Vest-Agder

tidligere fylke i Norge

Vest-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den vestlige delen av Agder fylke fra 1. januar 2020. Det grenser mot Rogaland i vest, Aust-Agder i øst og nord og mot Skagerrak i sør. Kystlinja er 709 km lang, mens folkemengden var 174 324 (1. januar 2012). Fylkesadministrasjonen var lokalisert til Kristiansand. Vest-Agder fylke tilsvarte i all hovedsak området som til og med 1918 hadde navnet Lister og Mandals amt samt Kristiansand som sto utenfor amtet. Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesneshalvøya eller Listalandet som har skapt denne forestillingen. I 2017 vedtok Stortinget at fylkene Aust- og Vest-Agder skulle slås sammen til den nye regionen Agder, med virkning fra 1. januar 2020.[2]

Vest-Agder
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterKristiansand
Største byKristiansand
Grunnlagt1919
Avviklet31. des. 2019
Areal7 276,51 km²
Befolkning187 589 (2019[1])
Kart
Vest-Agder
58°34′59″N 7°34′59″Ø

Natur og geografi

rediger
 
Vest-Agder

Vest-Agder har et variert, men jevnt over skrint jordsmonn og livsgrunnlag, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst på kysten og i dalførene. Halvøya Lista sørvest i fylket er et av landets beste jordbruksområder, og her er jordbruket fremdeles en hovednæring. Liknende fruktbare områder med eik og andre varmekjære løvtrær finner vi i fjordene og i istidens moreneavsetninger helt ute ved kysten, i praksis i et belte langs kysten. Utover dette er fylket preget av sure jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. De fruktbare, kalkrike områdene er sjeldne, og dette er årsaken til at fylket hadde en relativt lav befolkning i jordbrukssamfunnet.

Fylket består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. Hele fylket er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av istider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Sirdalen og de andre større elvedalene i fylket.[3] I Knaben gruver nord i Kvinesdal har det vært brutt molybden.

For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.[3]

Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Det er også noen steder avsatt eskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske raet går over land helt ytterst på Listalandet ved Lista fyr, over bare noen hundre meter.

Vest-Agder hadde opprinnelig ni store lakseelver: Tovdalselva, Otra, Songdalselva (Søgneelva), Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Kvina, Fedaelva og Sira.

Den stedegne laksen er utdødd i alle vassdragene.

Flora og fauna

rediger

Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu over hele fylket. Men rundt Kristiansandsfjorden er det lune viker og sletter med mer varmekjær løvskog med innslag av parklandskap, delvis plantet og forvillet samt et betydelig innslag av ballastplanter. Gimle gård har fylkets eneste arboret.

Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen.[4] Sur nedbør har også redusert mange ørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Vest-Agder.

Langs Vest-Agders kyst går en utløper av Golfstrømmen før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra øst for å gå sørover mot Danmark. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.

Etymologi

rediger

Navnet Agder (Agðirnorrønt) har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesneshalvøya eller Listalandet som har skapt denne forestillingen. Det finnes andre stedsnavn i Europa som trolig har samme opphav – for eksempel i Cap d'Agde (Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at dette er felles, nedarvet indoeuropeisk ordstoff. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet før vår tidsregning, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe.[5]

Kultur og samfunn

rediger

Kulturgeografisk sett er Vest-Agder et overgangsområde mellom Østlandet og Vestlandet. I forhistorisk tid er det nettopp i denne regionen at kulturspesifikke trekk som er knyttet til henholdsvis øst og vest i landet, møtes. Dette gjelder ikke minst religionsforhold, fylket ble en viktig arena for lavkirkelig lekmannsbevegelse og avholdskultur. Forbindelsene til Danmark, spesielt til Jylland, har vært særlig tette i Vest-Agder. I byggeskikk og arkitektur er det mange eksempler på fylkets posisjon som overgangsområde i nyere tid.

Vest-Agders kultur er – som Aust-Agders – tydelig delt i en innlandskultur i nord og en kystkultur i sør. I eldre tider var kystkulturen barsk og preget av skipsfarten, med høy kriminalitet. Men en kristen vekkelse på 1900-tallet endret mye av kystmentaliteten. Innlandskulturen har vært svært lite preget av religion, og har røtter i Setesdalens og de andre dalførenes førkristne tradisjoner. Tradisjonelt har innlandet i sterke grad vært republikansk (1905) og sognet til Arbeiderpartiet, mens dette partiet står svakt langs kysten.

Kyststrøkene er kjent for sine sterke tradisjoner knyttet til kristendom, med en stor andel av befolkningen som kaller seg kristne. Etter krigen har det politiske partiet KrF tidvis hatt opptil 20 prosent oppslutning og vært fylkets største parti, i konkurranse med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Mange i Vest-Agder er medlemmer av uavhengige kristne menigheter, hvorav Sarons Dal i Kvinesdal utgjør et nav i lavkirkelige menigheter utgått av pinsevennene. Fylket kalles ofte spennen i det norske bibelbeltet. I Norge deltar i gjennomsnitt 5 prosent av befolkningen ukentlig på gudstjenester, mens i Vest-Agder deltar 12 prosent.

En tredje, sterk kulturimpuls vest i fylket oppstår fra båndene til USA, hvor mange vestegder utvandret. Vest i fylket endte mange utvandrere med å «pendle» mellom USA og Vest-Agder, og brakte med seg amerikansk populærkultur til områder som Lista, Lyngdal og Kvinesdal. Disse kulturimpulsene er fortsatt godt synlige.

Fylket har et variert kulturtilbud med en rekke lokale festivaler, hvor Quartfestivalen har stått i en særstilling. Det er variert kulturliv særlig i Kristiansand, hvor Agder teater har regionsfunksjoner. Det er en rik teatertradisjon i byen, fra Det Dramatiske Selskab som ble etablert i 1787 og frem til Villa Rose Teater, Idun Teater og Samsen kulturhus som drivende miljøer i dag. Kristiansand symfoniorkester har lokaler i Kilden teater- og konserthus, som ble åpnet i 2012 på Odderøya i Kristiansand.

Kommuner

rediger
 
Kommuner i Vest-Agder

Vest-Agder var inndelt i 15 kommuner, fem bykommuner og ti landkommuner. De opprinnelige bykommunene er Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord.

Før de omfattende kommunesammenslåingene i 1964, var det hele 40 herreder og bykommuner i fylket. Fylkets største kommuner etter folketall var da Kristiansand kommune og Oddernes kommune. Sistnevnte utgjorde forstedene rundt Kristiansand og ble innlemmet i bykommunen fra 1965 sammen med kommunene Randesund og Tveit. Mandal ble på samme måte sammenslått med kommunene Halse og Harkmark og Holum.

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
1001
 
Kristiansand kommune
  Kristiansand Kristiansand 276,43 Bokmål Kristiansandregionen
1002
 
Mandal kommune
  Mandal Mandal 222,44 Bokmål Lindesnesregionen
1003
 
Farsund kommune
  Farsund Farsund 262,45 Bokmål Listerregionen
1004
 
Flekkefjord kommune
  Flekkefjord Flekkefjord 543,23 Bokmål Listerregionen
1014
 
Vennesla kommune
  Vennesla Vennesla 384,46 Nøytral Kristiansandregionen
1017
 
Songdalen kommune
  Songdalen Nodeland 216,03 Nøytral Kristiansandregionen
1018
 
Søgne kommune
  Søgne Tangvall 151,18 Bokmål Kristiansandregionen
1021
 
Marnardal kommune
  Marnardal Heddeland 395,14 Nøytral Lindesnesregionen
1026
 
Åseral kommune
  Åseral Kyrkjebygda 887,51 Nynorsk Lindesnesregionen
1027
 
Audnedal kommune
  Audnedal Konsmo 251,14 Nøytral Lindesnesregionen
1029
 
Lindesnes kommune
  Lindesnes Vigeland 316,58 Bokmål Lindesnesregionen
1032
 
Lyngdal kommune
  Lyngdal Alleen 390,84 Bokmål Listerregionen
1034
 
Hægebostad kommune
  Hægebostad Tingvatn 461,53 Nynorsk Listerregionen
1037
 
Kvinesdal kommune
  Kvinesdal Liknes 962,85 Nøytral Listerregionen
1046
 
Sirdal kommune
  Sirdal Tonstad 1 554,57 Nøytral Listerregionen
10
 
Vest-Agder
  Vest-Agder Kristiansand 7 277,03 Nøytral Sørlandet

Tettsteder i Vest-Agder

rediger

Fra og med 2013 endret Statistisk sentralbyrå på sin definisjon av tettsteder.[6] Under er en oversikt over de 20 største tettstedene i Vest-Agder, basert på byråets definisjon. Fylket hadde 15 tettsteder med mer enn 1000 innbyggere, hvorav fire i Kristiansand kommune. Per 2016 var ett øvrig tettsted med mer enn 700 innbyggere (Tonstad), og 15 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.

Nesten alle tettstedene ligger langs kysten, og alle bykommunene gjør det. Den viktigste faktoren bak tettstedsvekst i innlandet har vært Sørlandsbanen – alle større tettsteder i innlandet av Vest-Agder, unntatt Vennesla og Tonstad, er opprettet som stasjonsbyer langs jernbanen, som ble ført frem til Kristiansand i 1938, og videre vestover fra Kristiansand i krigsårene 1943–1944. Vennesla vokste opp både som stasjonsby med Setesdalsbanen fra 1896, og som industristed rundt Hunsfossen og Vigelandsfossen som ga opphav til Hunsfos fabrikker og Vigeland Brug.

Vest-Agders 20 mest folkerike tettsteder
Nr. Tettsted Kommune Folketall Reisetid til:
1. jan 2014[7] 1. jan 2016[7] Oslo (buss/tog)[8] Oslo (bil)[9] Kristiansand (bil)[10]
1. Kristiansand Kristiansand 59 681 61 037 4 t 22 min (tog) 3 t 59 min
2. Korsvik Kristiansand 16 385 17 203 5 t 10 min (lokalbuss+tog) 3 t 56 min 0 t 8 min
3. Vennesla Vennesla, Kristiansand 12 242 12 816 4 t 9 min (tog) 4 t 18 min 0 t 19 min
4. Mandal Mandal 10 644 10 790 5 t 20 min (buss+tog) 4 t 43 min 0 t 35 min
5. Søgne Søgne 8 907 9 178 4 t 58 min (buss+tog) 4 t 18 min 0 t 15 min
6. Flekkefjord Flekkefjord 5 954 6 055 6 t 25 min (buss+tog) 5 t 40 min 1 t 35 min
7. Lyngdal Lyngdal 4 718 5 002 6 t 20 min (buss+tog) 5 t 13 min 1 t 7 min
8. Nodeland Songdalen 2 137 3 576 4 t 50 min (tog) 4 t 15 min 0 t 12 min
9. Skålevik Kristiansand 3 306 3 399 5 t 30 min (lokalbuss+tog) 4 t 20 min 0 t 17 min
10. Farsund Farsund 3 248 3 326 6 t 55 min (buss+tog) 5 t 27 min 1 t 20 min
11. Liknes Kvinesdal 2 405 2 455 6 t 15 min (buss+tog) 5 t 34 min 1 t 29 min
12. Vanse Farsund 1 981 2 012 7 t 10 min (buss+tog) 5 t 37 min 1 t 30 min
13. Vigeland        Lindesnes 1 461 1 520 5 t 55 min (buss+tog) 4 t 52 min 0 t 48 min
14. Tveit   Kristiansand 1 347 1 418 4 t 55 min (buss) 4 t 7 min 0 t 17 min
15. Vestbygda     Farsund 1 122 1 121 7 t 20 min (buss+tog) 5 t 45 min 1 t 38 min
16. Tonstad         Sirdal 848 886 6 t 45 min (buss+tog) 6 t 3 min 2 t 18 min
17. Høllen Lindesnes 607 670 6 t 19 min (buss+tog) 5 t 10 min 1 t 7 min
18. Sira Flekkefjord 643 615 5 t 54 min (tog) 5 t 54 min 2 t 8 min
19. Krossen Mandal 637 610 5 t 30 min (buss+tog) 4 t 34 min 0 t 31 min
20. Skarpengland Vennesla 539 563 5 t 10 min (buss+tog) 4 t 26 min 0 t 24 min

Administrative inndelinger

rediger

Regionråd:

  • Sørlandet regionråd: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Vennesla. Dessuten Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder fylke.
  • Lindesnes regionråd: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral.
  • Lister regionråd: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:

  • Kristiansand domprosti: Kristiansand.
  • Otredal prosti: Vennesla. Dessuten Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle kommuner i Aust-Agder fylke.
  • Mandal prosti: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Åseral.
  • Lister prosti: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

Tingretter, under Agder lagdømme:

  • Kristiansand tingrett: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral. Dessuten Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Lillesand og Valle kommuner i Aust-Agder fylke.
  • Lister tingrett: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal.
  • Dalane tingrett, under Gulating lagdømme: Sirdal. Dessuten Bjerkreim, Egersund, Lund og Sokndal kommuner i Rogaland fylke.

