Åpne hovedmenyen
For bygda i Trøndelag, se Oppland (Flatanger).
Oppland
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterLillehammer
Areal25 192,1 km²
Befolkning189 870[a]
NettsideNettside
FylkesordførerEven Aleksander Hagen (Ap) (2015)
FylkesmannChristl Kvam

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Oppland fylkeskommune administreres fra fylkeshuset på Lillehammer.

Oppland er et norsk fylke, som grenser mot Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Det er et innlandsfylke, og landets eneste som hverken har grense til hav eller annet land. Fylket er inndelt i regionene Hadeland, Gjøvik,Toten, Land, Valdres, Lillehammer, Midt-gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal.

Frem til 1919 var fylkets navn Kristians amt. Fylket består av de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene). Ubekreftede informasjoner sier at fylket faktisk var landets mest befolkede på slutten av 1800-tallet, men at migrering til spesielt Oslo-området og stor emigrasjon særlig til Amerika gjorde at befolkningen sank ut på 1900-tallet. Opplandene var fra gammelt navnet på området innenfor («ovenfor») Viken. Det omfattet da både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland).

Innhold

GeografiRediger

Fylket er usedvanlig fjellrikt, og av arealet på vel 25 000 km² ligger kun 5109 km² under 600 moh. Landets høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 moh.) samt fjellmassivene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane har store arealer innenfor fylkets grenser. Oppland består ellers av typiske flatbygder som Toten og Hadeland og de to dalførene. Området lengst sør i fylket, langs Norges største innsjø Mjøsa, og videre til fylkessetet Lillehammer har relativ tett bosetning, ellers er fylket mer grisgrendt. På Hadeland, som for øvrig er et viktig jordbruksområde, bor mange pendlere, både til Oslo, Gardermoen, Hønefoss og Gjøvik-området. Gjøvik, som er fylkets største kommune i folketall, er også den største handelsbyen mellom Oslo og Trondheim. Lillehammer, som altså har fylkets administrasjon, arrangerte i 1994 de Olympiske vinterleker. Byen huser også viktige utdanningsinstitusjoner og muséer.

De største vassdragene i Oppland er Gudbrandalslågen, Etna-Dokka og Begnavassdraget. Dessuten finnes mindre vassdrag som drenerer til Mjøsa, Randsfjorden, Hurdalsvassdraget, Leira og Oslomarkavassdragene. En fjerdedel av kraftpotensialet på 13 TWh er vernet mens 5,6 TWh er utbygget.

I Oppland finnes det fem byer; Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fagernes og Vinstra.

BosetningRediger

Fylket var landets mest folkerike i 1845 med 7,7 % av landets folketall. Dette har avtatt til henholdsvis 5 % i 1900 og så til 4 % i 2000. De siste vel tyve årene har folketallet vært nokså stabilt på litt i overkant av 180 000 innbyggere.

Største tettstederRediger

Største tettsteder i Oppland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[1]

Lillehammer, Gjøvik, Vinstra, Fagernes og Otta har bystatus. For en oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Oppland.

TusenårsstedRediger

KommunerRediger


Oppland er inndelt i 26 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
0501   Lillehammer Lillehammer 27 938 477,44 Bokmål Sør-Gudbrandsdal
0502   Gjøvik Gjøvik 30 642 672,16 Bokmål Vestoppland
0511   Dovre Dovre 2 642 1 363,84 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0512   Lesja Lesja 2 038 2 259,00 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0513   Skjåk Bismo 2 179 2 075,53 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0514   Lom Fossbergom 2 331 1 968,58 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0515   Vågå Vågåmo 3 638 1 330,25 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0516   Nord-Fron Vinstra 5 728 1 141,28 Nynorsk Midt-Gudbrandsdal
0517   Sel Otta 5 872 904,71 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
0519   Sør-Fron Hundorp 3 146 742,38 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
0520   Ringebu Vålebru 4 454 1 247,54 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
0521   Øyer Tingberg 5 130 639,93 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
0522   Gausdal Segalstad bru 6 148 1 191,63 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
0528   Østre Toten Lena 14 888 561,77 Bokmål Vestoppland
0529   Vestre Toten Raufoss 13 314 249,40 Bokmål Vestoppland
0532   Jevnaker Jevnaker 6 777 225,74 Bokmål Vestoppland
0533   Lunner Roa 9 065 291,89 Bokmål Vestoppland
0534   Gran Jaren 13 770 756,63 Bokmål Vestoppland
0536   Søndre Land Hov 5 650 728,40 Bokmål Vestoppland
0538   Nordre Land Dokka 6 750 955,27 Bokmål Vestoppland
0540   Sør-Aurdal Bagn 3 014 1 108,97 Nøytral Valdres
0541   Etnedal Bruflat 1 352 459,15 Nøytral Valdres
0542   Nord-Aurdal Fagernes 6 443 906,54 Nøytral Valdres
0543   Vestre Slidre Slidre 2 139 463,24 Nynorsk Valdres
0544   Øystre Slidre Heggenes 3 221 963,10 Nynorsk Valdres
0545   Vang Vang 1 601 1 505,24 Nynorsk Valdres
05   Oppland Lillehammer 189 870 25 192,08 Nøytral Østlandet

