Stortingsvalget 2005

Stortingsvalget 2005
12. september 2005
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Valgdeltakelse 77,43% av 3,42 millioner stemmeberettigede
  Jens Stoltenberg Carl I. Hagen Erna Solberg
Partileder Jens Stoltenberg Carl I. Hagen Erna Solberg
Parti A Frp H
Stemmer
32,7%
22,1%
14,1%
Oppslutning 32,7 % 22,1 % 14,1 %
Mandater
 61
Increase2.svg18 
 38
Increase2.svg11 
 23
Decrease2.svg15 
  Kristin Halvorsen Dagfinn Høybråten Åslaug Haga
Partileder Kristin Halvorsen Dagfinn Høybråten Åslaug Haga
Parti SV KrF Sp
Stemmer
8,8%
6,8%
6,5%
Oppslutning 8,8 % 6,8 % 6,5 %
Mandater
 15
Decrease2.svg8 
 11
Decrease2.svg11 
 11
Increase2.svg1 
  Lars Sponheim Torstein Dahle  
Partileder Lars Sponheim Torstein Dahle Steinar Bastesen
Parti V RV KYST
Stemmer
5,9%
1,2%
0,8%
Oppslutning 5,9 % 1,2 % 0,8 %
Mandater
 10
Increase2.svg8 
 0
Steady2.svg
 0
Decrease2.svg1 
Sittende regjering Bondevik II
Ny regjering Stoltenberg II

‹ 2001 Norge 2009 ›

Stortingsvalget 2005 var et riksvalg i Norge, der det ble valgt delegater til Stortinget for perioden 2005–09. Valget ble avholdt mandag 12. september 2005. Alle norske borgere som fylte 18 år innen utgangen av 2005, hadde stemmerett. 3 421 741 personer hadde stemmerett ved valget.

Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsministerkandidat, og det rød-grønne regjeringsalternativet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som hadde Jens Stoltenberg (Ap) som sin statsministerkandidat. Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at Kjell Magne Bondeviks andre regjering gikk av og ble erstattet av Jens Stoltenbergs andre regjering. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden og gjenvalgt i 2009. Største parti på borgerlig side ble Fremskrittspartiet med 22,1 % av stemmene. Lars Sponheims Venstre gjorde også et godt valg, med 5,9 % og 10 mandater.

Innhold

ValgresultatRediger

Stortingsvalg 2005
Parti Stemmer % +/- F03 +/- S01 Mandater +/-
  Det norske Arbeiderparti 862 456 32,7 % +5,7 +8,4 61 +18
  Fremskrittspartiet 581 896 22,1 % +4,1 +7,4 38 +11
  Høyre 371 948 14,1 % -3,7 -7,1 23 -15
  Sosialistisk Venstreparti 232 971 8,8 % -4,2 -3,7 15 -8
  Kristelig Folkeparti 178 885 6,8 % -0,1 -5,6 11 -11
  Senterpartiet 171 063 6,5 % -1,6 +0,9 11 +1
  Venstre 156 113 5,9 % +2,2 +2,0 10 +8
  Rød Valgallianse 32 355 1,2 % -0,3 0,0 0 0
  Kystpartiet 21 948 0,8 % +0,2 -0,9 0 -1
  Pensjonistpartiet 13 556 0,5 % -1,1 -0,1 0 0
  Kristent Samlingsparti 3 911 0,1 % 0,0 -0,1 0 0
  Miljøpartiet De Grønne 3 652 0,1 % -0,1 0,0 0 0
  Demokratene i Norge 2 705 0,1 % -0,2 +0,1 0 0
  Abort-motstanderne 1 934 0,1 % +0,1 +0,1 0 0
  Norges Kommunistiske Parti 1 070 0,0 % 0,0 0,0 0 0
  Reformpartiet 727 0,0 % 0,0 0,0 0 0
  Sámeálbmot Bellodat 659 0,0 % 0,0 0,0 0 0
  Det Liberale Folkepartiet 213 0,0 % 0,0 0,0 0 0
  Norsk Republikansk Allianse 92 0,0 % 0,0 0,0 0 0
  Pilsens Samlingsparti 65 0,0 % 0,0 0,0 0 0
  Samfunnspartiet 44 0,0 % 0,0 0,0 0 0
  Andre partier 0 0,0 % -1,0 -1,4 0 0

Valgdeltakelsen var 77,4 %.[1]

PartierRediger

Følgende partier stilte med liste i minst ett fylke:

MandatfordelingRediger

Ved valget i 2005 ble Stortinget utvidet med 4 mandater, til 169. Det blir 150 distriktsmandater i tillegg til et utjevningsmandat fra hvert fylke. Disse blir fordelt slik:

Østfold 9 mandater Rogaland 13 mandater
Akershus 16 mandater Hordaland 15 mandater
Oslo 17 mandater Sogn og Fjordane 5 mandater
Hedmark 8 mandater Møre og Romsdal 9 mandater
Oppland 7 mandater Sør-Trøndelag 10 mandater
Buskerud 9 mandater Nord-Trøndelag 6 mandater
Vestfold 7 mandater Nordland 10 mandater
Telemark 6 mandater Troms 7 mandater
Aust-Agder 4 mandater Finnmark 5 mandater
Vest-Agder 6 mandater Herav utjevningsmandater  19 mandater

Denne mandatfordelingen gjelder for stortingsvalgene i 2005 og 2009.

