Åpne hovedmenyen
Trøndelag
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterSteinkjer
Areal44 373,3 km²
Befolkning458 744[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerTore O. Sandvik (Ap) (2018)
RegjeringspartierAp, Sp, KrF, SV og MDG
FylkesmannFrank Jenssen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Trøndelag (sørsamisk: Trööndelage) er et fylke og en historisk landsdel i Norge. Trøndelag utgjør den nordligste delen av Sør-Norge. Fylket er også en del av Midt-Norge, selv om denne regionen ikke er klart definert. Trøndelag fylke er en videreføring av det historiske Trondhjems amt som i 1804 ble delt i to amt, senere kalt fylker. De to fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble gjenforent 1. januar 2018.

Trøndelag fylke grenser til fylkene Nordland i nord, Møre og Romsdal i sørvest og Oppland og Hedmark i sør. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige, og i vest ligger kysten mot Norskehavet. Trøndelags største by er Trondheim, som er landets tredje mest folkerike kommune. Trøndelag er Norges nest største fylke i areal og det femte største i folketall med over 450 000 innbyggere. Det meste av befolkningen finnes langs Trondheimsfjorden. En person fra Trøndelag kalles «trønder».

Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». Frostatinget kan trolig spores tilbake til 400-tallet, og i vikingtiden hadde Trøndelag, Nordmøre og Namdalen utviklet et rettsfellesskap. Nidaros bispedømme, tidligere Trondhjems stift, regnes som ett av Norges fem historiske bispedømmer fra kristningen av landet. Erkebispesetet i Nidaros med Nidarosdomen var kirkelig sentrum for hele det utstrakte Norgesveldet. Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele det nordenfjelske Norge, men tilsvarer i dag Trøndelag fylke. Det verdslige motstykket var Trondhjems stiftamt. Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I 2018 ble to fylkene slått sammen igjen. Rindal kommune som før tilhørte Nordmøre i Møre og Romsdal ble en del av Trøndelag fra 1. januar 2019, og fra 1. januar 2020 blir Halsa kommune overført fra samme fylke til Trøndelag, og skal inngå i nye Heim kommune.

Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en stor vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende treforedlings- og smelteverksindustri. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi. Olje- og gassutvinningen utenfor Trøndelagskysten er også betydelig. Verkstedindustrien og rederinæringen i Trøndelag er for en stor del knyttet til havbruk og offshore. Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og forskning, og huser det største lærestedet på landets største universitet, NTNU, og forskningsstiftelsen SINTEF. De har avfødt en mengde teknologibedrifter. Trondheim har også et viktig bank- og forsikringsvesen og kapitalforvaltningsmiljø. Handel og offentlig og privat tjenesteyting er også viktige for sysselsettingen i landsdelen.

Trøndelags hovedflyplass er Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 6, Nordlandsbanen og Dovrebanen krysser fylket nord–sør, mens Europavei 14 og Meråkerbanen går østover til Sverige.

Innhold

BefolkningRediger

8,6 % av Norges befolkning er bosatt i Trøndelag.[når?]

7,3 % av befolkningen er per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 31 321 mennesker. Disse utgjør 5,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 9,1 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[1]

60 % av innbyggerne i Trøndelag bor i Trondheimsregionen (279 234).

De største tettstedene i fylket er Trondheim (183 378[2]) innbyggere), Stjørdalshalsen (13 032), Steinkjer (12 908), Levanger (10 189), Namsos (8 413), Verdalsøra (8 308) og Orkanger (8 204).

EtymologiRediger

Navnet Trøndelag, norrønt Þrǿndalǫg, betydde opprinnelig «trøndernes lovområde». Første ledd er genitiv flertall av folkenavnet þrǿndr, «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet þróask, «vokse» (med den samme roten som i «trives»),[3] og altså kan oversettes som «de sterke, fruktbare».[4]

DialektRediger

Trøndersk dialekt har noen særegne og gjenkjennelige trekk. Den karakteriseres blant annet av kutting av de fleste vokalendelser (apokope) i historiske langstavingsord. Trøndersk intonasjon eller tonefall kjennetegnes ved relativ balanse mellom trykktunge og trykklette stavelser, i motsetning til lavtonedialektene på Østlandet og høytonedialektene i Nord-Norge og på Vestlandet.[5]

I dette langstrakte fylket er det flere utpregede dialekter: namdalsdialekt, fosenmål, trondheimsmål, rørosing, innherredsbygg, gauldalsdialekt, orkdaling og andre. Utenfor dagens trøndelagsfylke inkluderer trønderdialektene nordmøring på Nordmøre i Møre og Romsdal, bindaling i Bindal kommune i Nordland fylke, frostviksmål i Strömsunds kommun i Jämtlands län og härjedalsmål i Härjedalens kommun i Jämtlands län. Elgå i Engerdal kommune i Hedmark har tradisjonelt rørosdialekt. Dialekten i Kvikne i Tynset kommune i Hedmark klassifiseres også oftest som trønder.[trenger referanse]

Trøndelags geografiRediger

 
Namsos (2005)

Trøndelag består av fire – eller egentlig seks – geografiske områder[6]:

  1. Trondheimsfjorden, med dalene og elvene som sogner til fjorden
  2. Namsens nedbørsområde, som delvis tilsvarer det tidligere fogderiet Namdalen
  3. Trøndelagskysten og øyene utenfor, fra Trondheimsleia mellom Hemne og Hitra sør til Vikna og Leka i nord.
  4. Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørsfelt.

I Trøndelag finnes store skogområder og vassdrag. Orkla, Gaula, Stjørdalselva og Verdalselva renner alle ut i Trondheimsfjorden. Det største vassdraget, Namsen renner derimot rett ut i Namsenfjorden. Vassdragene har sitt utspring fra de høyereliggende fjellområder, og nedbørsfeltene ligger opp mot 900 meter over havet. Elvene faller raskt ned mot lavlandet der de har slake, meandrerende elveløp.

De østlige delene mot svenskegrensen ligger fjellområdene i Sylene, og områdene i sør og vest bærer preg av fjell- og høyereliggende terreng i Trollheimen, Dovrefjell, Gauldalsvidda og Rørosvidda. Det er også større fjellområder på Fosenhalvøya, og mellom Gauldal og Selbu/Tydal er det ganske høye fjell.

Ellers finnes store jernrike myrområder i de indre delene av landsdelen. Brede dalfører er spesielt karakteristiske for landsdelen. Disse finnes det flere av, de mektigste i sør er Gauldalen og Orkladalen og i nord Stjørdalen, Verdal, Ogndal, og Namdal. I områdene rundt Trondheimsfjorden fins noen av landets mest fruktbare jordbruksområder. Spesielt halvøya Frosta kan skryte av gunstig klima for jordbruk. Frosta er vel kjent for sin rike potet- og grønnsaksproduksjon.

Diverse faktaRediger

NæringslivRediger

Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en betydelig vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende industri som Norske Skog Skogn, Holla Metall, Elkem Thamshavn og Washington Mills. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi; de to største oppdrettsselskapene er SalMar og SinkabergHansen, og det finnes en stor service- og rederinæring. Olje- og gassnæringen er også betydelig med Statoils driftsadministrasjon i Stjørdal og forskningssenter på Rotvoll som største oppdragsgivere. Mye av verkstedindustrien i Trøndelag er rettet mot havbruk og offshore, fremfor alt på Verdalsøra og Orkanger.

Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og huser det største lærestedet på landets største universitet, NTNU, og forskningsstiftelsen SINTEF. Mange teknologibedrifter innen bransjer som IT, olje og gass, mekanisk produksjon og produktutvikling, energi og miljø, helse, martime og marine næringer, og teknisk konsulentvirksomhet har sitt utspring fra disse miljøene, hvorav rundt 170 fortsatt var aktive i Trondheimsregionen i 2018, blant dem Nordic Semiconductor, Autronica, Q-Free, Kongsberg Seatex og Powel. Til sammen var det rundt 750 teknologibedrifter med over 12 000 ansatte i Trondheimsregionen.[7]

Varehandel, med Reitangruppen som største aktør, og offentlig og privat tjenesteyting har stor betydning for sysselsettingen.

Militær aktivitet angår for en stor del Ørland flystasjon og Værnes garnison samt Luftkrigsskolen i Trondheim.

Trøndelag har en verdiskapning på 103 mrd kroner i året (2006),[8] 7,4 % av Norges totale verdiskapning.[9] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 284 986 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336 667 kroner (2006).[10]

HistorieRediger

 
Kart over fylkene i Trøndelag

I jernalderen var Trøndelag oppdelt i flere fylker, av norrønt «fylki» som har en dobbel betydning, folk og hær. Gjennom lang tid utviklet det seg et rettsfellesskap gjennom sameksistens, men sikkert også kamp. I vikingtiden (ca. 850–1050) var Trøndelag oppdelt i åtte fylker: Skøynafylke, Øynafylke, Verdølafylke, Sparbyggjafylke, Stiordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, som sammen med Nordmørafylki (Nordmøre), valgmannsdistriktet Oppdal og Namdalen hadde én felles lov – Frostatingsloven og ett felles ting Frostating.[trenger referanse]

Tingene gav samfunnet et preg av å være statlig med indre landefred – i motsetning til rene ættesamfunn. Da Harald Hårfagre inntok Trøndelag, så var det uten annen kamp enn mord på en stormann, og når Olav Tryggvason fikk drept helten Jarnskjegge fra Ørlandet under «blotet på Mære», så brøt det ikke ut borgerkrig. Imidlertid ble konflikten løst som erstatningssak på tinget.[11] Hovedtinget i Trøndelag var Frostatinget, kalt slik fordi det hadde sete på «Loktu/Logtun» på Frosta.

I perioden etter Håkon Grjotgardsson (838900) ble Trøndelag kontrollert av ladejarlene. Med sete på Lade i det østlige Trondheim var ladejarlene en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030.

 
Nidarosdomen i Trondheim

Den romersk-katolske periodenRediger

Embetet som erkebiskop i Nidaros ble opprettet i 1154. Han var direkte underlagt paven i Roma (Avignon 1303–1380). Nidaros katedralskole Schola Cathedralis Nidarosiensis ble grunnlagt samtidig i 1153/54.

Fransiskanerne fikk den opprinnelige Olavs-kirken, beliggende utgravd under det gamle rådhuset (Folkebiblioteket).

Det eldste klosteret er "Augustiner" Elgeseter-kloster. Benediktiner-ordenen var imidlertid også tidlig etablert på Nidarholm for munker, derav navnet Munkholmen. Bakke-kloster var nonnekloster for Benediktinerne.

Cistercienser-klosteret Tautra kloster på Frosta, "Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula", klosteret etterfulgte Cistercienser klosteret Munkeby på Levanger.

Nidarosdomen sto ferdig[bør utdypes] i 1320.

Kalmarunionen; Slesvig-Holstein, Danmark, Norge og Sverige (1397–1523)Rediger

Kalmarunionen ble ledet av markgrever innenfor systemet til den tysk-romerske keisermakten. Margrete 1., Erik 1. av Pommern, og Christoffer 1. av Bayern var alle tre markgrever under den tysk-romerske keiseren.

Aslak Bolts jordebok opprettes ca. 1430 etter forbilde fra de Italienske bystater som register med rettslig troverdighet. Det betinget en stat el. som garantist, og det var Erkebispesetet i Nidaros. Derfor var det bla. maktpåliggende å ha aksept for egen mynt.