PolitikkRediger

Fylkestinget 2015-2019Rediger

Fylkestinget har 37 representanter. Even Aleksander Hagen (Ap) er fylkesordfører og Aud Hove (Sp) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 16
Senterpartiet 7
Høyre 5
Fremskrittspartiet 3
Miljøpartiet de grønne 2
Venstre 2
Sosialistisk Venstreparti 1
Kristelig Folkeparti 1

StortingsrepresentanterRediger

Oppland har syv stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[2]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
83 Rigmor Aasrud 1960 Gran Ap 3. Finanskomiteen Fraksjonsleder
84 Ivar Odnes 1963 Østre Toten Sp 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen Død 05.10.2018. Vara møter
85 Olemic Thommessen 1956 Lillehammer H 5. Kommunal- og forvaltningskomiteen Fraksjonsleder
86 Tore Hagebakken 1961 Gjøvik Ap 4. Helse- og omsorgskomiteen
87 Morten Ørsal Johansen 1964 Nordre Land Frp 3. Næringskomiteen Fraksjonsleder
88 Marit Knutsdatter Strand 1992 Øystre Slidre Sp 1. Utdannings- og forskningskomiteen
89 Ketil Kjenseth 1968 Gjøvik V 2. Energi- og miljøkomiteen Komitéleder
Bengt Fasteraune 1964 Dovre Sp 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen Vara for Ivar Odnes

Se også Stortingsvalget 2017 i Oppland.

Historisk representasjon på Stortinget fra Oppland siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 0 0
Arbeiderpartiet 4 4 4 5 4 4 4 3 4 3 3 2
Senterpartiet 2 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 2
Venstre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1
Kristelig Folkeparti 0 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0
Høyre 1 1 2 1 1 1 0 1 1 1 1 1
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 0 1 1 1 1 1 1
Oppland 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7

PartioppslutningRediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Oppland siden 1973:[3][4]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 49,5 8,2 57,7 4 7,6 1,7 20,5 29,8 2 8,6 2,6 11,2 1
1977 56,0 3,0 59,0 4 9,1 1,9 16,2 27,2 2 11,9 0,8 12,7 1
1981 52,0 3,7 55,7 4 6,6 3,1 12,8 22,5 1 18,5 2,6 21,1 2
1985 56,7 3,3 60,0 5 5,2 2,1 12,2 19,5 1 18,1 1,7 19,8 1
1989 48,6 8,6 57,2 4 5,3 1,9 12,9 20,1 1 12,6 9,4 22,0 2
1993 47,1 7,6 54,7 4 4,8 2,0 23,9 30,7 2 9,2 3,9 13,1 1
1997 46,2 5,4 51,6 4 10,9 2,9 14,0 27,8 2 8,7 10,1 18,8 1
2001 36,4 11,2 47,6 4 10,0 3,3 12,1 25,4 1 12,7 10,8 23,5 2
2005 44,2 7,9 52,1 4 4,0 4,4 12,7 21,1 1 8,0 17,0 25,0 2
2009 45,8 5,1 50,9 4 3,1 3,0 12,4 18,5 1 11,2 17,5 28,7 2
2013 41,0 2,9 43,9 3 3,2 4,0 12,3 19,5 2 19,1 12,7 31,8 2
2017 35,1 4,6 39,7 2 2,1 2,6 21,2 25,9 3 16,7 12,2 28,9 2

NæringslivRediger

 
Gudbrandsdalen sett nordover fra Tretten

Tradisjonelt har primærnæringene vært viktige i Oppland, med sine brede bygder, store skogområder og aktiv seterdrift. Fylket har også lenge både vært stort og nyskapende innenfor industri, hvor områdene spesielt langs Hunnselva siden slutten av 1800-tallet har vært viktige innenfor denne næringen, med Raufoss som hovedsentrum for innlandets største industripark den dag i dag. Reiseliv og turisme er en viktig ressurs for fylket, kanskje spesielt p.g.a. store fjellområder og nasjonalparker, særegne bymiljøer (Lillehammer) og økt fokus på gardsturisme. Regnet i antall gjestedøgn er Oppland landets viktigste turistfylke etter Oslo. Det finnes populære hytteområder i fjellområdene i Valdres og Gudbrandsdalen, og fylket kan skilte med kjente vintersportssteder som Beitostølen, Hafjell, Skåbu og Kvitfjell. Andre kjente severdigheter som kan nevnes er:

Lydopptak av dialekter i OpplandRediger

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  2. ^ «Stortinget: Representanter for Oppland 2017-2021». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017. 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  4. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Oppland

Eksterne lenkerRediger


Koordinater: 61°N 9°Ø