ValgkampenRediger

RegjeringsalternativeneRediger

Det var to relativt klare regjeringsalternativer ved dette valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Dette alternativet hadde Jens Stoltenberg som sin statsministerkandidat.

UenigheterRediger

På en pressekonferanse 20. juni erklærte leder for Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, at han ikke under noen omstendigheter ville støtte en regjering ledet av statsminister Kjell Magne Bondevik.

På den rød-grønne siden var det blant annet utenrikspolitiske uenigheter. Aps tidligere leder Thorbjørn Jagland angrep SVs utenrikspolitikk offentlig.

LORediger

Landsorganisasjonen hadde denne gangen bestemt seg for å være med å sette dagsordenen for valget. LO hadde igjennom kampanjen Du bestemmer – LO på din side spurt alle sine 850 000 medlemmer om hva de mente burde være temaer som skulle forme debatten før valget. Det var tidlig klart at LO ville bli en viktig støttespiller for det rødgrønne alternativet, og LO-leder Gerd-Liv Valla ble sammen med Jan Davidsen i Fagforbundet og Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet valgt inn i Aps sentralstyre før kampanjen var avsluttet.

Den borgerlige siden angrep LOs rolle i sterke ordelag, og det ble mer enn antydet at LOs finansielle støtte til Ap og SV var korrupsjon satt i system. Særlig var språkbruken fra Høyre, Venstre og Frp hard. Høyre og de andre regjeringspartiene tapte stort blant LO-medlemmene ved valget, mens Frp og de rødgrønne fikk en høyere oppslutning enn ved valget i 2001. To tredjedeler av LO-medlemmene stemte på et av de rødgrønne partiene.

Skolevalget 2005Rediger

Skolevalget ble avholdt 5.–6. september for elever på den videregående skole, og pleier å gi en pekepinn på om partier går opp eller ned i forhold til forrige valg.

ResultatRediger

120 316 stemmer ble kjent gyldig.[2]

Gjennomføring av valgetRediger

ForhåndsstemmingRediger

Det var mulig å forhåndsstemme i perioden 10. august til 9. september. I utlandet kunne man stemme fra og med 1. juli. 452 488 personer forhåndsstemte.

TodagersvalgRediger

I enkelte kommuner var det også mulighet for å stemme søndag 11. september. Her er en ufullstendig liste over kommuner som tillot dette.

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.

*Kun i sentrale strøk

ValgobservatørerRediger

27 valgobservatører fra landene Kirgisistan, Tadsjikistan, Kasakhstan, Usbekistan, Georgia, Aserbajdsjan, Armenia og Moldova ble sendt til Norge for å observere at stemmeavgivning og opptelling går riktig for seg. Seks kommuner fikk besøk av valgobservatørene. Valgobservasjonen var et samarbeidsprosjekt mellom Norsk utenrikspolitisk institutt og Den norske Helsingforskomité.

UregelmessigheterRediger

Et valglokale i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag ble midlertidig stengt da en velger oppdaget at det manglet stemmesedler til partiet Venstre. Stemmelokalet åpnet igjen da de mottok stemmesedler til Venstre.[3]

De utenlandske valgobservatørene og flere velgere var også kritiske til at man ved flere valglokaler ikke måtte vise legitimasjon for å avgi stemme.[4] Velgerne trengte heller ikke å signere i manntallet, slik praksis er i flere andre land. Det ble også oppdaget at noen velgere brettet stemmeseddelen feil vei og at flere var inne i samme stemmeavlukke samtidig.[5] Reaksjonene førte til at praksisen ble endret foran kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007 slik at det nå er krav om å vise legitimasjon for å avgi stemme.[6]

RepresentanterRediger

 
Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2005:

██ Sosialistisk Venstreparti

██ Arbeiderpartiet

██ Senterpartiet

██ Venstre

██ Kristelig Folkeparti

██ Høyre

██ Fremskrittspartiet

  • Totalt fikk den borgerlige siden (Frp, Høyre, KrF og Venstre) inn 82 representanter på tinget. Totalt 1 288 842 stemmer. Partiene fremstod imidlertid ikke som ett samlet regjeringsalternativ.
  • Det rødgrønne regjeringsalternativet (Ap, SV og Sp) fikk totalt inn 87 representanter. Totalt 1 266 490 stemmer.
  • Ap ble det klart største partiet og fikk inn 61 representanter. Ap var også det partiet med størst fremgang fra forrige valg.
  • To av de mindre partiene, RV og Kystpartiet, lå an til å komme inn på Stortinget på de fleste meningsmålinger før valget. Tidlig i stemmetellingen lå de an til å komme inn på tinget, men det endte med at Kystpartiet mistet sin ene representant.

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2006-12-15. Besøkt 15. november 2006. 
  2. ^ «Skolevalg 2005 - Landsoversikt». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD). Besøkt 31. mai 2009. 
  3. ^ «Venstre-lister manglet – valglokale måtte stenge». VG Nett. 12. september 2005. Besøkt 1. september 2013. 
  4. ^ «Utenlandske valgobservatører sjokkerte». VG Nett. 12. september 2005. Besøkt 1. september 2013. 
  5. ^ «Kritikk fra valgobservatører». Bergensavisen. 13. september 2005. Besøkt 1. september 2013. 
  6. ^ «Inviterer 30 valgobservatører». NRK.no. 10. juni 2009. Besøkt 1. september 2013. 

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger