Ibrahim Ferrer, cubansk musiker (født 1927)
- 16. august – Frère Roger, sveitsisk kalvinistisk prest (født 1915)
- 19. august – Mo Mowlam, britisk politiker (født 1949)
- 21. august – Liv Aasen, norsk politiker (født 1928)
- 25. august – Peter Glotz, tysk politiker (født 1939)
- 3. september – William Rehnquist, amerikansk høyesterettsjustitiarius (født 1924)
- 7. september – Kerstin Lorenz, tysk politiker (født 1962)
- 14. september – Robert Wise, amerikansk regissør (født 1914)
- 20. september – Simon Wiesenthal, østerriksk nazist-jeger (født 31. desember 1908)
- 22. september – Rolf Johannes Berntzen, norsk skuespiller (født 1918)
- 25. september – Georges Arvanitas, fransk jazzmusiker (født 1931)
- 25. september – Friedrich Peter, østerriksk politiker (født 1921)
- 27. september – Willem van de Sande Bakhuyzen, nederlandsk filmregissør (født 1957)
- 29. september – Knut Sverre, diplomat og ambassadør (født 1927)
Fjerde kvartal
rediger- 4. oktober – Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (født 1926)
- 15. oktober – Giuseppe Caprio, italiensk kardinal (født 1914)
- 16. oktober – Barrington Moore, amerikansk sosiolog, statsviter og historiker (født 1913)
- 18. oktober – Johnny Haynes, britisk fotballspiller (født 1934)
- 20. oktober – Shirley Horn, amerikansk musiker (født 1934)
- 24. oktober – Rosa Parks, amerikansk borgerrettighetsforkjemper (født 1913)
- 26. oktober – George Swindin, engelsk fotballspiller og trener (født 1914)
- 3. november – Kent Andersson, svensk skuespiller manusforfatter og dramatiker
- 4. november – Earl Krugel, terrorist (født 1942)
- 4. november – Knut Mykland, norsk historiker (født 1920)
- 10. november – Vidar Sandbeck, norsk forfatter og visesanger (født 1918)
- 11. november – Keith Andes, amerikansk skuespiller (født 1920)
- 11. november – Patrick Anson, britisk jarl og fotograf (født 1939)
- 13. november – Eddie Guerrero Amerikansk fribryter (født 1967)
- 25. november – George Best, nordirsk fotballspiller (født 1946)
- 25. november – Richard Burns, britisk rallyfører (født 1971)
- 28. november – Roy Bjørnstad, norsk skuespiller (født 1925)
- 2. desember – Kenneth Lee Boyd, amerikansk drapsmann (født 1948)
- 3. desember – Kåre Kristiansen, norsk politiker (født 1920)
- 5. desember – John Alvheim, norsk politiker (født 1930)
- 5. desember – Odd Thorsen, norsk arkitekt (født 1940)
- 8. desember – Leo Scheffczyk, tysk kardinal (født 1920)
- 10. desember – Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (født 1940)
- 10. desember – Eugene McCarthy, amerikansk politiker (født 1916)
- 16. desember – John Spencer, amerikansk skuespiller (født 1946)
- 17. desember – Sverre Stenersen, norsk kombinertløper (født 1926)
- 23. desember – Ivar Eskeland, norsk forfatter (født 1927)
- 23. desember – Kay Stammers, britisk tennisspiller (født 1914)
- 24. desember – Georg Johannesen, norsk forfatter og professor i retorikk (født 1931)
- 25. desember – Birgit Nilsson, svensk operasangerinne (født 1918)
- 26. desember – Vincent Schiavelli, amerikansk skuespiller (født 1948)
Musikk
redigerKonserter
rediger- 22. januar – En støttekonsert for Indiahavet-tsunamien i desember 2004 arrangeres i Cardiff, Wales.
- 13. februar – Grammy Awards arrangeres i Los Angeles, USA.
- 21. mai – Eurovision Song Contest 2005 blir avholdt i Kyiv, Ukraina. Hellas går av med seieren, mens Norge, representert ved Wig Wam med sangen «In My Dreams», havner på 9.-plass.
- 8. juni, Elton John spiller konsert i Oslo Spektrum.
- 2. juli – Live 8 arrangeres, en serie konserter som skal legge press på G8-landene til å støtte de fattigste landene i verden.
- 2. juli – Roger Waters gjenforenes med bandkollegene i Pink Floyd under Live 8-konserten i Hyde Park i London.
- 22. oktober – Vokalist Tarja Turunen blir sparket fra det finske metal-bandet Nightwish.
- 23. november – filmversjonen av musicalen Rent lanseres.
- 27. juli – U2 holder konsert på Valle Hovin i Oslo under sin verdensturné.
- 31. desember – Gåte spiller sin siste konsert noensinne. De avslutter karrieren i Setesdal.
- Spellemannprisen 2005 (utdelt januar 2006) – Madrugada vant klassene Årets spellemann, Årets rockealbum og Årets hit (sammen med Ane Brun).
Utgivelser
rediger- Februar –
- 1. februar – Tina Turner ga ut albumet All the Best i USA
- Oktober –
- 4. oktober – Tina Turner ga ut albumet All The Best - The Hits
- Supertramp gir ut albumet Retrospectacle
- Alice Cooper – Dirty Diamonds
- Dream Theater gir ut albumet Octavarium
- Mike Oldfield gir ut albumet Light & Shade
- Tone Damli Aaberge gir ut albumet Bliss
- Anneli Drecker gir ut albumet Frolic
- 21. september – Status Quo gir ut albumet The Party Ain't Over Yet...!
- Stratovarius – Stratovarius
- 24. oktober – Vamp gir ut albumet Siste Stikk
- Vazelina Bilopphøggers – Bedre hell' all medisin!
- Audioslave – Out Of Exile
- Øystein Sunde – Sånn er'e bare
- The All-American Rejects Gir ut albumet Move Along
- deLillos – Festen er ikke over … det er kake igjen, Suser avgårde (deluxe edition) og Før var det morsomt med sne (deluxe edition)
- Circus Maximus gir ut albumet The 1st Chapter
Sport
rediger- VM i alpint i Bormio i Italia.
- Norge tar i alt 19 medaljer (7 gull, 5 sølv og 7 bronse) i VM i nordiske grener på ski i Oberstdorf i Tyskland.
- Team SandHaug blir dannet som et samarbeidslag mellom Sandnes Turnforening og Haugesund Turnforening.
- Curling-VM for damer arrangeres i Skottland; Sverige vinner foran USA.
- Curling-VM for herrer arrangeres i Canada; Canada vinner foran Skottland.
- Curling-EM for herrer og kvinner arrangeres i Tyskland
- Tsjekkia vinner Ishockey-VM 2005 foran Canada.
- Spania vinner håndball-VM 2005 for menn, foran Kroatia.
- 16. februar – 2004-05-sesongen i NHL (ishockey) avlyses på grunn av arbeidskonflikt.
- 20. mars – Bjørn Einar Romøren setter ny verdensrekord i skiflyging med 239 m i Planica, Slovenia.
- Shaun Murphy vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Matthew Stevens 18–16 i finalen.
- 17. april – Aalesunds FKs nye stadion, Color Line Stadion, blir innviet. Motstander er Odd Grenland, og Aalesund vinner kampen 2–1.
- 18. mai – CSKA Moskva vinner finalen i UEFA-cupen foran Sporting Lisboa.
- 21. mai – Arsenal vinner FA-cupen foran Manchester United.
- 25. mai – Liverpool vinner finalen av Mesterligaen i fotball for menn på straffespark over AC Milan. Finalen ble spilt i Istanbul, Tyrkia.
- Fernando Alonso vinner førermesterskapet i Formel 1, Renault vinner konstuktørmesterskapet.
- 22. oktober – Kolbotn blir seriemester i fotball for kvinner.
- 29. oktober – Vålerenga blir norsk seriemester i fotball for menn.
- 5. november – Asker vinner NM i fotball for damer med 4–0 over Strømmen i finalen.
- 6. november – Molde vinner NM i fotball for herrer med 4–2 over Lillestrøm i finalen.
- 5. desember – Henrik Bjørnstad blir den første nordmann noensinne som kvalifiserer seg for spill på PGA-touren i golf.
Litteratur
rediger- 16. juli lanseres Harry Potter og Halvblodsprinsen av J.K. Rowling i Storbritannia. Den norske oversettelsen, som vanlig ved Torstein Bugge Høverstad, lanseres 19. november.
- Bokhandlerprisen 2005 tildeles Anne B. Ragde for boken Eremittkrepsene
- Amalie Skram-prisen tildeles Margaret Skjelbred
- Aschehougprisen tildeles Hans Herbjørnsrud
- Brageprisen
- Barnebok – Arne Svingen for boken Svart elfenben
- Fagbok – Odd Karsten Tveit for boken Krig og diplomati – Oslo-Jerusalem 1978-96
- Skjønnlitteratur – Marita Fossum for boken Forestill deg
- Hedersprisen – Jon Fosse
- Melsom-prisen tildeles Knut Olav Åmås
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond tildeles Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson og Anna Pálina
- Pulitzerprisen
- Historie – David Hackett Fischer for boken Washington's Crossing
- Dikt – Ted Kooser for Delights & Shadows
- Fiksjon – Marilynne Robinson for novellen Gilead
- Biografi eller selvbiografi – Mark Stevens og Annalyn Swan for de Kooning: An American Master
- Generell «non fiction» – Steve Coll for boken Ghost Wars
- The National Book Awards (USA)
- Fiksjon – William T. Vollmann for boken Europe Central
- «Non fiction» – Joan Didion for boken The Year of Magical Thinking
- Dikt – W. S. Merwin for boken Migration
- Ungdomslitteratur – Jeanne Birdsall for boken The Penderwicks: A Summer Tale of Four Sisters, Two Rabbits, and a Very Interesting Boy
- The Man Booker Prize (Storbritannia) tildeles John Banville for boken The Sea
- P2-lytternes romanpris tildeles Tore Renberg for romanen Kompani Orheim
- Lars Saabye Christensen gir ut romanen Modellen
- Johan Harstad gir ut romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
- Erlend Loe gir ut romanen Volvo lastvagnar
- Bjørn Sortland gir ut ungdomsromanen Ærlighetsminuttet
Nobelprisvinnere
rediger- Fred – Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
- Fysikk – Roy Glauber, USA, Theodor Hänsch, Tyskland og John L. Hall, USA
- Kjemi – Yves Chauvin, Frankrike, Robert H. Grubbs og Richard R. Schrock, begge USA
- Medisin – Barry Marshall og Robin Warren, begge Australia
- Litteratur – Harold Pinter, Storbritannia
- Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Thomas Schelling, USA og Robert Aumann, Israel
Kalender for året 2005
redigerSe også
redigerReferanser
rediger- ^ Research, CNN Editorial. «Hurricane Katrina Statistics Fast Facts». CNN. Besøkt 21. mars 2022.