Åpne hovedmenyen
For dalføret, se Romsdalen.
Romsdal uthevet i rødt.

Romsdal er et distrikt i den midtre delen Møre og Romsdal fylke, mellom Sunnmøre i sørvest og Nordmøre i nordøst. Distriktet omfatter 8 kommuner med til sammen 60 527 innbyggere[1] og 3 808 km²[2] som utgjør 22,6 % av folkemengden og 26,3 % av arealet i fylket.

Folk fra Romsdal kalles romsdalinger og snakker romsdalsdialekt som tilhører gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes på Sunnmøre og i Fjordane. Romsdalsbunaden kommer fra området. De to byene i Romsdal er Molde og Åndalsnes.

Innhold

HistorieRediger

Før sogneinndelingen ble innført på 1100-tallet var Romsdal administrativt inndelt i åttinger: Fanne (omkring Fannefjorden med dagens Molde), Eresfjord, Rødven, Romsdal (Romsdalen og Isfjorden), Voll, Vestnes, Sund (kystområdet med blant annet Fræna) og Våge (øyene i fjordmunningen).[3]

KommunerRediger

Romsdal er inndelt i åtte kommuner:

 
Trollstigvegen i Rauma er en av landets mest populære turistveier.
Nr Geografisk

beliggenhet

Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
1502   Molde Molde 26 900 362,66 Nøytral Torgeir Dahl H
1535   Vestnes Vestnes 6 559 351,98 Nynorsk Geir Inge Lien Sp
1539   Rauma Åndalsnes 7 507 1 502,14 Nøytral Lars Olav Hustad H
1543   Nesset Eidsvåg 2 946 1 046,07 Nynorsk Rolf Jonas Hurlen H
1545   Midsund Midsund 2 049 94,65 Nynorsk Odd Helge Gangstad Sp
1546   Sandøy Steinshamn 1 263 21,42 Nynorsk Oddvar Myklebust Ap
1547   Aukra Aukra 3 557 59,07 Nynorsk Bernhard Riksfjord Ap
1548   Fræna Elnesvågen 9 775 369,73 Nøytral Tove Henøen Sp

Administrative inndelingerRediger

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Romsdal i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[4] og folketall 1. januar 2019.[5]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2019
Aukra 361 467 702 1 019 2 374 3 539
Fræna 1 860 2 180 3 335 5 608 7 016 9 800
Midsund 601 750 1 122 1 634 2 162 2 019
Molde 2 514 2 934 5 010 6 146 12 576 27 001
Nesset 1 642 2 045 3 285 3 548 3 657 2 956
Rauma 2 723 3 306 5 573 6 007 8 100 7 487
Sandøy 324 403 602 1 096 1 935 1 238
Vestnes 1 262 1 521 2 553 3 849 4 905 6 536
Romsdal 11 287 13 606 22 182 28 907 42 725 60 576

TettstederRediger

 
Molde, kjent som "Rosenes by", er fylkeshovedstaden i Møre og Romsdal. Her med utsikt fra Varden over byen og Romsdalsfjorden.
 
Åndalsnes i Rauma fikk bystatus i 1996. Her med Romsdalshornet og Trolltindan i bakgrunnen.

Tettsteder i Romsdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[6]

ByerRediger

Molde fikk bystatus første gang som ladested i 1614, og ble oppgradert til kjøpstad i 1742. Åndalsnes fikk bystatus av kommunen i 1996.

PolitikkRediger

Stortingsvalget 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Romsdal:[7]

Parti Stemmetall % Endring
Høyre 9 919 29,4  
Fremskrittspartiet 7 224 21,4  2,3
Arbeiderpartiet 6 115 18,1  3,3
Senterpartiet 3 782 11,2  2,0
Kristelig Folkeparti 1 887 5,6  3,1
Sosialistisk Venstreparti 1 802 5,3  2,1
Venstre 1 113 3,3  2,4
Miljøpartiet De Grønne 846 2,5  1,0
Rødt 311 0,9  0,4
Andre partier 703 2,1  0,7
Blanke stemmer 172 - -
Valgdeltagelse 33 874 77,3  1,2
Antall med stemmerett 43 839 - -

Stortingsvalget 2013Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Romsdal:[8]

Parti Stemmetall %
Høyre 9 679 29,4
Arbeiderpartiet 7 056 21,4
Fremskrittspartiet 6 284 19,1
Senterpartiet 3 017 9,2
Kristelig Folkeparti 2 856 8,7
Venstre 1 864 5,7
Sosialistisk Venstreparti 1 045 3,2
Miljøpartiet De Grønne 506 1,5
De Kristne 284 0,9
Rødt 161 0,5
Piratpartiet 98 0,3
Kystpartiet 42 0,1
Demokratene i Norge 29 0,1
Blanke stemmer 113 -
Valgdeltagelse 33 034 76,1
Antall med stemmerett 43 398 -

Stortingsvalgene 1906-1918Rediger

Romsdal var 3. valgkrets valgkrets av Romsdals amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[9] Romsdal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Romsdal bestod av herredene Vestnes, Sylte, Eid, Vold/Voll, Grytten, Hen, Veø/Veøy, Eresfjord og Vistdalen, Nesset, Bolsø/Bolsøy, Akerø/Aukra til 1915 og Sandø til 1915 med rundt 21 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett. I 1918 ble Aukra og Sandøy overført til Romsdals amts nyopprettede 4. valgkrets, Møre og Rauma. 3. valgkrets hadde da 17 700 innbyggere og 9 500 stemmeberettigede.[10][11]

ValgresultatRediger

Valgår Venstre Høyre og Frisinnede Venstre Avholdspartiet Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[12] 733 32,4% 1 494 46,1%
665
476(V og T)
217
87
29,4%
21,1%
9,6%
3,8%
1 385
354
 
 
42,7%
10,9%
 
 
1909[13] 716 25,2% 1 967 59,7% 623 22,0% 1 269 38,5% 591 20,8%
554
138
103
81
30,9%
1912[14] 1 193 35,3% 1 539 51,9% 465
279(R og FV)
22,0% 405 13,7% 217 6,4%
661
296
250
19,6%
8,8%
7,4%
988
 
 
33,3%
 
 
1915[15] 2 083 55,4% 592 15,8%
904
146
27,9%
1918[16] 1 601(V og L) 44,6% 2 754 52,6% 88 2,5% 454 12,6%
1 441 40,1% 2 471 47,2%

StortingsrepresentanterRediger

Periode RepresentantLars Ottestad Parti Vararepresentant
1907–1909 Kaptein Ole Beyer Høstmark, Bolsø Venstre Lensmann O. H. Holm
1910–1912 Kaptein Ole Beyer Høstmark, Bolsø Venstre Gårdbruker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø
1913–1915 Høyesterettsadvokat Birger Stuevold-Hansen, Bolsø Venstre Gårdbruker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø
1916–1918 Gårdbruker og fisker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø Venstre Gårdbruker Knut Johnsen Nerheim, Sylte
1919–1921 Fylkesagronom Olav Eysteinson Fjærli, Bolsøy Venstre Gårdbruker Lars Ottestad, Veøy

Noen kjente romsdalingerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Folkemengde og befolkningsendringer». ssb.no (norsk nynorsk). 20. november 2018. Besøkt 20. november 2018. 
  2. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  3. ^ Hansen, Margareth (2014). Fire kirkesteder i Romsdal. Bergen: Universitetet i Bergen. 
  4. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  6. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  7. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - resultater for kommuner i Romsdal i Møre og Romsdal
  8. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Møre og Romsdal Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.
  9. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  10. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  11. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  12. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  14. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenkerRediger