Kristelig Folkeparti

norsk kristligdemokratisk politisk parti

Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk politisk parti i Norge. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933 som en reaksjon på tiltagende sekularisering i samfunnet. Partiet identifiserer seg som et sentrumsparti bygd på et kristent livssyn.[5] Selv om det ofte omtales som et borgerlig parti, foretrekker partiet selv betegnelsen «ikke-sosialistisk».

Kristelig Folkeparti

Kristeleg Folkeparti
Risttalaš Álbmotbellodat
Kristelig Folkeparti Logo.svg
Leder(e)Olaug Vervik Bollestad (13. november 2021),[1] Kjell Ingolf Ropstad (2019– 24. september 2021),[2] Knut Arild Hareide (2011– 2019)
GeneralsekretærGeir Morten Nilsen
GruppelederOlaug Bollestad (2021)
Grunnlagt4. september 1933
HovedkvarterKirkegata 32,
0153 Oslo
Ungdomsorg.Kristelig Folkepartis Ungdom
Antall medlemmer20 002 (2019)[c][3]
IdeologiKristendemokrati[a]
Politisk posisjonSentrum[4]
Europeisk tilknytningDet europeiske folkepartiet[b]
Internasjonal tilknytningDet europeiske folkeparti
Farger     Rød
     Gul
Representanter:
Nettstedwww.krf.no
Stortinget
3 / 169
(2021)
Ordførere
9 / 356
(2019)
Kommunestyrer
411 / 9 344
(2019)
Fylkesting
25 / 574
(2019)

a^ Som definert i KrFs politiske program 2009–2013.
b^ Toppnoteringen er 69 000 medlemmer i 1980.
c^ Observatørstatus.

Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer, senest i Erna Solbergs regjering fra 2019 til 2021. Partiet har hatt statsministeren i tre av dem: Lars Korvalds regjering 1972–1973, Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000 og Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005.

Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning i lavkirkelige miljøer på Sør- og Vestlandet. Partiet fikk først sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Det beste valget for partiet var stortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 % av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti, er valget i 2021 det dårligste, med en oppslutning på 3,8 %. Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

Olaug Bollestad ble 13. november 2021 ble valgt til partileder og Dag-Inge Ulstein til første nestleder. Ingelin Noresjø er andre nestleder. Partiets ungdomsorganisasjon, Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), ledes av Edel-Marie Haukland. Fra 2021 består Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av tre representanter. Olaug Bollestad og Dag-Inge Ulstein er henholdsvis parlamentarisk leder og nestleder.

Politisk plattformRediger

Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, ønsker å lovfeste retten til liv og gikk i mot en felles ekteskapslov. De er også engasjert i oppvekst- og skolepolitikk, og særlig opptatt av velferdsordninger for foreldre og lærertetthet i skolen. Svært mange i KrF har et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land. Dette har særlig fått utslag for bistands- og utviklingspolitikken, som er et av KrFs viktigste politikkområder.

Deres hovedsaker:[6]

  • Valgfrihet for småbarnsfamiliene
  • Verdighet i eldreomsorgen
  • Vern om miljøet og klimaet
  • Kamp mot fattigdom i Norge og verden

HistorieRediger

 
Partiets mangeårige frontfigur og statsminister, Kjell Magne Bondevik.
 
Knut Arild Hareide var stortingsrepresentant 2009–2021 og partileder 2011–2019.

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen den 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktøren Nils Lavik ikke ble nominert til Stortinget for Venstre. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkalte kulturkampen i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundt Indremisjonen og Kinamisjonen.[7] Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 % av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene av Nord- og Sunnhordland. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsing på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til stortingsvalget i oktober 1973. På 1980-tallet deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer, en 1997-2000 (Sentrumsregjeringen), og en regjering 2001-2005 (Samarbeidsregjeringen).

Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet.[8] Partiet popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7% på en meningsmåling utført av Norsk Gallup.[9] Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3% oppslutning, landets tredje største parti.[10] Partiet fikk 15,5% oppslutning på en meningsmåling i april 2000, ca. en måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.[11]

Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet måtte være bekjennende kristne og være enig i partiets grunnsyn.[12] Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den.[13] Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegate på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig.[14][15] Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at "alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1".[16] I partiets nye § 1 står det i dag som følger: "KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter."[16]

Den 2. november 2018 besluttet landsmøtet å starte regjeringsforhandlinger med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet til tross for anbefaling fra partileder Knut Arild Hareide om å samarbeide med opposisjonspartiene.[17] I forkant av beslutningen var det en tildels opprivende prosess i partiet om samarbeid og retningsvalg.[5] Som følge av nederlaget valgte Hareide å trekke seg som partileder, hvis regjeringsforhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre endte med at KRF ble med i regjeringen.[17]

Fra 22. januar 2019 deltok partiet i Erna Solbergs regjering, som var åttende gang partiet deltok i en norsk regjering. Partiet hadde først tre statsråder, og etter at FrP forlot regjeringen 24. januar 2020 fire statsråder: barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, landbruksminister Olaug Bollestad, samferdselsminister Knut Arild Hareide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

På landsmøtet 27. april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til partileder. Olaug Vervik Bollestad og Ingelin Noresjø ble valgt som henholdsvis første og andre nestledere. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som partileder 24. september 2021 og ble erstattet av Olaug Bollestad som fungerende partileder. 13. november 2021 ble Bollestad valgt til ny leder av KrF og Dag-Inge Ulstein som 1. nestleder.[18]

RegjeringerRediger

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer:

StortingsrepresentanterRediger

Kristelig Folkeparti har tre stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:[19]

Representant Født Bosted Valgkrets Periode Komite Merknader
Kjell Ingolf Ropstad 1985 Evje og Hornnes Vest-Agder 4. Energi- og miljøkomitéen og Finanskomitéen
Olaug Bollestad 1961 Gjesdal Rogaland 3. Helse- og omsorgskomitéen Parlamentarisk leder
Dag-Inge Ulstein 1980 Bergen Hordaland 1. Utenriks- og forsvarskomitéen

OrdførereRediger

Kristelig Folkeparti har ti ordførere i perioden 2019-2023.[20] I perioden 2015-2019 hadde KrF ordføreren i 17 kommuner og fylkesordføreren i Rogaland.

PartiledelseRediger

Ledere

 

Parlamentariske ledere

ValghistorikkRediger

 
Oppslutningen til KrF i de ulike fylkene ved stortingsvalget 2009

Stortingsvalg[21][22][23]

År Stemmer Mandater
# %
1933 10 272 0,8
1 / 150
1936 19 612 1,4
2 / 150
1945 117 813 7,9
8 / 150
1949 147 068 8,5
9 / 150
1953 186 627 10,5
14 / 150
1957 183 243 10,2
12 / 150
1961 171 451 9,6
15 / 150
1965 160 331 8,1
13 / 150
1969 169 303 9,4
14 / 150
1973 255 456 12,3
20 / 155
1977 224 355 12,4
22 / 155
1981 219 179 9,4
15 / 155
1985 214 969 8,3
16 / 157
1989 224 852 8,5
14 / 165
1993 193 885 7,9
13 / 165
1997 353 082 13,7
25 / 165
2001 312 839 12,4
22 / 165
2005 178 885 6,8
11 / 169
2009 148 748 5,5
10 / 169
2013 158 475 5,6
10 / 169
2017 122 797 4,2
8 / 169
2021 113 344 3,8
3 / 169
 

Kommunestyrevalg[24]

År Stemmerandel
1934 1,0%
1937 1,5%
1945 7,9%
1947 7,4%
1951 7,3%
1955 7,4%
1959 7,5%
1963 6,8%
1967 7,1%
1971 8,7%
1975 11,5%
1979 9,8%
1983 8,5%
1987 7,8%
1991 7,8%
1995 8,2%
1999 9,3%
2003 6,4%
2007 6,4%
2011 5,6%
2015 5,4%
2019 4,0%
 

Fylkestingsvalg[25]

År Stemmeandel
1975 12,3%
1979 10,2%
1983 8,8%
1987 8,1%
1991 8,1%
1995 8,5%
1999 10,1%
2003 6,9%
2007 6,7%
2011 5,8%
2015 5,6%
2019 4,1%


Fordeling av Kristelig Folkepartis innvalgte stortingsrepresentanter siden 1973 etter valgperiode og valgkrets:[26]
Valgkrets 1973-1977 1977-1981 1981-1985 1985-1989 1989-1993 1993-1997 1997-2001 2001-2005 2005-2009 2009-2013 2013-2017 2017-2021 2021-2025
Østfold Korvald Korvald Holøs Holøs Holten Holten Holten Holten Holten Holten Holten
Akershus Aarvik Ingeborgrud Haugland Haugland Haugland Hareide
Oslo Kristiansen Kristiansen Kristiansen Kristiansen Bjartveit Rise Rise Syversen Syversen Syversen
Hedmark Nilssen Nilssen
Oppland Djupvik Larsen
Buskerud Torgersen Marthinsen Marthinsen
Vestfold Ramberg Ramberg Ramberg Skarbøvik Skarbøvik Tyvand
Telemark Sønstebø Sønstebø Sønstebø Sollie Sollie Sollie Rahm Rahm Bekkevold Bekkevold Bekkevold
Aust-Agder Vågsnes Vågsnes Vågsnes Haugen Haugen Duesund Duesund Duesund Ropstad Ropstad Ropstad
Vest-Agder

Westermoen

Westermoen

Synnes

Synnes

Lilletun

Lilletun

Lilletun
Stråtveit
Lilletun
Eriksen
Lilletun


Eriksen
Grøvan

Grøvan
Bransdal
Ropstad

Rogaland

Aano
Haus
Aano
Haus
Aano
Haus
Tveit
Røyseland
Tveit
Røyseland
Steensnæs
Johnson
Steensnæs
Johnson
Steensnæs
Tørresdal
Høybråten
Tørresdal
Høybråten

Bollestad
Toskedal
Bollestad

Bollestad

Hordaland


Mo
Haugstvedt
Fjose
Mo
Haugstvedt
Tungesvik

Haugstvedt
Tungesvik
Alsaker
Harkestad

Alsaker
Harkestad

Næss
Sæle

Næss
Sæle
Sørfonn
Ljones
Sæle
Sørfonn
Dåvøy

Sørfonn
Dåvøy


Hareide


Hareide


Ulstein


Sogn og Fjordane Myrstad Husabø Husabø Lie Lie Lie Lie Aarøen Storehaug
Møre og Romsdal


Bondevik
Vigestad

Bondevik
Vigestad
Fredriksen
Bondevik

Fredriksen
Bondevik
Furnes

Bondevik
Sævik

Bondevik
Grimstad

Bondevik
Grimstad

Bondevik
Grimstad


Grimstad

Eide


Eide


Reiten





Sør-Trøndelag Flå Flå Flå Gjønnes Gjønnes Lånke Lånke Lånke Lånke Håbrekke
Nord-Trøndelag Gravås Lyngstad Lyngstad
Nordland

With
Klevstad
With
Klevstad
With

Fjærvoll

Fjærvoll

Fjærvoll

Sahl
Økland
Sahl

Sahl









Troms Aas Aas Aas Aas Østberg Østberg
Finnmark Karlstrøm
Norge 20 22 15 16 14 13 25 22 11 10 10 8 3

Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.

MedlemmerRediger

Kristelig Folkeparti hadde 25 939 medlemmer 31. desember 2017 som fordeler seg slik på fylkeslagene:[27]

Fylkeslag: Medlemstall:
Rogaland 4 607
Hordaland 3 378
Agder 2 917
Møre og Romsdal 2 653
Trøndelag 1 955
Akershus 1 542
Østfold 1 496
Sogn og Fjordane 1 119
Vestfold 981
Oslo 945
Telemark 911
Nordland 816
Buskerud 740
Oppland 607
Troms 531
Hedmark 511
Finnmark 230