I 1444 gikk Erkebiskopen mot riksrådets flertall inn for "vinterligge" for Hanseatene i Bergen. Erkebispesetets skatteinntekter fra de nordlige landsdelene ble for en stor del betalt i fisk, og beslutningen medførte sikker inntekt i valuta. Beslutningen var ikke populær fordi Lybeckerne (Hanseatene) var oppfattet som selve arvefienden av oldenburgerne.

Utover 1400-tallet styrkes Danmarks stilling vesentlig og etter 1450 – konsolideres stillingen som den sterkere part i unionen. Den danske konge leder an først i kraft av status som markgreve vasall under den Tysk-Romerske keisermakten.

I 1534 er Steinvikholm slottsfestning på Skatval ferdigbygd. Den brukes som kanselli for riksrådet og etterhvert som tilfluktssted for Erkebiskopen frem til reformasjonen.

Reformasjonen i TrøndelagRediger

Det oppstår et politisk maktkamp hvor adelen med Inger Ottesdotter Rømer (fru Inger til Østrått) som en av frontfigurene, trekkes over på kongemaktens side.

I 1537 ble Benediktinerklosteret på Munkholmen (Nidarholm) på direkte ordre fra general Johan Rantzau skutt i filler, av kanonene på de danske krigsskip som inntar Trondheimsfjorden. Dette innledet de videre krigshandlingene som etterhvert driver den katolske kirke ut av Trondheim for godt, og dermed hele landet. Alle klostre blir stengt. Den katolske kirke var nedkjempet, og makten kunne dermed plukkes som en overmoden frukt. Johan Rantzau hadde selv vært tilstede under Riksdagen i Worms og sett Martin Luther forsvare seg mot den tysk-romerske keiserens tiltale, kilde: "Danmark-Norges historie" bind III.

Den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektson flykter landet , etter at eksiloppholdet på Steinvikholmen heller ikke gir trygghet lenger. Bispen hadde inntil det siste håpet på militær assistanse fra den tysk-romerske keiseren, men forgjeves.

Trøndelag i Danmark-Norge (1537–1660)Rediger

Steinvikholmen brenner i 1542, men blir gjenoppbygd og restaurert som rennessanseslott. Steinvikholmen blir sammen med Erkebispegården oppgradert til residensslott for Kongen og lensherren.

Jemtland og Herjedalen har i likhet med Hålogaland fra gammelt ligget i forbund med Trøndelag. Herjedalen hadde helt siden middelalderen ligget under Nidaros erkebispedømme, og frem til freden i Brømsebro vært en del av Trondhjems len. Jamtland hadde derimot en tid blitt kirkelig underlagt erkebiskopen i Uppsala.

Den Nordiske 7-årskrig (1563–1570) I 1564 under den nordiske syvårskrigen hadde den svenske kongen (Kong Erik XIV) for første gang nådd Trondheim via Jamtland under franskmannen Claude Collart s kommando. Steinvikholmen var under beleiring og svenskene behersket høydedraget over Singsaker ( omtrent der Kristiansten festning er i dag). Felttoget var ikke vellykket og resulterte ikke i noen varig makt. Ved freden i Stettin i 1570 var Jamtland igjen kirkelig underlagt Nidaros.[12]

I 1571 utnevner Fredrik II Ludvik Munk til lensherre over Trøndelag , Jamtland og Herjedalen. Han blir stattholder i 1577, men avsatt etter misnøye fra Trønderske bønder i 1583.

Kalmarkrigen (1611–13) I 1611 hadde riksråd Jens Bjelke iverksatt et felttog mot Jamtland. Felttoget var lite ærerikt for de trønderske styrkene. Troppene var dårlig organisert og det endte med tilbaketrekking.[12]

I 1613 beordret Christian IV at Steinvikholm slott skulle ødelegges.