Politidistrikter:

Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst:

  • Helse Sørlandet: hele fylket, samt hele Aust-Agder fylke.

Veidistrikter, under Veiregion Sør:

  • Vest-Agder veidistrikt: hele fylket.

Tidligere fogderier:

  • Mandal fogderi: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral.[11]
  • Lister fogderi: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

Politikk

rediger

Fylkestinget 2015–2019

rediger

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 representanter.
Terje Damman (H) er fylkesordfører, og Tore Askildsen (KrF) er fylkesvaraordfører.[12]

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 10
Høyre 8
Kristelig Folkeparti 6
Fremskrittspartiet 4
Venstre 2
Senterpartiet 2
Sosialistisk Venstreparti 1
Demokratene i Norge 1
Miljøpartiet De Grønne 1

Representasjon på Stortinget

rediger

Fra de første partidannelsene i Norge var Venstre det dominerende, politiske partiet i fylket. Partiet – inkludert Moderate Venstre og Frisinnede Venstre – var sammenhengende representert på Stortinget gjennom 90 år, fra 1883 til 1973. Det var også det eneste partiet i 30 år, fra 1883 til 1913. Venstre hadde igjen alle representantene i perioden fra 1916 til 1918 da Høyre igjen ble representert. I perioden fra 1922 til 1936 hadde Venstre to representanter fra fylket.

Høyre fikk sin første stortingsrepresentant fra Lister og Mandals amt i 1913, men falt ut ved neste valg. Høyre ble igjen representert i 1919 og var så representert sammenhengende frem til 1927, fra 1931 til 1933 og fra 1937 til 1945. I 1954 ble partiet representert igjen og hadde stortingsrepresentasjon frem til 1961, men falt så ut. Fra 1965 og frem til i dag har partiet vært sammenhengende representert fra Vest-Agder, og med to representanter i periodene fra 1981 til 1989 og fra 2001 til 2005.

Bondepartiet ble for første gang representert fra Vest-Agder i 1922 og beholdt representasjonen frem til 1953. Etterfølgeren Senterpartiet fikk valgt inn én representant i 1961, falt ut ved neste valg, men ble så representert i to perioder, fra 1973 til 1981.

Arbeiderpartiet fikk én representant fra fylket i perioden fra 1928 til 1930. Fra 1937 har Arbeiderpartiet så hatt minst én representant frem til i dag, men to representanter i gjennom 35 år, fra 1954 til 1989.

Kristelig Folkeparti ble første gang representert fra fylket i 1954, falt ut ved neste valg, men kom så inn igjen i 1961 og har beholdt mandatet frem til i dag. I to perioder hadde partiet to av fem representanter, nemlig 1997–2005.

Fremskrittspartiet fikk sin første stortingsrepresentant fra Vest-Agder i 1989, var urepresentert i følgende periode, for så å ha representasjon fra 1997 til 2001. Partiet falt deretter ut igjen. De to siste valgperiodene har partiet kommet sterkt tilbake og oppnådde to mandater både for perioden 2005–2009 og 2009–2013.

SV fikk sitt første mandat fra Vest-Agder ved valget i 2009, et utjevningsmandat som partiet mistet etter fire år.

Historisk representasjon på Stortinget fra Vest-Agder siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0
Arbeiderpartiet 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 2 1
Senterpartiet 1 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0
Venstre 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0
Kristelig Folkeparti 1 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 2
Høyre 1 1 2 2 1 1 1 2 1 1 2 2
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 0 1 0 2 2 1 1
Vest-Agder 5 5 5 5 5 5 5 5 6 6 6 6

Stortingsrepresentanter

rediger

Vest-Agder har seks stortingsrepresentanter i perioden perioden 2017–2021:[13]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknad
5 Ingunn Foss 1960 Lyngdal H 2. Justiskomiteen
6 Kari Henriksen 1955 Kristiansand Ap 3. Familie- og kulturkomiteen Innpisker
7 Gisle Meininger Saudland 1960 Flekkefjord Frp 1. Arbeids- og sosialkomiteen
8 Norunn Tveiten Benestad 1956 Kristiansand H 2. Kommunal- og forvaltningsskomiteen
9 Hans Fredrik Grøvan 1953 Lyngdal KrF 2. Utdannings- og forskningskomiteen Parlamentarisk leder
10 Torhild Bransdal 1956 Vennesla KrF 1. Kommunal- og forvaltningsskomiteen

Se også Stortingsvalget 2017 i Vest-Agder.

Partioppslutning

rediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Vest-Agder siden 1973:[14][15]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden: Ap+SV. Sentrum: KrF+V+Sp. Høyresiden: H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 24,3 7,0 31,3 2 21,8 4,7 11,3 37,8 2 14,9 7,4 22,3 1
1977 29,9 2,1 32,0 2 24,9 4,1 6,0 35,0 2 26,5 2,7 29,2 1
1981 26,7 2,4 29,1 2 19,1 3,7 8,3 31,1 1 34,4 3,9 38,3 2
1985 31,0 2,5 33,5 2 17,9 3,0 8,0 28,9 1 31,2 3,9 35,1 2
1989 23,7 5,5 29,2 2 19,5 4,2 4,3 28,0 1 22,4 17,8 40,2 2
1993 27,9 4,8 32,7 2 19,5 3,5 16,4 39,4 2 16,1 6,8 22,9 1
1997 26,2 3,5 29,7 1 26,3 4,0 6,9 37,2 2 13,6 17,7 31,3 2
2001 16,7 10,4 27,1 1 26,2 3,5 3,6 33,3 2 23,2 10,7 33,9 2
2005 23,9 6,5 30,4 1 18,9 5,4 4,2 28,5 2 14,7 24,0 38,7 3
2009 26,5 3,9 30,4 2 15,5 3,1 3,6 22,2 1 17,6 27,4 45,0 3
2013 23,8 2,6 26,4 2 13,9 4,3 3,0 21,2 1 27,5 18,3 45,8 3
2017 21,0 4,3 25,3 1 12,6 3,6 6,5 22,7 2 27,9 17,1 45,0 3

Vest-Agder har noen av de mest berømte og viktigste norske fyr gjennom tidene.

Dialekt

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020
  2. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal- og (11. desember 2017). «Forskrifter om sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner er fastsatt». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 24. juni 2018. 
  3. ^ a b Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148-149.
  4. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.
  5. ^ Barry Cunliffe: Europe between the oceans (s. 4), Yale university press, 2008, ISBN 978-0-300-11923-7
  6. ^ «Ny avgrensningsmetode for tettsteder gir mer nøyaktige tall». ssb.no. Besøkt 10. september 2017. 
  7. ^ a b «Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2014». ssb.no. 9. april 2015. Besøkt 10. september 2017. 
  8. ^ Reisetid med raskeste kollektivtransport og eventuell korteste overgang er hentet fra Google Maps reisetjeneste. Som Oslo defineres Oslo Bussterminal (buss) eller Oslo S (tog). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, torg, busstasjon eller lignende.
  9. ^ Cirka reisetid med bil ved normal trafikk. Hentet fra Google Maps. Med «Oslo» defineres Operaen (bil). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, torg, busstasjon eller lignende.
  10. ^ Cirka reisetid med bil ved normal trafikk. Hentet fra Google Maps. «Kristiansand» defineres som området rutebilstasjonen/togstasjonen. Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, torg, busstasjon eller lignende.
  11. ^ forvaltningsinndeling anno 1917
  12. ^ «Den nye fylkespolitiske ledelsen på plass / Vest-Agder fylkeskommune». www.vaf.no. Arkivert fra originalen 5. oktober 2016. Besøkt 3. oktober 2016. 
  13. ^ «Stortinget: Representanter for Vest-Agder 2017-2021». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  14. ^ «Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå». www.ssb.no. Besøkt 12. september 2017. 
  15. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Vest-Agder». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.