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.tv2.no/nyheter/14355982/.
  2. ^ https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/OnK0g3/KrF-17-mot-19-i-landsstyret; besøksdato: 17. januar 2019.
  3. ^ «Rødt har klart størst økning av nye medlemmer siden den borgerlige regjeringen tok over». FriFagbevegelse. LO Media. 27. januar 2020. 
  4. ^ McDonald, Michael D., Mendes, Silvia M. og Kim, Myunghee (2007). «Cross-temporal and cross-national comparisons of party left-right positions». Electoral Studies (engelsk). 26 (1): 69. doi:10.1016/j.electstud.2006.04.005. 
  5. ^ a b Norvik, Per (1983). «Parti eller menighet?». I Garvik, Olav. Kristelig Folkeparti. Mellom tro og makt. Oslo: Cappelen. s. 115–120. ISBN 82-02-09071-7. 
  6. ^ Våre Hovedsaker Arkivert 10. februar 2010 hos Wayback Machine., Kristelig Folkeparti sine offisielle sider
  7. ^ Helland, Kristian (2003). Pietist i kulturkamp. Nils Lavik og framveksten av Kristeleg Folkeparti. Bergen: NLA-forlaget. ISBN 82-7468-095-2. 
  8. ^ Verdens Gang 1. september 2008 Spørsmål & svar. KrF 75 år
  9. ^ Dagbladet - KrF til himmels (10.1.1998)
  10. ^ Dagbladet - Til himmels med bomber (17.4.1999)
  11. ^ Dagbladet - Ny måling: Ap fram 7,9 (14.4.2000)
  12. ^ Vårt land – KrF-utvalg vil fjerne bekjennelsesparagrafen (2010) Arkivert 23. august 2010 hos Wayback Machine.
  13. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7256367
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. mai 2011. Besøkt 2. mai 2011. 
  15. ^ ABC nyheter - KrF kvitter seg med troskravet (27.4.2013)[død lenke]
  16. ^ a b http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/artikkel?p_document_id=74498[død lenke]
  17. ^ a b «Drama på KrF-landsmøtet: Hareide tapte og Erna Solberg får fortsette som statsminister» (norsk). Besøkt 2. november 2018. 
  18. ^ AS, TV 2 (13. november 2021). «Olaug Bollestad (60) valgt til ny leder av KrF». TV 2 (norsk). Besøkt 13. november 2021. 
  19. ^ Stortinget.no: Kristelig Folkepartis stortingsgruppe
  20. ^ KrF: Ordførere
  21. ^ Norge – Norge etter 1980 – Stortingsvalg 1882-2005, Store norske leksikon
  22. ^ Stortingsvalget 2001. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Stortingsvalgene 1957-2001, Statistisk sentralbyrå
  23. ^ Statistisk sentralbyrå: Stortingsvalg 1906-2009
  24. ^ Statistisk sentralbyrå: kommunestyrevalgresultater
  25. ^ Statistisk sentralbyrå: fylkestingsvalgresultater
  26. ^ Stortingets hjemmeside: Representanter
  27. ^ pollofpolls.no: Proporsjonalitet gir Ropstad-flertall. Medlemstall per fylke 31. desember 2017

LitteraturRediger

  • Garvik, Olav (red.) (1983). Kristelig Folkeparti. Mellom tro og makt. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-09071-7. 
  • Lomeland, Arne R. (1971). Kristelig Folkeparti blir til. Oslo: Universitetsforlaget. 
  • Rovde, Olav (2016). «Kristelig Folkeparti – mellom kristen tradisjonalitet og velferdsmodernitet». I Dørum, Knut og Sødal, Helje Kringlebotn. Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Bergen: Fagbokforlaget. s. 125–140. ISBN 978-82-450-1900-1. 
  • Solhjell, Kåre Olav (2008). Tru og makt. Kristeleg Folkepartis historie 1933–2008. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-7237-9. 
  • Sæter, Odd Jostein (red.) (1985). Kristelig Folkepartis historie 1933–1983. Samling om verdier. Oslo: Valo. ISBN 82-991256-1-8. 

Eksterne lenkerRediger