En ny hærordning ble etablert i 1628. Trondhjemske regiment "De Nordenfjeldske Dragonregimenter", til offiserene ble det importert svenske halvblodshester, øvrige kavaleri ble forsynt med hester fra gårdene.[12]"Nordenfjeldske infanteri regiment"

Hannibalfeiden (1643–45) Trønderske soldater fra de Nordenfjeldske Dragonkompagnier inntok Frøsø skanse i 1644, og ble av jamtene mottatt som befriere. Danmark-Norge sin periode som den førende stormakt i Norden gikk mot slutten. Til tross for militær seier ble Jamtland og Herjedalen sammen med Halland, Gotland og Øsel avgitt til Sverige i 1645 ved freden i Brømsebro.[12]

Røros kobberverk ble etablert i 1644, året etter ble Røros grenseby (se ovenfor under freden i Brømsebro).

Bjelke/Krabbefeiden 1657–1660 Trønderske soldater erobret på nytt Jamtland og Herjedalen i 1657. Erobringen resulterte ikke i noen varig makt på tross av militære seire.

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal og Bohuslän som en følge av freden i Roskilde. Gjenerobringen av Trondhjems len fant sted i 1660, og freden i København stadfestet at regionen igjen var en del av Danmark-Norge.

En skal da huske at 2 000 menn helt ned i 15-årsalderen hadde blitt tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot Polen og Brandenburg.

Kong Karl X Gustav hadde fryktet at trønderne skulle lykkes i å mobilisere mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte Estland, med bakgrunn i tankegangen om "splitt og hersk".

Et betydelig antall trønderske soldater tjenestegjorde allerede før freden i Roskilde i den dansk-norske hæren, som resultat av den svenske tvangsvervingen var et betydelig innhogg i den mannlige delen av befolkningen i landsdelen. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; mange av gårdene hadde ikke nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.

Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet.[13]

En annen direkte effekt av at Trøndelag og Trondheim stadig var utsatt for krigshandlinger var minsket handel over Trondheim, og økt handel over Bergen. Fredrik III tok grep om handelspolitikken, og hanseatene fikk handelsforbud nord for Bergen. Kongemakten tok hånd om norgeshandelen og skatteinntektene herfra, og en betydelig andel ble igjen lagt over de Trondhjemske handelshus.

Skjønt det svenske styret var kortvarig (1658–1660), skulle det vise seg å ha stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. Det svenske styret hadde av flere grunner blitt oppfattet som ugunstig, bl.a. av en vesentlig skatteøkning. Okkupasjonen og gjenerobringen (1660) ble derfor også en slags svenneprøve på Trøndernes "nasjonale sinnelag" – dansk eller svensk.

Samme år som de Nordenfjeldske Dragonregimenter gjenerobret Trøndelag under Jørgen Bjelkes kommando, så gjorde Fredrik III statskupp og innførte kongelig enevelde.

Misnøyen med det svenskestyret i Trøndelag ble ved politisk kløkt utnyttet av Fredrik III, som forsto at trøndernes sinnelag var kritisk i forhold til konserveringen av den norske delen av den eneveldige unionsstaten.

Ove Bjelke deltok i kongehyllingen av Fredrik III i 1661. Begivenheten som er den andre i rekken, fant sted på nyutbygde Akershus festning.

Trøndelag i den eneveldige unionsstaten 1660–1814Rediger

I siste halvdel av 1600-tallet var det stor innvandring til Trøndelag, hovedsakelig fra Slesvig-Holsten. Innvandrerne rekrutterte gjerne handelsstanden i byene, men også til befolkning på bygda. En annen innvandring som skjedde omtrent samtidig var importert arbeidskraft til den tiltakende gruveindustrien i Trøndelag.

Sommeren 1718 hadde kong Carl XII lykkes med å sette opp en helt ny og angrepsklar hærstyrke bestående av styrker fra Viborg, Tavastehus, Åland, Norrbotten samt de Norrlandske og Jamtlandske regimenter; 7000 kavaleri og 3000 infanteri , tilsammen 10 000 tropper under Carl Gustaf Armfeldts ledelse. Felttoget startet i Duved 21. august 1718, målet var å innta Trondheim i løpet av seks uker. Angrepet endte i et tilbaketog for svenskene hvor ca. 3 000 soldater endte sine liv i Tydalsfjellene.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet i Trondheim i 1760, først under navnet "det Throndhiemske selskab"

Trøndelag ble i 1804 delt opp i Søndre Trondhjems amt og Nordre Trondhjems amt.

KulturRediger

Adresseavisen utkommer i Trondheim, og er landets eldste dagsavis.

Fylket har to offentlige teaterhus, Trøndelag Teater i Trondheim og Turnéteatret i Trøndelag med base i Verdal. Andre teaterhus er Teaterhuset Avant Garden i Trondheim.

Studentersamfundet i Trondheim arrangerer kulturfestivalen UKA annethvert år ifra året 1917.

Olavsfestdagene i Trondheim og Norsk revyfestivalHøylandet er blant fylkets største kulturfestivaler.

Fylket er kjent for friluftsteatre eller spel med historiske motiv. Det mest kjente spelet er Spelet om Heilag Olav som framføres på Stiklestad hvert år siden 1954. Dette skildrer Olav Haraldsons siste dager. Andre friluftsspel er Korsvikaspelet som omhandler dramaet rundt Olav Tryggvasons ankomst og Håkon jarls død på Rimol. Olav Engelbrektsson er en friluftsopera-forestilling som spilles hvert år på Steinvikholmen og handler om dramatikken under reformasjonen. Elden som spilles på Røros handler om Karolinernes dødsmarsj i Trøndelag.

Mat og drikkeRediger

Sodd er ofte blitt kalt "nasjonalretten" i Trøndelag, og er en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og kjøtterninger. Til tilbehør serveres gjerne skjenning eller annet flatbrød og ingefærøl.

MusikkRediger

Musikalske tradisjoner står sterkt i Trøndelag, og landsdelen kan skilte med en rekke kjente utøvere av både folkemusikk, rock, klassisk musikk, pop og jazzmusikk. Folkemusikktradisjonen kjennetegnes ved at musikken fra Trøndelag er litt mindre sentimental enn i andre deler av Norge. svært mange av Norges jazzmusikere er fostret på den verdenskjente jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim, og regionen har et unikt klassisk musikkmiljø som evner å samarbeide på tvers av sjangere.

Mest kjent er nok likevel trønderrock. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk eller normalnorsk.

Kjente pop og rockeartister fra Trøndelag inkluderer:

Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er Namsos rockfestival, Råttistock, Risrock, Frøyafestivalen og Steinkjerfestivalen.

Det er også i Trøndelag det som sannsynligvis er verdens lengstlevende pop- og rock konkurranse arrangeres, Trøndersk mesterskap i pop og rock. Arrangementet har blitt holdt uavbrutt siden 1962, og feiret 50-årsjubileum i 2011.

Rock City i Namsos. Kultursenteret skal være et samarbeid mellom Namsos og Trondheim, og inkluderer bl.a. opprettelsen av et nasjonalt rockemuseum. I 2010 åpnet det nasjonale senteret for pop og Rock, Rockheim på Brattøra i Trondheim.

Kjente trønderske klassiske utøvere og komponister inkluderer:

TransportRediger

PolitikkRediger

MyndigheterRediger

Trøndelag fylkeskommune har sete i Steinkjer, der rådmannsfunksjonen er lagt. Ordførerfunksjonen er lagt til Trondheim.[14]

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste politiske organ. Etter valget i 2019 vil fylkestinget bestå av 59 medlemmer.

Fylkeskommunens administrative ledelse består av fylkesrådmann, assisterende fylkesrådmann og fem fylkesdirektører som styrer hver sine fagfelt: utdanning, kultur og folkehelse, plan og næring, samferdsel, samt økonomi og digitalisering.

Stortingsvalget 2013Rediger

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[15] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Namdalen 41,2% 16,3% 3,8% 13,9% 13,5% 3,4% 4,8% 3,0% 61,9% 35,7% +26,2
Inntrøndelag 42,1% 16,9% 3,3% 14,8% 12,7% 3,6% 3,9% 2,8% 62,3% 34,9% +27,3
Trondheim 36,8% 2,6% 7,2% 24,2% 12,5% 3,1% 6,3% 7,5% 46,5% 46,1% +0,4
Uttrøndelag 38,3% 12,4% 3,7% 18,7% 14,2% 4,6% 4,1% 4,0% 54,4% 41,6% +12,7
Fosen 32,3% 12,5% 2,9% 20,3% 17,9% 5,2% 3,6% 5,3% 47,7% 47,0% +0,7

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[16] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nord-Trøndelag 41,9% 16,7% 3,4% 14,5% 12,9% 3,5% 4,1% 2,9% 62,0% 35,0% +27,0
Sør-Trøndelag 36,7% 6,5% 5,7% 22,2% 13,6% 3,7% 5,4% 6,2% 48,9% 44,9% +4,0
Trøndelag 38,3% 9,6% 5,0% 19,9% 13,4% 3,7% 5,0% 5,2% 52,9% 42,0% +10,9
Norge[17] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Trøndelags 15 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[18] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nord-Trøndelag 2 1 0 1 0 0 1 0 3 2 +1
Sør-Trøndelag 4 1 1 2 2 0 0 0 6 4 +2
Trøndelag 6 2 1 3 2 0 1 0 9 6 +3

LokalpolitikkRediger

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 68,5 % av innbyggerne i Trøndelag i en kommune med ordfører fra Arbeiderpartiet (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Sør-Trøndelag fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Nord-Trøndelag fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og har en parlamentaristisk styringsform.

Sammenslåing av fylkeneRediger

27. april 2016 vedtok de to fylkestingene å søke om å slå de to fylkene Nord- og Sør-Trøndelag sammen til ett fylke.[19] Dette ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2016.[20] Trøndelag fylke ble etablert 1. januar 2018 og er Norges nest største i areal og femte største i antall innbyggere.[21]

De 78 representantene som i 2015 ble innvalgt i de to fylkestingene ble automatisk overføres til det det nye fylkestinget fra januar 2018. Fra og med valget i 2019 vil kun 59 medlemmer kunne velges inn i det nye tinget.[22]

 

Distrikter i TrøndelagRediger

Byer og tettstederRediger

 
Melhus (2012)

Tettsteder i TrøndelagRediger

Nedenfor angis de største av de totalt 106 tettstedene i Trøndelag, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018[2](kommune i parentes):

Byer i TrøndelagRediger

Disse 9 stedene har bystatus, Røros har valgt å presentere seg som bergstad.

Kommuner i TrøndelagRediger

Det er 48 kommuner i Trøndelag:

Navn Kart Adm.senter Innbyggere[23] Distrikt Nr.[24]
  Trondheim   Trondheim 193 501 Trondheimsregionen 5001
  Steinkjer   Steinkjer 22 096 Innherred 5004
  Namsos   Namsos 13 078 Namdalen 5005
  Hemne   Kyrksæterøra 4 225 Orkdalsregionen 5011
  Snillfjord   Krokstadøra 987 Orkdalsregionen 5012
  Hitra   Fillan 4 648 Orkdalsregionen 5013
  Frøya   Sistranda 4 962 Orkdalsregionen 5014
  Ørland   Brekstad 5 351 Fosen 5015
  Agdenes   Lensvik 1 684 Orkdalsregionen 5016
  Bjugn   Botngård 4 864 Fosen 5017
  Åfjord   Årnes 3 277 Fosen 5018
  Roan   Roan 953 Fosen 5019
  Osen   Steinsdalen 967 Fosen 5020
  Oppdal   Oppdal 6 970 Orkdalsregionen 5021
  Rennebu   Berkåk 2 541 Gauldalen 5022
  Meldal   Meldal 3 930 Orkdalsregionen 5023
  Orkdal   Orkanger 11 933 Orkdalsregionen 5024
  Røros   Røros 5 663 Gauldalen 5025
  Holtålen   Ålen 2 028 Gauldalen 5026
  Midtre Gauldal   Støren 6 225 Gauldalen 5027
  Melhus   Melhus 16 424 Gauldalen 5028
  Skaun   Børsa 8 142 Orkdalsregionen 5029
  Klæbu   Klæbu 6 094 Trondheimsregionen 5030
  Malvik   Hommelvik 13 958 Trondheimsregionen 5031
  Selbu   Mebond 4 093 Stjørdalen 5032
  Tydal   Tydal 834 Stjørdalen 5033
  Meråker   Midtbygda 2 469 Stjørdalen 5034
  Stjørdal   Stjørdalshalsen 23 964 Stjørdalen 5035
  Frosta   Frosta 2 616 Stjørdalen 5036
  Levanger   Levanger 20 115 Innherred 5037
  Verdal   Verdalsøra 14 943 Innherred 5038
  Verran   Malm 2 473 Innherred 5039
  Namdalseid   Namdalseid 1 585 Namdalen 5040
  Snåsa   Snåsa 2 094 Namdalen 5041
  Lierne   Sandvika 1 379 Namdalen 5042
  Røyrvik   Røyrvik 474 Namdalen 5043
  Namsskogan   Namsskogan 902 Namdalen 5044
  Grong   Grong 2 400 Namdalen 5045
  Høylandet   Høylandet 1 268 Namdalen 5046
  Overhalla   Ranemsletta 3 845 Namdalen 5047
  Fosnes   Dun 618 Namdalen 5048
  Flatanger   Lauvsnes 1 105 Namdalen 5049
  Vikna   Rørvik 4 492 Namdalen 5050
  Nærøy   Kolvereid 5 117 Namdalen 5051
  Leka   Leknes 582 Namdalen 5052
  Inderøy   Straumen 6 785 Innherred 5053
  Indre Fosen   Årnset 10 090 Fosen 5054
  Rindal   Rindal 2 026 Orkdalsregionen 5061
  Trøndelag   Steinkjer 454 596 Trøndelag 50

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011
  2. ^ a b «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  3. ^ Peterson, Lena. 2007. Nordiskt runnamnslexikon. Femte, reviderade utgåvan. P. 237
  4. ^ Trondheim byleksikon Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine. /
  5. ^ Fintoft ... [et al.]: «Toneme patterns in Norwegian dialects», i Nordic prisody : papers from a symposium, Lund : Dept.of linguistics Lund Univ., 1978.
  6. ^ Trøndelag i Store norske leksikon
  7. ^ Bævre, Ann Iren (24. januar 2019). «Nærmer seg målet om 1000 teknoselskaper». Adresseavisen. Besøkt 3. mai 2019.  (Abonnement påkrevet)
  8. ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  9. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
  10. ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  11. ^ kilde: Snorre; Harald Hårfagres saga og Olav Trygvasons saga.
  12. ^ a b c d kildemateriale fra Rustkammerets samling
  13. ^ Alsaker, Kinn; Sognnes, Kalle; Stenvik, Lars; Skevik, Olav & Røskaft, Merete (2005). Trøndelags historie; bind 2. 1350–1850. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 8251920019. 
  14. ^ [1]
  15. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  16. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  17. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  18. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke
  19. ^ Magnus Okstad. «Nå blir Trøndelag samlet til ett rike». www.fosna-folket.no. Besøkt 27. april 2016. 
  20. ^ «Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet.». Adresseavisen. 8. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016. 
  21. ^ NRK. «Stortinget sier ja til ett Trøndelag». NRK. Besøkt 9. juni 2016. 
  22. ^ «Politisk ledelse - Trøndelag Fylkeskommune». Trøndelag Fylkeskommune. Besøkt 24. november 2017. 
  23. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2018). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  24. ^ Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement. «Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke» (PDF). 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger